Fagerfjellet (28.01.2017)

Påskestemning og whiteout

Maria var bortreist og jeg fikk låne bilen hennes til tur. Været var ikke veldig mye å skryte av i dag, men jeg tenkte Fagerfjellet kunne passe fint. Ikke lange kjøreturen bort dit, men siden jeg er "new in town" greide jeg å kjøre nedover mot Sørreisa i stedet for å ta av mot venstre ved Finnfjordbotn. I stedet for å kjøre den lange veien tilbake, valgte jeg heller å kjøre helt rundt det avlange Finnfjordvatnet. Jeg ankom omsider Blomli, hvor jeg parkerte ved en gammel og nedlagt butikk. Jeg gikk opp en isete vei til et hus og fulgte videre en gammel anleggsvei som gikk opp til et hyttefelt over tregrensen. Et perfekt utgangspunkt.

© Endre Myrdal Olsen

Snøen var klissvåt og været var mildt. Jeg ble urolig for vinteren og vurderte nesten å ta av meg jakken for å gå i ulltrøyen oppover. Det var egentlig meldt regn i dag, men nå var det opplett og små glimt av sol mellom skyene. Den våte og dype snøen gjorde det tungt å brøyte spor oppover. Det ble ihvertfall god trening. Over tregrensen var det lettere å gå. Et flatt fjell dette her. Jeg fikk vid og god utsikt mot Kvittinden og Kistefjellet ved Finnsnes og videre langt inn mot Lyngen. Lenger oppe begynte det etterhvert å snø og blåse opp. Over et lite bratt parti ble det plutselig helt whiteout. Jeg måtte ta opp GPSen og gå med den i hånden for å finne toppunktet.

© Endre Myrdal Olsen

Det er bare en fjellsamler som kommer gående i tåke og vind med skibriller, hette og GPSen i hånden. Det kan kanskje høres desperat ut, men oppe på denne flate toppen er det ingenting å frykte. Heldigvis var jeg også alene og kunne gjøre dette uten å måtte høre på andres kommentarer om hvor meningsløst og dumt de synes det er.

Jeg ankom omsider Sørtoppen. Dette er den høyeste av de to toppene på Fagerfjell-massivet. Denne toppen er ganske spesiell. Med sin beskjedne høyde på 884 meter, har den en primærfaktor på hele 614 meter. Den har derfor en høy primærfaktor i forhold til selve høyden på toppen. Dette gjør fjellet veldig selvstendig.

© Endre Myrdal Olsen

På toppen måtte jeg ta på en ekstra ulltrøye og få på meg tykke votter. Det blåste såpass kraftig at jeg såvidt klarte å stå oppreist. Ikke snakk om at jeg ble stående her for å knote meg å ta av fellene og skifte til kjøremodus. Det holdt med et klapp på varden før jeg startet på returen nedover. Jeg fulgte sporet mitt på GPSen og blikket var stort sett rettet ned mot skjermen og tuppen av skiene. Jeg merket ikke om jeg rant nedover en slak bakke. Det var absolutt ingen konturer å se. Hadde det ikke vært for GPSen hadde jeg vært totalt hjelpeløs her oppe. Jeg kom plutselig under tåkehavet som lå på rundt 700 moh. Her kunne jeg endelig få oversikt. Litt nede i bakken avtok vinden også noe. her kunne jeg skifte til kjøremodus. Jeg tok på hodelykten da det nå var begynt å skumre. Det var hardt i det øverste partiet, men lenger nede var det fin slush.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg rant i sporene jeg hadde laget på vei opp og hoppet på snødekte steiner. Fløy noen meter på en av dem. Dritfett. Ved hyttefeltet var det bare å gi bon pinne nedover anleggsveien. En skuter hadde nå kjørt her. Det gjorde at jeg kunne utnytte sporet og få god fart nedover. veldig god fart faktisk. Det var uoversiktelig nedover, og jeg kom etterhvert innpå tanken om hva som kunne skje dersom jeg plutselig krasjet med en skuter rundt neste krappe sving. Jeg regulerte derfor hastigheten ved å kjøre litt ut i den våte løssnøen. uten å ta et eneste stavtak, kom jeg hurtig ned til bilen igjen like før mørket senket seg helt. Til tross for tåke og våt snø, ble det en fin tur.

GPS

Starttidspunkt	28.01.2017 12:46 (UTC+01:00)
Sluttidspunkt	28.01.2017 15:46 (UTC+01:00)
Totaltid	3t 00min
Bevegelsestid	2t 00min
Pausetid	1t 00min
Snittfart totalt	3,7km/t
Snittfart bevegelsestid	5,6km/t
Distanse	11,2km
Høydemeter	877m