Lysekammen - tilsynelatende ingen enkel vei til denne toppen (06.08.2014)

Det var ikke all verden med rapporter å grave i, da denne toppen skulle planlegges, men jeg gikk for alternativet til imp0z (Bobby Helleland) som følger den merka t-stien i retning Nilsebu, og som etter ca 6 km, etter passering av Indra Brudlitjørna svinger av mot toppen.

Hadde overnatta på Lysebotn camping, hvor det overrasket meg at det også lå en t-hytte like ved siden av. Kjørte på smal vei opp til stistart, som var godt skiltet, og ca 80 m til, der det var en fin p-lomme på gresset. Det var en del skyer og tåkebanker, men meldingene for dagen var svært gode - så jeg gikk for dem!

Bratt opp i dampende varm skog på bred, men steinete sti. Snart flatet det ut noe, og noen forskremte sauer stakk vekk fra stien da jeg kom i moderat tempo med stavene mine. Tok en kjapp frokost etter rundt tre kvarter ved en bekk innerst i denne frodige dalen NV for Jenafjellet.

Nå fortsatte stien noe brattere opp et trangt gjel øst for den lille elva, men det var langt fra noen flat og grei sti å følge, og ryddinga ble markert dårligere herfra. Foran den bratte sørveggen på Godliknuten drev lave tåkebanker, som skapte en trolsk stemning her inne:

© Ole-Petter Andersen

Etter et vann med en liten demning ble det mindre vegetasjon, og litt enklere å ta seg fram, samtidig med at utsikten og oversikten økte. På drøyt 650 hm, gps 32 V 368629 6550745, passerte jeg et skiltet stikryss, der man kan ta av til høyre (sør) og følge rødmerking opp til Jenafjell. Jeg lekte med tanken om å prøve meg rett nordover herfra, for å spare en omvei til toppen, men samtidig hadde jeg respekt for terrenget her, som er svært kupert med stupbratte skrenter, og ofte umulig å lese ut av kartet om det er framkommelig eller ikke, så det ble med tanken.

Ikke den letteste t-stien å gå, akkurat
Det skulle imidlertid vise seg at t-stien heller ikke var av det aller letteste slaget, faktisk ventet flere sva- og klyve-punkter som på vått føre fort kan bli ganske så utfordrende. Dette tror jeg er den teknisk sett tøffeste t-stien jeg noensinne har gått. Bare moro, nå som sola kom fram, men til informasjon for andre...

Stien flatet så mer ut, og fulgte SØ-bredden av Indra Brudlitjørna. Her trodde jeg det skulle gå fort unna, men den gang ei! Et svært glatt svaparti som gikk rett ned i innsjøen måtte krysses på smale gresshyller og tynne sprekker i vått fjell. Her gjelder det å finne veien og følge merkinga! Så bratt ned en grov ur, før det igjen gikk et stykke oppover nord for vannet (Indra Brudlitjerna). Småartig - emn tidkrevende terreng. Så bratt ned igjen, og litt enkel klyving på tørt føre, før jeg fant det for godt å forlate stien - litt for tidlig, skulle det vise seg.

Gps-sporet viser litt knoting på veien her, og det ble en svært bratt og noe utsatt klyving ned til elva, og et hopp over noen steiner som jeg helst ikke ville gjøre motsatt vei. Retursporet mitt i området her anbefales derimot. Enkel kryssing finner sted her: Gps 32 V 370174 6552825 på ca 830 hm. Dette er like sør for vann 831.

Lysekammen
Ved vestenden av nevnte vann (høyde 831m) tok jeg en god pause i sola, og skiftet til joggesko. Hadde også med en mindre sekk, som nå ble tatt i bruk. Stavene ble også lagt igjen her. Da jeg startet opp videre, hadde jeg vært ca tre timer på tur, og regna en drøy time opp til toppen - noe som skulle stemme på en prikk.

Først noen meter NØ for å runde en bratt skrent, før jeg etablerte en nordvestlig retning i en halv kilometer omtrent. Mange små skrenter, bratte sva og "vannhull" som måtte rundes i terrenget her. Da kom jeg til et gjel, som strekker seg fra Kjelkeskartjøra i vest til Kamsvatnet i øst. Problemet her er at skrenten opp mot Lysekammen er loddrett! Men det blir enklere jo lenger østover en holder i gjelet. Jeg tok opp en bratt steinur og kløv opp et noe utsatt sva med våte partier, som jeg helst ikke gikk ned igjen. Antakelig var det litt for tidlig å ta opp her. Tok et bilde fra motsatt høyde på returen seinere, til informasjon:

© Ole-Petter Andersen

På returen fant jeg en varde 200 m lenger øst, som ledet til tålelig passe bratte sva og gresshyller hele veien ned i gjelet. Denne varden var på gps 32 V 370003 6553704 på 920 hm, og er sikkert svært kjekk å ha på gps-en for andre som kommer ned samme vei, særlig i tåke og vått vær. Slik ser dette svaområdet ut sett fra høyden like sør for gjelet (varden med rød sirkel):

© Ole-Petter Andersen

Nå satte jeg opp farta til topps, på passelig bratte sva og med god friksjon. Det var imidlertid lenger opp enn jeg trodde, men jeg nådde varden etter 3:58 på tur - en time fra sekken, frisk gange. Noen andre (3) høyder i nærheten måtte også besøkes, da de virket like høye. Innbyrdes var de akkurat like høye også, men varden sto på høyeste punktet i følge målingene på min gps, med to meters margin.
Videopanorama fra toppen:

Retur-ruta er mindre å fortelle om, da jeg alt har antydet smartere valg enn min vei opp et par steder. Været var nå eventyrlig, og det var bare å kose seg på veien ned. Jeg slo av på farta, og tok flere pauser.

Da jeg nærmet meg bilen, så jeg at jeg kunne klare det på under 8 timer, og køla skikkelig på det siste kvarteret. 7:55 ble det til slutt, med en snarvei fra stien rett ned til bilen de siste 100 meterne. Gps-en var imidlertid helt på villspor dette siste kvarteret, og hadde bare kontakt med tre satellitter, med påfølgende feilmargin på over 100 m. Derfor er denne siste biten slettet...

Etterord
Hva er letteste rute til topps på Lysekammen? Jeg vet ikke, men 500fjell (Sondre Kvambekk) beskriver en kortere variant opp Kjelkeskaret. Det betyr antakelig mindre og dårligere sti, og mer krattkrig i starten. otto (Otto Lund) forteller om at de kjørte opp Stølsdalen, etter å ha leid bomnøkkel. Dette er nok korteste variant, men å leie bomnøkkel er ikke lenger mulig. Jeg sjekket opp dette. Nå må man bestille drosje opp dit, fikk jeg vite! Dette samsvarer med info om Nilsebu på Stavanger Turistforenings nettside.
Tips/kommentarer og andre erfaringer hadde vært artig å få vite om dette!