Dag 0 av ferien forløp ikke uten komplikasjoner. Da vi landet i Tromsø like før midnatt 26.07.glimret Bentes koffert med sitt fravær; stuerne på Norwegian hadde latt den bli ståede igjen på Gardermoen. Neste morgen og formiddag gikk derfor med til noen helt nødvendige innkjøp, før vi kjørte i retning planlagt turmål; Leirtinden, kommunetopp i Lenvik kommune. Transportetappen med leiebil var en opplevelse i seg selv i storslått nordnorsk natur, med bl.a gjensyn med flere av høydepunktene på turen til Troms for ganske nøyaktig 2 år tilbake. Vi fant greit fram til Rognli parkering på Østsiden av Tårnvatnet, hvor vi kledde oss om til turklær; omgitt av innpåslitne feite klegg. Fadesen med den ikke ankomne kofferten førte til at vi ikke var i gang med å gå før godt over kl 14; forøvrig på god sti opp frodige enger, etterhvert i typisk høgstaudebjørkeskog; ganske snart temmelig bratt til ca 500 moh, hvor det for en stakket stund flatet noe ut samtidig med at vi passerte skoggrensen. Velfortjent liste på en stein i varmende sol og akkurat passe vind til at insektene holdt seg unna.
Videre igjen bratt, men på god og tørr sti til ca 800 meter, der det bar videre i slakkere terreng, bl.a. over flere avsatser. Flodig og variert planteliv også over skoggrensen.
Fra ca 1000 moh og opp til toppryggen igjen tiltagende bratthet, men enkelt å følge varder og rødmerking. Vi hadde lenge sett noe som så ut som en varde helt til venstre(nord) på toppryggen, men mente begge at denne var klart lavere enn et punkt midt på toppryggen; helt til vi var oppe på den ikke verst brede toppryggen og kunne konstatere at det VAR varden vi hadde sett langt nedenfra.
Utsikten var fabelaktig; i øst dro vi lett kjensel på Hamperokkens umiskjennelige profil, og Jiehkkevarri med breen var også lett å peke ut. Bratt ned på østsiden av Leirtinden hadde Målselva satt av svære avsetninger av løsmasser i et deltaområde som i størrelse kunne gi assosiasjoner til atskillig støre vassdrag.
Utsikt østlig retning med bl.a Lyngsalper i det fjerne
Mot vest dominerte Senja med sine spisse tinder, ikke visste vi på dette tidspunkt at en av de djerveste sådanne var morgendagens turmål Sørøst for Breidtinden..
Den nordnorske solen hadde fortsatt sin svakt fallende bane på vesthimmelen og varmet fortsatt godt på toppen, og med lite vind var det behagelig å innta resten av medbrakt niste på en stor flat stein rett sør for varden.
Det var mange og bratte høydemeter ned igjen, og med Bentes gåstaver liggende igjen et eller annet sted på Gardermoen ble det på slutten vondt for hennes knær. En krokete bjørkekjepp ga litt avlastning de siste hundre høydemetrene ned til bilen; hvor vi ankom varme og svette etter at solen hadde bakt inn i fjellets vestflanke i ettermiddagstimene, etter en solid tur med mange og bratte høydemeter. Her nord er såvisst ikke kommunetoppene på billigsalg; men for en opplevelse å komme opp!
Kommentarer