Bjørndalstindtraversen og Blåhatten fra Muradalen (17.09.2017)
Skrevet av Kaare_70
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Andersfjellet (1211moh) | 17.09.2017 |
|---|---|---|
| Bjørndalsnuten (1220moh) | 17.09.2017 | |
| Bjørndalstindane (1426moh) | 17.09.2017 | |
| Blåhatten (1317moh) | 17.09.2017 | |
| Juklavasskruna (1453moh) | 17.09.2017 |
Flott og luftig turklassiker inkl. Blåhatten, ca. 12 timer på tur til lyset gikk for kvelden! Da var om lag 25km og snaue 2000hm tilbakelagt, og grusveien ut Muradalen en kjærkomment flat avslutning.
Vi var seks som gikk normalvegen med start fra Fossberg litt etter kl. 09. En drøy time senere var vi oppe i morgensola og kunne ta en matpause før den dryge oppstigningen til Andersfjellet, hvor vi ankom litt over kl. 11:30. Flott utsikt mot Bjørndalstindane og traversen herifra!
Det var overraskende bratt oppover til Bjørndalstindane, men greit å følge tråkket i nordsiden (venstre), til vi stod på toppen like før kl. 13. Her ble det en ny matbit og beundring av utsikten, som nå også avslørte selve traversen i fullt monn!
Traversen var selvsagt luftig, men stort sett med trygge valg i sørsiden (høyre) for de av oss som ikke liker super-eksponering usikret. Jeg var den eneste av oss seks som ikke kløv opp den siste hammeren like etter at vi rundet ut på grashylla i sørsida. Jeg valgte å traversere bortover langs tråkket helt til jeg fant et tråkk oppover som endte opp på toppeggen få meter før varden på Juklavasskruna. Men dette var antakelig like eksponert som der de andre kløv opp lenger vest. Så var det bare å skreve over det siste hakket og erobre varden på 1455moh, turens bokstavelige høydepunkt. Her ankom vi kl. 14:45, og det ble både kake til bursdagsbarnet og kaffi og pannekaker på stormkjøkkenet. Etter strålende vær hittil, kom det nå skodde innover Melderskin og vårt område, men den ble heldigvis ikke liggende lenge.
Noen av oss ville få med oss Blåhatten etter en flott tur i Ænesdalen i fjor høst, så vi forlot de andre på toppen. Overraskelsen var stor over det sandpåstrødde flate partiet østover fra Juklavasskruna. Det må være den tidligere breen her som har valgt å spille et puss. Videre gikk det greit ned i sadelen mot Blåhatten, og så bratt men effektivt til topps, hvor vi ankom kl. 16:40. Utsikten mot Folgefonna, Gygrastolen og Ænesdalen svarte helt til forventningene, og den ekstra etappen hit var absolutt verdt strevet!
Men nå gikk tiden fort, og vi måtte raske på for å ta igjen de andre og ikke slippe på oss mørket! Om turen videre er det å si at vi passerte toppen på Bjørndalsnuten litt før kl. 18, og at nedstigningen fra ytterste pynten var skikkelig grapsete, i sleip mose og over glatte sva. Selv hadde jeg dødsulykken her fra 2015 i tankene, men vet ikke eksakt hvor den skjedde. Vi holdt god fart utover Bjørndalen og langs det vakre vassdraget, med brusende fosser hele vegen nedover. Den eiendommelige Bjørndalsstølen ved Stølsvatnet passerte vi kl. 19:10, og så bar det utover og til slutt bratt og litt utsatt i skumringen, ned til Murabotn. Lyset gikk kl. 20:30 akkurat idet vi ankom kraftanlegget og grusveien, så det var sannelig godt timet!
En super tur som anbefales, og som vi gikk uten sikringsmidler, noe som går fint under tørre forhold ad letteste vei. Men den enkelte må gjøre sine vurderinger, spesielt ift. værforholdene. Dette er absolutt en finværstur!
Kommentarer