Storås & Bustingen m/flere - Sandefjord (08.01.2020)
Skrevet av Nils (Nils Haugene)
Startsted | Storås p-lomme (162moh) |
---|---|
Sluttsted | Storås p-lomme (162moh) |
Turtype | Fottur |
Turlengde | 3t 13min |
Distanse | 8,1km |
Høydemeter | 525m |
GPS |
Bestigninger | Storås (284moh) | 08.01.2020 13:27 |
---|---|---|
Spirås (252moh) | 08.01.2020 13:52 | |
Mursteinåsen (215moh) | 08.01.2020 14:28 | |
Bustingen (276moh) | 08.01.2020 14:57 | |
Langevannsåsen (237moh) | 08.01.2020 15:33 | |
Vest for Langvannet (183moh) | 08.01.2020 15:59 | |
Andre besøkte PBE'er | Storås p-lomme (162moh) | 08.01.2020 13:02 |
Pluss 8-9 grader, sol og fint vær da jeg kjørte sørover i gamle Vestfold fylke. Det føltes nesten som våren var i anmarsj, og det var lite som minnet om at vi var tidlig i januar. Det meste av snø var smeltet vekk, og det lå kun igjen noen rester på de mest skyggefulle og kalde plassene. I tillegg var enkelte sideveier fremdeles glatte noen steder.
Jeg parkerte på veiskulderen/p-lomma langs fylkesvei 3172 (Håskenveien) hvor det starter en grusvei i retning Storås (284).
Grusveien jeg fulgte fra start var glatt helt i begynnelsen, men ble isfri da stigningen tok til og veien svingte vestover. Etter det så jeg hverken snø eller is underveis til toppen av Storås. Denne grusveien gikk ikke langt oppover før den sluttet. Deretter sti noen få meter innen jeg svingte oppover i terrenget og fulgte et bekkefar et stykke. Fint og lettgått skogsterreng her. Til slutt opp sørryggen på Storås (284) og bort til det lite markerte toppunktet på denne åsen.
Det var jo nesten litt uforskammet kort opp til Storås (284), så jeg hadde planlagt å utvide turen ved å plukke med noen mindre topper i nærområdet. Så da fortsatte jeg nordover mot Spirås (252).
Fint å rusle nedover nordryggen på Storås, men noe mer uveisom skog ble det i skaret mot Spirås. Dagens bratteste bakke fikk jeg opp sørsiden på Spirås (252). Her gikk det en liten sti i svinger oppover fra steinrøysa i bunnen av skaret. Flatt toppområde på Spirås (252) også, med god utsikt vestover.
Jeg gikk samme vei ned sørsiden på Spirås. Fra bunnen av skaret fortsatte jeg så mot øst og ned til traktorveien i som går i dalsøkket på østsiden av Storås. Frem til nå hadde jeg knapt sett snø, men på denne traktorveien var det skiføre. Vel og merke hvis man hadde smurt med isklister, eller hadde gått med feller... For det var temmelig hardt og glatt dette snølaget.
Da jeg var i dalen omtrent rett øst for toppen av Storås (284), begynte det å helle svakt nedover mot sør. Der forsvant også snøen, og etter dette var det så og si kun barmark å se. Og tilbake til følelsen av vår...
Jeg fulgte traktorveien videre sørover. Da jeg passerte tett innpå Mursteinåsen (215), tok jeg like greit en avstikker opp på denne.
Fra Mursteinåsen ruslet jeg ned til fylkesveien. Etter noen få meter på asfalten, svingte jeg mot vest og fant en sti som gikk oppover mot Bustingen (276). Her var jeg i underkant av 200 meter i luftlinje fra bilen min, men bare halvveis på selve gåturen.
Stien kom snart inn på en av traktorveiene i nordflanken på Bustingen. Her var det et stort hogstfelt, og i tillegg sørget en høyspentlinje for en bred gate i terrenget uten trær. Så i stigningen opp nordsiden på Bustingen var det temmelig åpent. Her fikk jeg dagens beste utsyn.
Stort og flatt toppområde på Bustingen (276), men åpen furuskog. Denne toppen likte jeg godt, men det skyldtes nok mye den lave januarsola som ga et fint lys innimellom furutrærne.
Det gikk en sti oppå det flate topplatået på Bustingen. Denne stien fulgte jeg videre sørover til det begynte å bikke mer nedover igjen. Her på platåets sørligste del var det en litt større varde, og bra utsikt mot sørøst.
Stien jeg hadde fulgt oppå Bustingen (276) så ut til å følge ryggen videre sørover. Jeg svingte nå istedet mer mot sørvest og vandret nedover i skogen til en grusvei. Her i sørvestflanken på Bustingen var det et lite tråkk som forsvant halvveis nedi skråningen.
Grusveien jeg nådde sørøst for Langvannet, var gått noe i oppløsning pga mildværet. Nesten som i vårløsningen dette... Jeg fulgte veien bare et kort stykke før jeg gikk inn i skogen igjen og satt kursen opp mot Langevannsåsen (237). Stiene og traktorveiene som er inntegnet på detaljerte kart her, var delvis borte. Disse var mer eller mindre gjengrodd, og til gjengjeld var skogen ganske tett og mer kronglete å ta seg frem i her. Siste biten opp mot toppen var mye bedre.
På Langevannsåsen (237) begynte det å skumre. Toppen består av et par kuler som er like høye, så jeg ruslet opp på begge. Deretter fortsatte jeg raskt videre nordover i slakt og stort sett lettgått terreng.
På min ferd nordover svingte jeg oppom høyden Vest for Langvannet (183). Toppunktet her var like ved foten av en høyspentmast. Siden jeg nå sto under høyspentlinja, var det fritt for trær og mer utsikt igjen.
Nå ble det raskt mørkere. På himmelen i vest dukket det opp noen lysende nattskyer som skapte en fin stemning her på slutten av turen.
Etter at jeg forlot traseen til høyspentlinja, ble skogen midlertidig tett og kronglete. Men jeg nådde snart en traktorvei som endte ut på fylkesveien. Derfra en kort etappe på asfalt bort til bilen.
Starttidspunkt | 08.01.2020 13:02 (UTC+01:00) |
Sluttidspunkt | 08.01.2020 16:15 (UTC+01:00) |
Totaltid | 3t 12min |
Bevegelsestid | 2t 40min |
Pausetid | 0t 31min |
Snittfart totalt | 2,5km/t |
Snittfart bevegelsestid | 3,0km/t |
Distanse | 8,1km |
Høydemeter | 446m |
Kommentarer