Sætertangen og Steinvola (03.11.2022)
Skrevet av Line
Bestigninger | Steinvola (995moh) | 03.11.2022 |
---|---|---|
Sætertangen (1200moh) | 03.11.2022 |
Heftig værmelding i dag med 18-20 sekundmeter vind på toppene og nedbør, og det ble tøft også i høyden. Derimot lettere vær utover dagen.
Jeg kjørte til Kvikne kopperverk og gikk Prestliveien (stengt med bom) til Hanshusvangen. Fulgte en tydelig sti derfra til ca. 1000 moh. der stien løste seg opp i en bekkedal. Før jeg kom så langt vurderte jeg å snu da det pisket regn og sludd vannrett i den kraftige vinden, og jeg begynte allerede å bli nedkjølt. Men plutselig ga nedbøren seg, og bare vinden gjenstod. Den var mer håndterbar alene, og jeg valgte å fortsette oppover myrene i tåka. Gikk meg tilfeldigvis på trig. punktet på 1191 moh., og derfra var det greit til topps. Veldig godt med diger varde og pause fra vinden. Klarte utrolig nok å dra avgårde i stikk motsatt retning i tåka på returen, men skjønte det etter 100 meter, kom meg tilbake til varden og på riktig kurs. Skummelt når det er så flatt og likt overalt. Været letnet litt på returen, men toppen lå i skyene hele dagen.
Kjørte videre til Tunndalen etterpå og valgte å parkere ved elva Tunna da det ikke var bro over, bare et betongdekke med stri vannstrøm, og jeg så ikke bunnen. Det er en gangbru litt lengre opp i elva. Ble noen km ekstra å gå, men nå var været adskillig lettere, bare vinden igjen og mer sikt, faktisk solgløtt. Fulgte Tunndalsveien til det tok av en merket sti til toppen. Fin utsikt.
Jeg kjørte til Kvikne kopperverk og gikk Prestliveien (stengt med bom) til Hanshusvangen. Fulgte en tydelig sti derfra til ca. 1000 moh. der stien løste seg opp i en bekkedal. Før jeg kom så langt vurderte jeg å snu da det pisket regn og sludd vannrett i den kraftige vinden, og jeg begynte allerede å bli nedkjølt. Men plutselig ga nedbøren seg, og bare vinden gjenstod. Den var mer håndterbar alene, og jeg valgte å fortsette oppover myrene i tåka. Gikk meg tilfeldigvis på trig. punktet på 1191 moh., og derfra var det greit til topps. Veldig godt med diger varde og pause fra vinden. Klarte utrolig nok å dra avgårde i stikk motsatt retning i tåka på returen, men skjønte det etter 100 meter, kom meg tilbake til varden og på riktig kurs. Skummelt når det er så flatt og likt overalt. Været letnet litt på returen, men toppen lå i skyene hele dagen.
Kjørte videre til Tunndalen etterpå og valgte å parkere ved elva Tunna da det ikke var bro over, bare et betongdekke med stri vannstrøm, og jeg så ikke bunnen. Det er en gangbru litt lengre opp i elva. Ble noen km ekstra å gå, men nå var været adskillig lettere, bare vinden igjen og mer sikt, faktisk solgløtt. Fulgte Tunndalsveien til det tok av en merket sti til toppen. Fin utsikt.
Kommentarer