Sierra Bermeja, de Andalusiske sletter etter Edmund metoden (19.07.2015)  

Ulikt Edmund Bakken, en av Kjell Aukrusts mange figurer, som kjørte motorsykkel over «de andaluusjisjske sjletter, da sju», i Nitimen på 60-tallet, tok vi bilen og beina fatt for å heve oss over de samme nevnte slettene.
Den gode Kjell og hans navnebroder Kjell Syversen, som var sammen om å berette om Edmund Bakkens reiseminner fra Europa, hadde nok også satt pris på komforten som en luftavkjølt leiebil kunne gi.
Kanskje hadde han til og med hadde parkert sin Harley Davidson med sidevogn og haiket med oss, selv om veiene over de andalusiske sletter den gang han herjet som verst i Spania, var adskillig bedre enn de smale grusveiene opp i fjellheimen som vi fryktløst tok fatt på.
Vi var på en tur i sørlige Spania og etter noen dager med slaraffenliv på stranda hadde undertegnede fått nok og leide en bil. Vi skulle på sightseeing. Vi dro raskt over sletten og opp i fjellterrenget og gikk oss en liten fjelltur. Det var 37 grader, men turen til toppen gikk greit. Terrenget lignet veldig på midtøsten, bortsett fra at det var godt med turister her og der. Godt oppe på toppen, så vi vestover til Gibraltar og Engelsk territorium.
Dit skulle vi i morgen..
Edmund Bakken, du skulle vært her og sett den flotte utsikten.

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

Etter turen hadde vi bestillt oss et hotell oppe i en fjell landsby. Der var det 5 etasjer som var bygd NED i fjellet, og som vi tenkte holdt en stabil temperatur.
Vi gikk oss en tur rundt landsbyen og rundt omkring i de koselige trange gatene. Havnet tilslutt på torget hvor vi inntok en koselig restaurant med utsikt mot torget. Der samlet innbyggerne seg og 2 konstabler patruljerte akkurat som de 2 i Pippi Langstrømpe filmen.
Maten var perfekt og vi var der til sola gikk ned.
Lite visste vi at natt temperaturen aldri klarte å kjøle ned de 37 grader i skyggen (57 i sola) som varma opp steinen på dagtid.
Så da vi kom på hotellet, var det Vaaarmt nede i fjellet hvor rommet vårt var. 45 grader sto det på gradestokken på rommet. Og veggen (les: fjellveggen) innerst i rommet var så varm at det var ubehagelig å ta på den. Utrolig.
Etter noen søvnløse timer, tok kona en sjefsavgjørelse klokka 03:30 og vi la betalinga i luka ved den låste resepsjonen og reiste tilbake til Estepona ute ved kysten og la oss på det luftavkjølte rommet vårt der. Åååå det var lekkert med 20 grader, føltes kaaldt og godt.
Vi kom oss i seng og sovnet med en gang. Vi skulle opp tidlig for å dra til England og toppen av Gibraltar. Sydligste punkt i Europa visstnok.