Hardhei, Tømmerhei & Bjørfjell - Kragerø (16.03.2025)

Kragerø hadde jeg ikke besøkt på en stund, så i dag bestemte jeg meg for å ta noen kortere turer her lengst sørvest i Telemark. Fint vær var det meldt også, med mye sol og bare litt lettskyet. Og sol var det på morgenen, men det skyet snart over og ble overskyet noen timer innen sola kom tilbake på ettermiddagen.

Noen overraskende var det faktisk mer snø her nede enn hjemme i Lier. Det vil si i selve Lierdalen, hvor det var helt bart. I områdene jeg skulle gå i dag lå det igjen opp mot 10 cm nysnø en del plasser. I tjukkeste skogen og på de bratteste kollene var det mye barmark. Og der hvor sola hadde tatt godt, i sør- og vestvendte skråninger, spesielt. Men det var plussgrader, og skulle bli enda litt varmere utover dagen, så det var også vått noen steder.

Først ut var Bjørfjell (187) og et par ekstra topper. Her kjørte jeg etter hvert mot Dobbe, og parkerte til slutt på Skarvangsveien der det tar av en skogsbilvei like nord for Setertjenn. Siste biten av veien fra Øvre Dobbe og til der jeg parkerte, var snødekt og delvis glatt, og i tillegg begynte veien å gå litt i oppløsning etter vinteren. Det er ikke alltid så gunstig med tanke på min noe sportslige og lave bil, men det gikk helt fint her.

© Nils Haugene

Fra der jeg hadde parkert lå Bjørfjell (187) nesten uforskammet nære. Jeg så at Hardhei (178) hadde en primærfaktor på 96, og for å få litt mer ut av turen, ville jeg gå på den først.

Dermed fulgte jeg Skarvangsveien til å begynne med, innen jeg fortsatte på en traktorvei mot myra Harekjerr. Traktorveien så ut til å være nylig anlagt, og full av kvister som delvis var dekket av nysnø. Dette var en skyggefull plass, så her hadde ikke mye av nysnøen som kom noen dager tidligere smeltet. Borte ved myra lå det også igjen gammel snø, og her tråkket jeg gjennom et par steder så jeg fikk snø oppi skoene.

© Nils Haugene

Etter myra Harekjerr gikk det oppover med vandring i terrenget. Da den første, lille motbakken var unnagjort og terrenget ble slakere, overtok den typiske furuskogen som jeg digger å gå i. Åpen og lettgått skog, med små furuer og stedvis svaberg. Helt herlig! Lyngen var riktignok ganske høy en del steder, og her i nordsiden av åsen lå det igjen noe nysnø. Der snøen lå oppå lyngen hendte det av og til at jeg fikk snø oppi skoene. Det var litt irriterende, så på toppen av Hardhei (178) dro jeg på gamasjene.

Her på Hardhei (178) var det strålende sol og foreløpig mest blå himmel. Noen meter sørvest for toppunktet åpnet skogen seg enda mer, og jeg hadde fri sikt vestover.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Tilbake mot Bjørfjell (187) holdt jeg meg oppå åsen og gikk over Tømmerhei (152), før jeg gikk ned til grusveien i Buslåttdalen. Mest vandring i lyng med litt nysnø her og der på denne etappen. Noe brattere terreng siste biten ned mot Buslåttdalen.

Turens tyngste motbakke kom fra skaret ved Buslåttbråten og opp mot Bjørfjell (187). Opp her var det riktignok helt bart, men det er en ganske bratt åsside med noe svaberg og skrenter. Jeg fant en grei rute opp, og det var egentlig lettere enn fryktet. Noe kvister og buskas må man regne med i en sånn åsside.

Da det ble slakere like før toppen, dukket det faktisk opp en liten sti som jeg fulgte noen meter. Hvor den kom fra vet jeg ikke ...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Like etter at jeg forlot Hardhei (178) forsvant sola, og forble borte resten av turen. Her på toppen av Bjørfjell (187) var det så å si helt overskyet. Jeg tok allikevel en litt lengre pause her med noe mat og drikke før jeg gikk nokså direkte ned mot bilen. Forholdsvis grei nedstigning til parkeringen uten noen særlig bratte partier eller kronglete skog.

© Nils Haugene

Etter denne turen ble det en kort kjøretur tilbake forbi Dobbe, og til utgangspunktet for neste tur, som gikk til bl.a. Bytekollen (142) og Sandknuten (143).