Travers av Emdalstindane. (23.07.2021)  

Emdalstindane har "stått på blokka" mi sida 90-tallet, og omsider var dagen kommet. Vi fikk lov å parkere på gardstunet på Emdalen, men vi vi blei fråråda å ta ruta rett opp. Det er vanligst å gå opp i dalen for deretter å ta ei av rennene opp på ryggen. Joda, vi visste nok det, men vi hadde ambisjoner om å gå hele ryggen. Vi hadde derfor putta et 15 meters tau og et par kamkiler i sekken.
Vi fulgte vegen forbi låst grind og videre bort til elva, og etter å kryssa denne fant vi etterhvert rødmerka sti på ryggene sørafor. Sett i ettertid hadde det vært vel så bra å parkere ved kraftverket nede ved elva, hvor den merka stien nå trolig starter. Litt for dårlig research og et ikke helt oppdatert kart får dele skylda. Mye blåbær og ei stadig mer varmende sol fulgte oss opp til Framfjørstadsætra, der vi etterhvert forlot stien.

- Følg rygg....

Vi entra ryggen via grassbakker og -hyller og kom greit oppå. Det bratteste partiet høyere opp valgte vi å sikre 10-15 m med hammer, sva og moseopptak (2/3), før ryggen la seg igjen. Deretter blei tauet værende på sekken resten av turen. Ryggen bortover tinderekka bød på en del fin klyving, og artige passasjer. Vi valgte med få unntak å følge eggen, selv om det i partier går an å gå nede i sida. Etter å ha gått over de to toppene sør for ryggen, fant vi etter min mening den beste passasjen ned i Emdalsdalen. Det blei en forfriskende dukkert i Instevatnet før vi fulgte sti hele vegen tilbake, i partier rødmerka. En flott dag i fjellet!