Hornelen i Bremanger, Europas høyste sjøklippe. (15.07.2025)
Skrevet av Icemann99 (Vidar Gangstad)
| Turtype | Fjelltur |
|---|---|
| Turlengde | 7t 30min |
| Distanse | 13,5km |
| Høydemeter | 1203m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Vestre Hornelen (889moh) | 15.07.2025 13:23 |
|---|---|---|
| Hornelen (858moh) | 15.07.2025 15:29 | |
| Andre besøkte PBE'er | Hornskor p-plass (15moh) | 15.07.2025 10:40 |
Vi tok ferge fra Måløy og hadde en nydelig tur i en varm sommerdag. Denne sommeren har være eksepsjonell varm, med over 30 varmegrader over hele landet. Derfor tok vi turen til vestlandet for å få en fin bris fra havet på turene våre i høyden.. Men når det ikke er noen bris da?? Vel vel, Hornelene var desidert den toppen som fristet mest rundt oss. Og siden alle kjentfolk sa at det var ikke tilrådelig med en så strevsom tur i varmen, ble det selvfølgelig det.
Siden vi var på ferie tok vi oss en 2 timers badepause. Den er ikke med i turtiden, da det ville vært misvisende som turreferanse for andre.
Vi hadde en gåtid på 6,5 time og tilsammen 1 time pause.
Hornelen – fra havbunn til Europas høyeste sjøklippe
Hornelen reiser seg 860 meter rett opp fra fjorden og regnes derfor som Europas høyeste sjøklippe. Fjellet består av gammel havbunn (sandstein fra Devon‑tiden) som for 400 millioner av år siden ble presset sammen under kolossalt trykk. Under denne prosessen ble alle fossiler knust, slik at det i dag bare er steinrester som spor etter urtiden igjen i fjellet.
Men det er merkelig å se slikt fjell ulikt noe annet vi har gått på..
Klare ikke å fatte hvilke krefter som har vært i sving..
Men for å visualisere det, skal det være halvparten av de krefter som presser karbon til å bli til diamant.
Eller mange hundre ganger sterkere enn de industrielle prosesser som presser og former stål.
Hornelen har også en plass i norsk sagatradisjon.
Ifølge fortellingene skal Olav Tryggvason ha klatret opp den stupbratte fjellveggen med skjold på ryggen. På toppen plasserte han skjoldet sitt, og sendte en hirdmann opp for å hente det. Mannen ble sittende fast, og Olav måtte hente ham ned igjen – sammen med skjoldet.
Senere ble Olavsruta via ferrata opp fjellet oppkalt etter denne klatringen. Den er en krevende klatrerute (åpnet i 2023) og før du får klatre den må du først klare den noe lettere Hekseveggen, for å sikre at du er i god nok form til å fullføre Olavsruten.
Hornelen er særegen, storslått og fascinerer de fleste som ser det nedenfra sjøen. De som er spreke nok til å ta en tur opp, vil bli like imponert over utsikten derfra..
Den ene av to T-merkede løyper til toppen starter helt i enden av veien på Hunskår. Første del går i slakt stigende terreng østover omtrent 1 km, svinger så vestover med økende stigning, og til dels bratt terreng. I dette området er det laget en sherpatrapp. Ikke gå denne til ende, men ta av og gå inn på T-merket sti på venstre side på tur opp. Opp til 400 høydemeter kan det til tider være noe vått. Mellom 400 og 500 høydemeter blir stien noe slakere, men stiger så på nytt ganske bratt opp til et vann på ca. 600 moh. Her ved vannet er det vanlig å ta en lengre pause og nyte litt niste. Siste stykket før en kommer opp på platået er det en bratt kneik på ca. 100 høydemeter. Lett og fint terreng i vel en kilometer før stien går bratt ned i Hornelsdalen. Her går den i ur. Her har sherpaene laget en slags vei gjennom ura med å flatlegge steiner. Resten av turen går i svakt stigende steinterreng til den siste bratta (100 høydemeter) før man når toppen av Hornelen – 860 moh. Selv om deler av turen er ganske bratt, er det ingen klatring eller farlige partier. Merket sti er lagt i trygt terreng. Hele Hornelsplatået er oversådd med stein i ulik størrelse. På oppturen kan man nyte utsikt langt nordover på Møre og innover Nordfjorden. Fra toppen har en også god utsikt mot Vingen og sørover Frøysjøen. Turen til toppen vil ta 3–4 timer. Vel oppe bør en sette av tid til å nyte utsikten, og for de som tør, legge seg fram på kanten og se nesten 900 meter ned i fjæresteinene eller på skipstrafikken rett under Hornelen. Det gir garantert et sug i magen.
En plakat nede ved parkeringen, som vi totalt overså på tur opp, gjør alle oppmerksom på sprekken i øverste del av platået. Her var det viktig å holde seg til den merkede traseen og ikke hoppe over. Det er farlig!
Men det så vi ikke før etterpå altså.. æresord..
Kommentarer