Innerdalstårnet ++ (02.09.2017)  

Det er alltid spennende å ta turen fra Sunnmøre til Innerdalen. Denne gangen var jomfrua-Lukkedal sin første tur inn i helligdommen i tillegg. Rusleturen innover gikk kjapt, vi tok til og med igjen et par karer som skulle klatre Fugleeggen dagen etter.

Etter en kjapp tur innom Renndølsetra for å si hei til Tone og Eystein valgte å slå opp teltet 100 meter etter broa over elva. Her er det en flott teltplass med plass til en del telt.

Vi tok også turen innom Innerdalshytta og tok ei pils i peisestua. Her var det et femtitalls damer fra Trøndelagen som hadde inlosjert seg. De skulle prøve seg på tårnet dagen etter. Til tross for god stemning og at Ole allerede hadde rukket å nevne at han er rektor med betydelig klatreerfaring, valgte vi å trekke oss tilbake til teltet. Her ble det noen pils og litt whiskey før vi slukket lyset for kvelden.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

For å unngå eventuelle horder opp Nordvesteggen startet vi som vanlig tidlig. Ikke en sjel å se, kun oss og fjellet. Vi valgte å klyve opp ryggen til Lilletårnet. Et par utsatte opptak, men veldig fint nå som det var tørre forhold. Undertegnede fant ut at jeg hadde glemt "klemma" på drikkeposen, så jeg fikk gleden av å ikke ha egen drikke resten av dagen. Lukken var heldigvis i det spandable hjørnet :)

Veggen opp nordvesteggen ser ikke spesielt innbydende ut sett fra Lilletårnet, men med litt peking og diskutering ga det meste av ruta seg greit. Ole tok første taulengde. Null stress og bra oppdrift. Neste lengde var min. Relativt enkel klatring opp til et lite overheng, så luftig ut høyre på gode tak og så opp et dieder med litt delikat klatring. For min del var hele lengden en nytelse. God margin og rutefinning som gikk lett. Ole signaliserte for sin del at dette var helt på limiten av menneskelig yteevne og måtte ta en liten timeout på cruxet. Tipper det var høyden som var problemet :) Til tross for litt kav på andre lengde mannet Ole seg opp og ledet tredje. Det tok sin tid, men han kom seg opp i god stil. Fjerde og femte lengde slo jeg sammen. Ikke mye å si om dem. Stort sett enkle opptak.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

På toppen var det full bonanza. Folk sang nasjonalsangen og var generelt sett i strålende humør. Vi tok en god pause her. Nedover til skaret prøvde vi å gå effektivt, men det førte antagelig til at noen av de andre på tur fikk seg en støkk av to karer som tok litt alternative ruter.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Biten opp til Tårnfjell overasket oss. Her hadde vi lest at oldemødre og tynnkledde damer i tights hadde løpt opp uten noe stress. For oss fortonte det seg som livsfarlig og vi brukte tau et parti. Løst fjell og våt mosekrimping med fatalt fallpotensiale innbyr ikke til kliving for vår del.

Stykket over til Såtbakkollen (Tåga) var lengre og stedvis mer krevende enn vi hadde sett for oss, men alt i alt, utrolig fin.

Begge to begynte å kjenne det litt nå og det var ikke til å stikke under en stol at sekkene med klatreutstyr etterhvert kjentes på skuldrene. Selv om vi hadde rasjonert drikken, var vi vel tomme på dette tidspunktet. En liten dam på en stein ble grådig supet i oss.

© Odd Arne Maridal

Vi brøt ned i Navardalen i det første markerte skaret etter toppen. Navardalen var utrolig fin å gå ut. Nedstigningen mot Innerdalen var dog et lite helvete, med stup, fosser og bukkemark. Vel nede i Innerdalen var det stusselig å rusle utover den myrbefengte dalen. Da vi kom til teltet hadde det blitt mørkt. Til tross for møre kropper gikk det kjapt nedigjen til bilen. Det fristet å rekke en ferge på molde rundt midnatt, slik at vi slapp å vente til neste ferge som gikk et par timer senere.