Grofjället i Jämtland (vest for Åre i Sverige). (28.03.2018)  

Påska var ikke engang starta... vi har hatt en fin skitur til Rensfjället igår og så denne til Grofjället idag... her ble det stopp..

Ooog på bildet under gikk det galt.. Etter sikksakk kjøring der det var som brattest og hard skare, slapp man opp litt når det ble mere snø. Så derfor ble det stor fart og sååå lugget det i en hardpakket lav snøfonn. Stillingen gikk fra lettere bakoverhockey og full kontroll, til en veeldig fremoverlent Bokløvaktig flaksende måke som tryna som en meteor fra oven. Brystet landa først, beina (og skia) fulgte etter og over ryggsekken som en stor U. Fikk en kakk i huet, først av isen/fjellet så av skia. Med kun et tynt snølag over isen, var det ikke noe som fjæret. Her var det en kontant landing som Solan Gundersen sa...

For å illustrere landingen, så var det noe slikt:

Så en liten epistel om hva som senere skjedde...
Etter landingen, skjønte jeg at jeg hadde fått en alvorlig skade, så jeg måtte komme meg rundt og få av meg skia mens jeg ennå kunne.. Det gikk på rent adrenalin, kjapt og greit.
Så skulle jeg prøve å komme meg opp.. det gikk ikke i det hele tatt! En smertelyn gjennom ryggen skrek: F#€N KNEKT RYGG!!!
En lammende og veldig skremmende følelse! Vi var laangt unna folk. Hadde ikke sett en kjeft på hele dagen, så å skaffe hjelp kom til å ta tid.. lang tid..
Og det stemte.. (Stay tuned..)
Nå hadde fruen rukket å komme frem, IKKE imponert over kunststykket kan du si...
Etter sakte (veldig sakte) å ha manøvrert meg til en slags knestående med panna i isen. Klarte jeg å ta en kvalitets sjekk på ekstremitetene. Brystkassa var SKIKKELIG forslått, men ikke noen stikkende smerte der, OK. Beina likeså.. Ene arma derimot.. Den albuen var IKKE god..
Fikk satt meg opp med huet. Kona hjalp til og fikk meg i en slags fremoverlent sittestilling.
Heldigvis hadde vi nok sitteunderlag til at både rævva og beina slapp direkte kontakt med snøen.
Nå var huet i alarmberedskap, kun fokus på arbeidsoppgaver, ikke tenk på at man sitter hjelpesløs i snøen midt i ingenmannsland..
Telefon! Ringe hjelp! Men er det signal her da? HA! hadde signal ! Heia Sverige!
Ringte 112 og fikk kontakt med en dame som ville vite hvor vi var. Hadde appen til Norsk Luftambulanse, så hun fikk grader og minutter både i nord og sør.
DET klarte hun ikke gitt! "Jag får opp två stellen her", sa hun. Nei du, DET er det ikke sa jeg. Og det er i såfall det punktet nordvest for Grofjellet. Virket ikke som hun fattet hva jeg sa, men tok sjansen på at hun hadde det... Da var det bare å vente.. Vinden var konstant og det var kaldt når man satt slik i ro..
..
2 timer satt vi slik. Da kom det flere scootere fra Svenska Rädningstjensten. De kom fra andre siden av elva mot Åreskutan selvfølgelig. Og hadde kjørt feil også. De hadde leita på andre siden av fjellet (sørsiden), fantastisk.
Men disse gutta kunne ikke noe for at en dame på telefonen ikke kunne kartreferanser. Disse var effektive så det holdt. Ville stappe i meg morfin så reisen ble mer behagelig. Men jeg ville ikke ha noe før etter legebesøket. Turen med scooter gikk meget bra. Lente meg freomver en rull med et ullteppe . Nesten smertefritt!
Ved ankomst ambulanse fikk jeg et nytt morfintilbud. Det var da voldsomt, takket høflig nei.
Vel fremme til legen inne i Åre, hadde jeg alle sanser utenpå huden. Legen var effektiv (var dreven med slike skader selvfølgelig) og kontstaterte raskt at det IKKE var brudd (dette uten røntgen som enhver almennpraktiserende måtte ha brukt), men skikkelig strekk av ryggmusklene da jeg gikk i menneskelig uform i nedslaget. Men, jeg hadde hatt skikkelig flaks sa han, knekt rygg var mer normalen. Det at jeg har brukt staver hele året når vi har gått i bratt terreng, kunne være det som berget meg... Å takk for det!
Stor lettelse.. da takket jeg ja til smertestillende. Takk å takk.. DET var saker!
Bildene under gir et lite innblikk i hendelsen. Ikke for avskrekking, men som læring. Aldri for sent å lære.. :-)