Travers av Slettmarkpiggen (vest til øst) (08.06.2019)
Skrevet av Kaare_70
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Slettmarkhøe (2190moh) | 08.06.2019 |
|---|---|---|
| Nestnørdre Slettmarkhøe (2086moh) | 08.06.2019 | |
| Nørdre Slettmarkhøe (2071moh) | 08.06.2019 | |
| Slettmarkkampen (2032moh) | 08.06.2019 | |
| Slettmarkpiggen (2164moh) | 08.06.2019 | |
| Slettmarkpiggen Fortoppen (2120moh) | 08.06.2019 |
Dag 1 av pinseturen 2019.
Årets pinsetur ble lagt til lett tilgjengelige Fondsbu, og heldigvis for oss var grusvegen fra Rv. 53 åpnet etter vinterstengning samme dag (vi hadde selvsagt sjekket på forhånd). Vi ankom sent på fredagskvelden og slo opp lavvoen på en høyde i meget makelig avstand fra parkeringsplassen. Værmeldingen var brukbar for første del av lørdagen, mens søndagen stort sett skulle bringe nedbør.
Vi hadde som vanlig med oss ski i takboksen, men fant nokså fort ut at det ville bli lite bruk for dem, i alle fall på lørdagens tur til Slettmarkpiggen. Her hadde vi også tenkt på en opsjon om å traversere videre østover til Slettmarkhø med flere rappeller, og da ville ikke ski være å foretrekke.
Etter utefrokost i brukbart vær, forlot vi lavvoen rundt kl. halv 8. Turen langs Bygdin gikk greit, og vi hadde underholdning av mange fugler i hektisk våraktivitet; enkelte blåstruper, en del sivspurver og et par gjøker for å nevne noe. Nå var været blitt riktig fint, med delvis skyfri himmel, og det var herlig å være på tur! I 9-tiden var vi oppe ved fossen i Høystakka, som bruset voldsomt i vårsmeltingen. Vi var veldig spente på om brua over elva var lagt ut etter vinteren, og det var den heldigvis. Den er nok å betrakte som helårsbru nå, til tross for at den er angitt som sommerbru på kartet.
Vel over Høystakka tok vi oss en pause før vegen gikk videre langs T-stien mot Gjendebu. Vi hadde nå flott utsikt mot toppene i nordvest, med Sjogholstinden og Rauddalsegga dominerende. Etter hvert som vi vant høyde kom det flere og flere topper fram i nord, hvor det tydeligvis var nesten helt skyfritt. Ved vegdelet mot Torfinnsbu tok vi sikte mot den naturlige oppgangen mot Slettmarkkampen i nordøst. Elva fra Uksedalstjørna krysset vi noenlunde greit, og så bar det bratt opp den nevnte oppgangen. Vel oppe på om lag 1700 moh kl. 11:15 ble det en god pause i nydelig vær og ditto utsikt.
Men vi tenkte selvsagt på værmeldingen som hadde varslet tiltykning utpå ettermiddagen, så vi salet på sekkene igjen og fortsatte greit opp bassenget mot dagens første topp. Her var det som ventet, nesten sammenhengende snøfelt. Plutselig endte den brede ryggen på stupkanten mot Slettmarkbreen, og vi fikk virkelig kjenne på godfølelsen med panoramautsikt mot tindene nord for Gjende. Samtidig fikk vi se den dramatiske Piggen på nært hold for første gang, med Slettmarkhø bakenfor. Da var klokka blitt om lag halv ett.
Selve Slettmarkkampen var ikke så spennende, men stupkanten, rundskuet og naboene i øst gjorde den til en skikkelig godbit likevel. Klyvehammeren videre mot Piggen gikk greit usikret på det tørre føret, og vi måtte selvsagt studere den absurde ettroms hybelen nedenfor hammeren. Videre gikk det greit det relativt drøye stykket mot Piggen, over overraskende mange fortopper. Til slutt sto vi på den siste fortoppen med 10m pf, og kunne ta selve Piggen i øyensyn en times tid etter ankomst til Slettmarkkampen. Piggen var virkelig så flott og luftig som vi trodde, men heldigvis snøfri og ganske grei å bestige. Utsikten var også helt ypperlig i godværet, som heldigvis holdt stand. Ikke minst var det spennende utsikt østover der vi tenkte oss videre. Her var det to bratte hammere på minst 50m høyde hver, med en skrånende egg mellom. Heldigvis såg det ut til å være lite snø på eggen, og ikke altfor bratt opp til Slettmarkhø på den andre siden.
De kjappeste av oss var allerede godt igang med å rekognosere for rappellene videre mot Slettmarkhø. Det gikk et ganske skjermet drag ned på sørsiden av Piggen, og her dukket det opp et par rappellfester med brukte slynger. Det var tydeligvis mulig å ta en kort rappell først, og så en lang helt ned til eggen mellom de to hamrene. Vi hadde heldigvis planlagt for lange rappeller ved å ha med to 50m tau, men visste at 25m-rappeller var å foretrekke pga. taudraget.
Førstemann gikk ut i første rappell kl. 13:45, og i andre allerede et drøyt kvarter senere. Ytterligere en halvtime etter var alle nede av 50m-rappellen kl. 14:30. Den høydesterke sistemannen hadde da kløvet ned et stykke og tatt en 25m-rappell i stedet, for å være sikker på å få ned tauet. To av oss valgte å ta en tredje kort rappell før vi var helt nede på eggen, som heldigvis var grei å gå, selv om det var noen snøfelt å passere.
Det hadde grånet til nå, og værvinduet var tydeligvis i ferd med å lukkes, som meteorologene hadde spådd. Førstemann hadde allerede rekognosert for rappellene ned den neste hammeren, og vi måtte i alle fall ha en kort og en lang. Det viste seg at det ble tre korte rappeller i stedet, noe vi valgte både fordi vi fant nok fester og fordi været tetnet fullstendig til, slik at vi ikke såg bunnen. Denne nederste hammeren hadde mer løsgods enn den øverste, og det var ikke fritt for at vi kjente på risikoen ved å være fire mann på veg nedover. Kun en gang ble det løst ut en mindre stein, men heldigvis gikk den klar av oss som var nedenfor.
Det siste festet bestod bl.a. av en gammel bankebolt, som bare fungerte som sekundærsikring. Her gikk førstemann ut kl. 15:45, og en halvtime etter var alle vel nede på trygg grunn i bunnen av skardet. Her fant vi brukbart le for regnet som kom og gikk, og fikk oss litt velfortjent påfyll. Vegen videre mot Slettmarkhø gav seg selv, først grei klyving langs eggen opp fra skardet, så opp en hammer hvor letteste veg gikk noe til høyre, og til slutt på snøfelt til oppunder toppen. Så gjenstod bare litt fast fjell før vi kunne gratulere hverandre med dagens tredje pf≥30m topp ved den beskjedne varden på Slettmarkhø kl. 17.
Dette er en virkelig kremtopp når det gjelder utsikt, både tilbake mot Piggen og mot tinderekka øst for Langedalen, men for oss ble det bare grautskodde denne ettermiddagen. To i følget ville få med seg sekundærtoppen i sør, mens vi andre to ble sittende i vindsekken og forsøke å slappe av, spise og koke oss noe varmt å drikke. Lite ante vi at de andre skulle bli borte i 1 time 40 min, og etter en kald time i vindsekken måtte vi både hoppe og danse for å gjenvinne kontrollen over skjelvende ekstremiteter. Det var nok ikke langt unna null grader her oppe, for det drev tidvis med sludd. Det ble endel vitsing om tidenes kaldeste "VM i venting", og det varte og rakk før vi endelig hørte de andre gjennom skodda. Det viste seg at de hadde hatt en strevsom tur sørover den eksponerte eggen, men heldigvis hadde alt gått bra.
Etter litt næringsinntak var de andre klare for den lange vegen hjem. Vi forlot toppen kl. 19, og la nedturen via de to sekundærtoppene i nord, før vi dreide vestover og fulgte nesten sammenhengende snøfelt ned mot bassenget nedenfor Slettmarkbreen. Etter en ny matpause kl. 20:30 krysset vi bassenget og breelva helt uten problemer, og fant tilbake til T-stien vestenfor Rundtom. Her åpnet himmelens sluser seg fullstendig, og det ble en lang og søkkvåt retur tilbake til lavvoen ved Fondsbu.
Her dumpet vi inn et kvarters tid over midnatt, etter snaue 17 timer og antakelig over 30 km på tur. Det var ingen som orket å lage middag så sent, og etter inntak av leskende væske og raske kalorier sovnet vi fornøyde i posene.
Med vårstemning langs Bygdin, sol og sommer videre mot Slettmarkkampen, sludd og vinter på Slettmarkhø og øsende høstregn på hjemvegen, kunne vi slå fast at dette ble variasjon over de fire årstidene på samme tur!
Kommentarer