Slingsbys topp (Ytstenestinden) (18.10.2024)

Denne toppen har stått høyt på lista i årevis, og endelig fikk jeg og Marie muligheten. Hadde en liten høstuke på ferie hjemme i Ålesund, og fikk både barnepass og strålende høstvær denne dagen. Det hadde snødd rikelig ukene i forveien og jeg hadde ikke store forventinger på at vi kunne prøve oss på noen bratte topper, men mildvær og vind de foregående dagene sørget allikevel for fine forhold på de litt lavere toppene.

For å rekke hjem i høvelig tid satte vi vekkerklokka på 05:45 og var på plass på parkeringen over Ytre Standal mens det ennå var mørkt. Skimtet så vidt toppen i lyset fra månen og kunne konstatere at stegjerna kunne ligge igjen i bilen. Pakket et lett 30 meters alpintau, et kilesett og et par kammer.

Jeg hadde lastet ned et gpx-spor fra en tidligere peakbook-rapport, og vi fulgte dette sporet oppover. Fulgte noen vage stier i starten, men disse forsvant fort. Bratt og gresskledd terreng oppover mot foten av fjellet, hvor det bratner til. Nå brøt sola over fjella på andre siden av Hjørundfjorden og temperaturen steg raskt. Deilig!

Når fjellet bratnet til traverserte vi et stykke mot høyre (mulig man også kan gå rett opp her) til det åpenbarte seg en ny gresskledd "dal". Fulgte denne oppover helt til bratnet til i toppen. Herfra finnes det flere mulige ruter og renner videre (se bildet nedenfor). Gpx-sporet vi fulgte traverserte herfra et stykke mot venstre, over et svaparti og opp den mest vestre renna. Dette var en grei løsning uten store vanskeligheter, selv om det begynte å bli luftig. Derfra over et litt brattere klyveopptak (mange valgmuligheter her, vi brukte en del tid på å finne enkleste vei her) før vi befant oss i den siste gresskledde "dalen" som ledet mot topp-partiet. Her er det bratt og antagelig ikke noe moro på vått eller isete underlag.

I toppen ventet et luftig, men enkelt og morsomt klyveparti. Når dette var unnagjort så vi toppen. Mellom oss og toppen ventet nå et smalt parti på 10-15 meter, deretter et kort, men temmelig eksponert opptak med gode fot- og håndtak (eventuelt en tilsvarende eksponert skråhylle). Her fant vi det fornuftig å knytte oss inn i tauet, selv om det ikke er teknisk vanskelig.

Nydelig å sitte på toppen og nyte utsikten mot Holtanna, Mohns topp, Bladet, Kolåstinden, fjorden og så videre. Vi sikret løpende ned igjen fra toppen via skråhylla, før vi pakket sammen tauet og returnerte samme vei.