Tøttamassivet på langs (15.08.2018)

© Dag Lukkassen

Turen fra Minikraftverket i Narvik til Straumsnes stasjon tok meg 6 timer og 1 minutt (inklusive noe korte spise og drikkepauser). Jeg brukte 2 timer og 17 minutter til Tøttatoppen, noe som jeg trodde var ei ok tid helt til Vegard Johnsen avslørte at persen hans er på 59 minutter (hvordan er det mulig? !!). I Ti på Topps turbeskrivelse anslås det 5 timer opp. Det tipper jeg kanskje er i meste laget, men 4 timer trenger du nok dersom du går i moderat turtempo. For å spare vekt trenger du ikke å ha med vann på turen, men det kan være smart å fylle vannflaska i elva som renner ut av Forsnesvannet.

Jeg gikk samme ruta ned fra toppen til jeg nærmet meg de bratte bergene som heller ned mot Isvannet. Her gikk jeg ned en litt bratt skråning som bragte meg noen hundre meter øst for Isvannet. Skråningen er sydvendt og inneholder gress og sand som gir godt feste. Ved bekken som renner ned i isvannet fylte jeg vannflaska for siste gang. Herfra tok jeg meg oppover "isnesen" Jieknanjunni til jeg nådde kote 1300 moh. Sist gang jeg gikk her var det begynt å legge seg is på steinblokkene i den nordvendte fjellsida, så da måtte jeg trå utrolig forsiktig. Nå hadde jeg derimot godt feste mot bakken og valgte derfor en brattere trase.

Fra kote 1300 moh følger man bare ryggen nedover til man når forkastningen i den ytterste delen av fjellskuldra. Her er det ofte mulig og ta seg fram via ei sandkløft og et snøfelt, men nå hadde snøfeltet smeltet så mye at det føltes utrygt å gå der. Isteden fulgte jeg ei rute på sydsiden av Aksla. Den går først rett nedover fjellsida langs noen nylig oppsatte rødmalte varder til man nærmer seg en varde som står ytterst ute på en bergnabb. Rødmerkingen fortsetter vestover langs et hylleparti i retning mot Tøttakråa, der det er forholdsvis greit å ta seg ned. Selv tok jeg av fra bergnabben og traverserte den bratte fjellsida i motsatt retning, mot Rombakstinden, 1120 moh. Jeg har satt opp noen varder her som viser hvor det er enklest å ta seg fram. Ved Rombakstinden har vi satt opp ei turkasse, og man tar seg forholdsvis greit ned derifra langs ei merket rute, via et lite klatrefelt (ala de man passerer på turen til Tøtta). Ruta nedover fjellsida er bratt, og selv om man ikke trenger å ta tak med hendene, føler enkelte seg litt utrygg den første gangen de går der. Imidlertid er festet mot bakken svært godt, spesielt i de bratteste partiene, og følger man den merkede stien med ok tursko, burde det normalt ikke være noen sklifare. Ruta er godt merket hele veien fra Rombakstinden til Straumsnes stasjon.

Se Video