Etter tur til Nordvest for Baklifjellet tidligere på dagen ankom jeg Sottjønna p-plass like nordøst for det lille tettstedet Staur. Knut Sverre og jeg var her i slutten av sist november da jeg ville forsøke å få meg en tur på Frosta sin kommunetopp før flyavgang etter vårt 2 dagers mørketids-raid til Trøndelag. Det hadde endt med at vi hadde kjørt oss fast i snøen med febrilsk bokstavelig talt utgraving av leiebil, der vi heldigvis til slutt kom oss løs og rakk flyet til Bergen. Vi hadde vårt fulle hyre med å få bilen kjørbar, og noen kommunetopp i Frosta ble det ikke..
Været i dag var iht kalenderen diametralt motsatt; 24 gr C, og de truende skyene som hadde samlet seg i sørvest i fylket tidligere på dagen så ut til å gå i oppløsning. Jeg startet å rusle opp kjerreveien som fører forbi et lite; antatt nedlagt, gårdsbruk noen hundre meter oppover langs kjerreveien. Forsynte meg av deilige bringebær langs veikanten, og hadde et bedagelig tempo oppover; bena var heller ikke oppsatt på noe særlig over "dorgefart" etter langtur til Snota dagen før. Varmt og godt, og svetten silte. Etter jevn stigning over et flatere myrete parti før det bar opp en bratt ås hvor det et par steder var lagt ut tau, som ikke var nødvendig å ta i bruk på dagens soltørrete knauser. Vel oppe på topplatået igjen våte myrpartier, men ikke lange biten før jeg ankom varde med nasjonalflagget dovent blafrende; Sørvest for Storheia.
Et kort stykke lenger nord lå selve Storheia som ligger i Levanger kommune. Traff flere andre på tur, tydeligvis en relativt hyppig benyttet turtrase dette.
Turens høyeste punkt, Storheia, som ligger i Levanger kommune
Niste og klestørk i den varme solen på Storheia, før ned samme vei og mer spising av bringebær. Var det slik at det til ettermiddagen varslete uværet med styrtregn var avlyst, eller..?
Kommentarer