Som naturlig er når en bor i Valdres(?) har det blitt en del turer i området rundt Mugnetind både på ski og til fots. Første gang var en novemberdag i 1998. Været var nydelig, snøen hadde så langt vært ganske tilbakeholden så vi satset på at en fottur ville være ganske problemfritt. Vi parkerte bilen ved broa over Kalvedalsbekken i Rauddalen og begynte turen langsetter veien som var dekket av et tynt hvitt lag med snø. Toppen lyste hvit mot blå himmel og ble behørig fotografert. Vi regnet med at det ville være vanskelig å følge en eventuell sti på grunn av snøen, så vi gikk ganske rakt mot toppen fra Fleinsending (innsjø). Det var stedvis ekkelt å balansere på steiner dekket med et tynt, upålitelig lag snø, men med stor forsiktighet kom vi oss trygt oppover. Vi steingikk Mugna like nedenfor et tjern hvor isen ennå ikke hadde fått festet grepet og fortsatte langs en bekk hvor en og annen varde viste vei. Både på kartet og i terrenget ga veien seg egentlig selv. Rett syd for toppen kom vi til nok et lite vann som var islagt. Etter litt forsiktig prøving tok vi sjansen på å følge den frosne vannkanten i steden for stien som gikk gjennom snødekt steinur.
Bortsett fra et og annet dyrespor var det ingenting som vitnet om at andre mennesker hadde vært her, men så er vel heller ikke november den store sesongen for fotturer i høyfjellet. Været holdt seg desverre ikke, og det skyet etterhvert til. Spisepausen ble gjennomført ved Skavletjernet i all hast i før vi slitne vasset i snøen det siste stykket opp til toppen. På toppen fikk vi en kort stund med sol. Bilder ble tatt og utsikten nytt. Her oppe på toppen var for øvrig vinteren for alvor kommet og det ville ikke vært problemer å gått på ski her oppe. Novembersola dalte raskt og det siste stykket ned til bilen var kvelden allerede i ferd med å avløse dagen. Dette var første og foreløpig siste fotturen til Mugnetind, siden den gang har skiene alltid vært med til toppen.
Kommentarer