Hinnåtefjellet, Semeltind, Hellstugutindar fra V. Memurubre (19.05.2018)
Skrevet av Kaare_70
Bestigninger | Nestsøre Hellstugutinden (2255moh) | 19.05.2018 |
---|---|---|
Søre Hellstugutinden (2189moh) | 19.05.2018 | |
Hinnåtefjellet (2114moh) | 19.05.2018 | |
Semeltinden (2236moh) | 19.05.2018 |
Dag 0 og 1 av pinseturen 2018.
Årets pinsetur i Jotunheimen, den 12. på rad, ble annerledes fordi tre av oss ikke kunne delta. Derfor var vi to seniorer og en junior som satte kurs for Spiterstulen på fredagen. Det viste seg at Stulen var stengt siden 1. mai, og at vi derfor måtte starte turen med 5 km ekstra gange fra bommen ved Reinstråe. Til forskjell fra alle tidligere pinseturer hadde vi denne gang ambisiøse planer om å etablere leir på toppen av Hellstugubreen, og ikke ligge i lavvo i komfortabel avstand fra bilen. Det ble derfor en dryg transportetappe med "monstersekkene" denne flotte kvelden.
Ifølge webkameraet på Spiterstulen kunne vi håpe på mer snø enn vanlig i Visdalen, men så viste det seg at kameraet antakelig var "frosset" da Stulen ble stengt 1. mai. Det var nemlig like lite snø som vanlig! Liten vits med webkamera, etter vår mening, når det ikke oppdateres! Men det gikk greit videre inover Visdalen på beina, og ved Hellstugufossen fant vi noenlunde sammenhengende snø og kunne bytte til ski.
Vi hadde allerede steget noen hundre høydemeter fra Reinstråe, men nå begynte stigningen for alvor. Etter hvert kom vi opp til brefronten og kveldsskyggene begynte å innhente oss. Vi valgte å krysse over til venstre kant av Hellstugubreen hvor det normalt er sprekkfritt, og vi benyttet ikke tau selv om vi hadde det med i sekken. Det ble en seig oppstigning til toppen av breen; Gjendealpene ville liksom aldri stige opp over "horisonten". Imidlertid ble panoramaet mot Hellstugutindane bare bedre og bedre, så det var ingen ting å si på underholdningen.
Endelig kom Hinnåtefjellet til syne, og snart også Gjendealpene. Dermed var vi på toppen av Hellstugubreen og ved overgangen til Vestre Memurubre, og sekkene kunne dumpes av her på drøye 1900moh. Så ble det leirslagning med graving av kuldegrop og oppsetting av telt i verdens flotteste omgivelser. Fasit for transportetappen var drøye 1000 høydemeter og 6 timers gange med en god pause.
Lørdag morgen våknet vi til drømmeforhold på breen, og etter en god frokost salet vi opp dagstursekkene med alt nødvendig utstyr for dagens rundtur sør og vest for Vestre Memurubre. Vi gikk rett sørover mot bandet vest for Hinnåtefjellet og gikk lett opp gjennom urda til dagens første topp. Så returnerte vi til skiene og sekkene, og fikk en bratt nedstigning på ski mot Semelbretjørna, litt i bratteste laget for min del, men det gikk noenlunde oppskriftsmessig. Her nede var det som ventet full vinter, med unntak av temperaturen som var upåklagelig vårlig. Så ventet en noe slakere oppstigning til bandet under Semeltind, hvor vi tok en velfortjent matpause på svabergene. For min del var dette andre besøk her siden 2002, da vi var på Søre Hellstugutind.
Etter en god strekk fant vi fram stegjern og isøks for den lange og relativt bratte nordflanken på Semeltind, nesten 450 høydemeter over oss. De andre gikk på ski et stykke, mens jeg gikk på stegjern hele vegen. Snøen var fin og fast, men ikke for hard, så oppstigningen gikk helt fint. Det ble selvsagt bare bedre og bedre utsikt til kjente tinder på alle kanter, og til slutt kunne vi toppe ut ved den markerte varden og gratulere hverandre med denne kremtoppen. Det ble god tid til å studere omgivelsene, og personlig synes jeg utsikten ned mot Semelbretjørna er mektig. De andre forsvant nokså fort for å få med seg sekundærtoppene lenger nede.
Returen til bandet og ski og sekker gikk kontrollert og greit, og etter en kort pause med litt ny næring gikk ruta videre opp mot sørryggen på Søre Hellstugutind, først et kort stykke på ski, så med skiene på sekken. Som sist jeg gikk her, var det en drøy og litt krevende oppstigning, med til dels store blokker som måtte forseres. Men til slutt stod vi på denne toppen også, og jeg gjenkjente den praktfulle utsikten fra sist, både mot resten av Hellstuguryggen, Semeltind og Gjendealpene.
Nå hadde det begynt å blåse en sur vind, og vi tok nokså raskt vegen ned mot skardet på nordsiden av toppen. Her var det ganske bratt og litt ekkelt i snøflanken, men det gikk greit med stegjern, isøks og litt forsiktighet. Så ble det en ny matpause i skardet før vi bestemte oss for å ikke prøve oss på Nestsøre Hellstugutind herifra, men heller runde den på breen og ta den fra nordsiden. Dette skyldtes både vinden og at det ville bli for krevende å klyve hamrene fra sør med sekker og ski.
Det gikk greit å runde Nestsøre og komme seg opp i skardet mot Store. Her var som ventet nordeggen på Nestsøre for anledningen pyntet med en relativt kvass snøkam, og undertegnede måtte ha endel psykehjelp selv med stegjern og isøks. Men det gikk noenlunde verdig for seg, og så kunne vi gratulere hverandre med denne fine toppen og igjen nyte utsikten. Nå var det brått veldig langt sør til Semeltind hvor vi var for få timer siden. Etter retur til skardet gikk de andre på Store, mens jeg returnerte det korte nedrennet til teltet for å spare beina til neste dag. Fasit for dagen var 4 flotte topper, snaue 1600 høydemeter og 11 timers gange med flere gode pauser.
Kommentarer