Kveldsturen til Lissjedalstind viste seg å bli et langt sprekere prosjekt enn vi hadde sett for oss. Vi hadde egentlig tenkt å gå opp der vi endte opp med å kjøre ned, men tok en spontan avgjørelse om å gå via setra og heller prøve sørryggen som følge av at det var litt lite snø opp lia. Fin trasking opp ryggen på stegjern. Siste del av toppeggen bort til toppunktet var smalere og mer utsatt enn forutsatt, og blodpumpa fikk kjørt seg litt ekstra grunnet noe vanskelige snøforhold et par steder. I mørket var det også litt vrient å se hva som var beste vei ned, men valget falt til slutt på ei nokså bratt renne som startet like øst for toppunktet. Her var et god snø og enda bedre stemning!
Kommentarer