Julas hardeste pakke! (21.12.2025)

Skrevet av Øyvindbr (Øyvind Brekke)

Kart

Bestigninger	Vestre Kalvehøgde (2208moh)	21.12.2025
Bestigninger	Kalvehøgde Ø2 (2088moh)	21.12.2025

Mørketida er som en godtebutikk

Synes dette bildet passer som åpningsbilde, for på Kalvehøgde er man på et slags takmøne høyt over lavere fjell og etterhvert lavlandet i sør.

Jeg har lenge savnet en tur oppi soletasjen som ofte finnes i Jotunheimen i november og desember når det er grått i lavlandet. Det var spesielt i 2014 det gikk inflasjon i turrapporter fra Kalvehøgde i disse månedene, og jeg misunnelig som eff...!

Jeg var nær sagt som vanlig ikke fornøyd med uttellinga mellom sommer og nyttår i år. Og jeg lot være å sende inn kalenderbestilling til Foto Knutsen i tide til jul fordi jeg manglet desemberbildet. Det skulle denne turen bøte på... Mørketida er som en godtebutikk for den som evner å være positivt innstilt til den. Glad jeg har det i meg og ikke bare ønsker å krype i hi fra det hele. Mørketida er et fargesprakende eventyr oppi storfjellet når været spiller på lag!

Det ble litt stusselig start på turen siden Morten våkna med forkjølelse. Med hver vår bil kjørte vi grytidlig fra Veslebu og var klare på Valdresflya sånn cirka under grålysningen.

Det gikk av naturlige grunner svært sakte med Morten. I grunn har det gått svært sakte med én av oss de tre siste gangene her fra flya og innover. I april 2024 var det jeg som hadde min årlige vårslapphet som tar bort alt jeg har av krefter. Denne desembermåneden hadde jeg derimot stått imot og holdt alle obligatoriske smitteframstøt fra jobbsmittepølen på en armlengdes avstand, akkurat som når man i boksing jabber med venstrehånda så motstander frustreres og ikke kommer til med kampplanen sin. Så jeg var i helt grei form. Og det var herlig å merke at det gradvis lysnet av dag over fly og fjell.

Siden tempoet på oss var forskjellig så lurte jeg iblant på om jeg skulle vente ofte eller om jeg skulle gå noen lengre strekk og heller ha tilsvarende lange pauser. Etterhvert mistet vi hverandre av syne av den grunn. Jeg gikk tilbake for å sjekke hvor Morten var blitt av på ca 1700 moh, men så han ikke. Kanskje kunne jeg avansere litt bortover flatene.

I det jeg nærmet meg tjern 1798 så jeg en skikkelse i det fjerne lenger nord. Jeg antok at dette var Morten siden jeg ikke hadde festet meg ved klesfargene hans. Fælt så sprek han hadde blitt nå da... Jeg gikk på for å om mulig "avskjære" han ved vannet. Men han hadde et lite forsprang og nådde vannet før meg. Da han stoppet opp like overfor vannet oppdaget jeg at det slettes ikke var Morten...

Etter litt prat forsvant mannen i rød overdel videre oppover mens jeg speidet etter Morten. Men jeg så ingen. Godt gjort skulle det i ettertid vise seg... Jeg tenkte at jeg snart måtte sende en melding, siden han hadde sagt at jeg bare kunne fortsette alene om jeg ville, men jeg hadde ikke svart bekreftende på dette, så det hele føltes veldig dumt nå. Men høyda lokket og dro, så meldinga kunne vel sendes fra oppe på platået kanskje. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg tok igjen mannen der oppe, men jeg holdt vel den nye distansen mellom oss hele veien opp til han tok ei pause før stigningen opp mot Kalvehøgde Ø2. Nå lurte han på hvem jeg kunne være og om jeg var Peakbook-medlem. Jeg presenterte meg og lurte på om han også var en peakbooker. Det kunne han bekrefte. Hvem er det som har flest bestigninger av Vestre Kalvehøgde her inne spurte han... Selveste eks-Tiurjegeren som nå er PeakFloyd altså! Så artig å treffe den karen!!
Fikk sendt varsel til Morten på Messenger om dette...

Etter en hyggelig oppklaringsprat så fortsatte ferden videre. Og jeg endte med å bli med på hans valg av rute, for han var det Vestre Kalvehøgde som gjaldt, så planen hans var å styre unna de andre toppene og heller velge søkket eller bollen innunder Austre Kalvehøgde. Joda, jeg har jo vært flere ganger på Austre enn på Vestre, så det var ikke så nøye for meg akkurat i dag. Og da fikk jeg en ny ruteopplevelse. Tross mangel på den alltid svimlende råe utsikten i det man kommer over Mugnekanten eller hva jeg skal kalle det så var det svært så snø- og lysestetisk her nede i bollen under østtoppen. Som ellers i Jotunheimen var fjellet pyntet til jul med tanke på eventuelle kalenderbilder.

Vi tok ei matpause der nede før vi ruslet videre. Jeg husker den siste biten opp mot Vestre som overraskende lang og var derfor innstilt på langvarig slit og var dømt til å bli overrasket over hvor raskt vi plutselig var på toppen. Jeg fikk æren av å gå først, og skremte PeakFloyd ved å virke for ivrig på kanten av toppvarden, men jeg er veldig klar over kløfta før platået bak denne igjen.

For et syn som møtte oss her på toppen!!!
Jeg har med jevne mellomrom sett bilder av totalt snøplastrede storstup, men aldri i virkeligheten. Nå fikk jeg se det i virkeligheten for første gang, og derfor fikk den velkjente utsikten fra Vestre Kalvehøgde en helt ny dimensjon. Dette var helt rått, men å kalle noe rått er jo så oppbrukt. "Æææ rått ass!!" Gjerne med knirkestemme... Nei det var utenomjordisk smellvakkert! Heldigvis er jo Jotunheimen jordisk sånn at den kan oppleves av oss vanlig dødelige, men det finnes en overjordisk illusjon likevel. Jeg har filosofert mye - på grensen til det smertefulle - de siste par åra over at snø, snødekte fjell, evige snøfjell og isbreer, alt dette råestetiske vinterlandskapet, det er kun en illusjon! Ved et ekkelt knips fra råtten klimamodernisme så blir det borte eller i beste fall redusert. Det er kun sminke... Det eneste som er ekte er svart, grått og brunt fjell. Men jeg har slått meg til ro med at det vel er her magien ligger... Det skal jo være overjordisk, og magi er ikke reelt. Storfjell i megavinterdrakt er magi! Midlertidig er det likevel faktisk helt reelt også. Og jeg elsker det!

Den forhenværende Tiurjegeren følte tida etterhvert var inne for å vende nesa hjemover. Etter litt hyggelig prat, blant annet om felles drømmer i Lyngsalpene, tok vi farvel og han rant forsiktig nedover mens jeg ble stående og betrakte landskapet. Så begynte jeg på en ny melding til Morten, men oppdaget plutselig en person på vei oppover mot meg. Kunne det være han da? Ja selvsagt var det det!! Trodde du at en syk Morten ville gi seg?? Hvor har du det fra, du har jo snart 21 års erfaring med at den seige karen der aldri gir opp!

Vi fikk avklart ting og fortsatte å nyte utsikten mens Morten knipset sine bilder. Veldig bra vi kom oss til toppen begge to! Og Morten kunne fortelle at han hadde ropt på meg og vært veldig synlig ved det nevnte vannet der jeg oppdaget PeakFloyd. Men jeg var ikke mulig å få kontakt med. Og jeg på min side var så blind at jeg aldri så Morten der. Ja sånn kan det gå når man er en Øyvind...

Det ble til at Morten knipset endel bilder med meg på. Etterhvert var tida inne for returen. Og selv om gromutsikten måtte forlates så var det fortsatt en lang og vakker tur vi hadde foran oss. Det er den takmøne-følelsen man får her langs Jotunheimens sør/sørøst-grense med lavere fjell og etterhvert selve lavlandet i sør. Og med lav desembersol med fargespillet det innebærer når vinterlandskapet er komplett. Helt nydelig tross noen skyer. Det var knallvær, og jeg prøver å venne meg av med dette Øyvindværkravet, som i tillegg til min høysensitivitet på området også skyldes sosiale medier og muligheten for å sammenligne med andres bilder. Før den tid var jeg ikke like kresen, da trengte jeg ikke sterilt blå himmel, da var det nok at skyene ikke var så store og at de ikke påvirket landskapets klarhet og skarphet. Jeg vil tilbake dit, for da blir fjell-livet enklere å kose seg med!

Turen tilbake var en sann fryd, og det gjorde meg heller ingenting å få vite at Morten hadde slått meg med antall 2k-topper siden han hadde vært over Mugna og Austre Kalvehøgde. Jeg var for opptatt av og for fornøyd med estetikken i dag til å bry meg om at han selvsagt hadde hatt en litt flottere tur enn meg. Men oppom Ø2 måtte jeg for å få tatt noen få bilder til.
Videre bar det pent og pyntelig tilbake til Valdresflye, enkelt terreng hvor jeg kunne klart meg fint med fjellski istedenfor randoskia jeg brukte.

Nå kunne jula begynne, og den hardeste pakken hadde jeg allerede fått. Ekstra moro at den kom på årets korteste dag!!!

Og til slutt noen bilder tatt av Morten:

Kommentarer

-

1
Nyyydelig!
Skrevet av Fjellsamleren 16.01.2026 14:17

Det ble akkurat en slik tur jeg hadde sett for meg at dere ville få. Herlige bilder! Følelsen av å starte julen med en slik gave er jo ubeskrivelig!
-

1
Hard pakke
Skrevet av PeakFloyd 23.12.2025 17:38

Takk for turen, hyggelig å endelig møte deg. Rakk dere ned til bilen før ble mørkt?
- -
  
  1
  Sv: Hard pakke
  Skrevet av Øyvindbr 05.01.2026 13:23
  
  Så denne først nå... Planer om rapport... Ja veldig hyggelig å møte deg! :) Vi rakk ned før det ble mørkt ja. Og jeg kjørte hjem med et stort glis om munnen.
-

1
God jul!
Skrevet av Olepetter 22.12.2025 14:27

Det gjorde nok godt, ja. Unner deg den! :)
- -
  
  1
  Sv: God jul!
  Skrevet av Øyvindbr 05.01.2026 13:24
  
  Tusen takk, ja det var virkelig hva jeg trengte!!! :)