Kyrkjenuten og Indrejordsnuten (28.08.2021)

© Olga Marie Torsvik

© Olga Marie Torsvik

© Olga Marie Torsvik

© Olga Marie Torsvik

Kyrkjenuten! Den har jeg sett på i flere år, men det har vært for lite tid, for dårlig vær, for usikkert om det var greit å finne frem, osv osv. Så nesten samtlige kommunetopper i Rogaland har blitt beseiret før denne.

Så! Ferien 2021 kom, været oppførte seg fint, turen var planlagt og - minsta ble påkjørt og havna på sykehus. Kyrkjenuten utgikk.
Sommerferien gikk, pasienten ble bedre, været holdt seg, og turgåer etter turgåer meldte om nydelige forhold i fjellet.

Ny helg ble planlagt, torsdagen kom og mannen fikk koronavaksina (åh-åooo), kjørte på med paracet og tidlig leggetid. Feber og pjusk fredag, skal-skal ikke, det er langt fra Sandnes til Sauda når man ikke er i form, og enda lenger til Kyrkjenuten.
Vi kjører, vi prøver, hvis ikke så blir det ikke i år. 1602 moh er værutsatt og høsten kommer fort. Og hvem vet hva slags vær vi vestlendinger blir velsignet med neste år.

Når vi kom til Sauda var ønsket å finne en campsite i nærheten av stistart, sette opp telt og la teltet stå til søndag. Det fineste stedet ved vannet var allerede kuppa av en bobil, og ellers var det mye hytter i området. Vi kjørte Slettedalsvegen til endes og så litt tilbake, fant en fin plass, satte opp teltet, og halvparten av turfølget spiste middag (den andre halvparten var riiimelig dårlig på dette tidspunktet og gikk rett og la seg). Det er alltid godt å krype ned i soveposen, spent på neste dag. Denne gangen var jeg spent både på om det ble tur, og hvordan turen eventuelt kom til å bli.

Våkna lørdagen, til sol over Slettedalshavet, en mann som var pigg igjen (yaay hjertehjertesmilefjes), fikk i oss frokost og pakka sekken. Så begynte vi å gå.

For en tur. For et landskap. For en glede <3
Vi tok det rolig oppover, for når det er så mange høydemeter og kilometer som skal forseres så er det greit å porsjonere kreftene litt.

Opp til litt over første platå var det svært godt (gul)merka, de som gikk før oss hadde tydeligvis hatt med seg malekost, for malinga var våt enda. Stien var og nesten som motorvei å regne.
Videre og frem til toppen var det noe merking og en del nødlinger, men greit å ha et kart (eller gpx-track) å følge i tillegg.
Toppen åpenbarte seg ikke før vi var forholdsvis nærme, men vi var (stort sett) ikke i tvil om hvor vi skulle gå.
På vei tilbake gikk vi bortom Indrejordsnuten 1284 moh (også med flott utsikt). Bakken ned fra denne toppen var bratt, skulle nok heller gått den opp enn ned.

Dette er en god tur. Vi gikk 20,3 km, fordelt på 1.243 høydemeter. Klokka viste 46.000 steg når vi kom i teltet igjen. Vi går heller ikke så fort, så timene fyker. Den beste måten å tilbringe en fridag på, rett og slett.
Føret var nydelig, det var kun ett sted med snø og den var fast og fin, et lite vann rett under toppen med is i ennå (akkurat passe til å kjøle seg ned og få et ekstra tøft bilde).
Denne dagen kunne en nok gått med joggesko bare sålen hadde vært god nok.