Jostedalen på sitt beste (30.03.2016)
Skrevet av 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Startsted | Myri (543moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Fåberg (363moh) |
| Turtype | Randonnée/Telemark |
| Turlengde | 7t 04min |
| Distanse | 16,9km |
| Høydemeter | 1497m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Biskehyrna (1472moh) | 30.03.2016 08:45 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Vinterparkering Myri (531moh) | 30.03.2016 08:45 |
Våknet opp til strålende og kaldt vær i Jostedalen med HiSF og valgfaget Alpin skiferdsel. Nattens klarvær hadde skapt et 10-15 cm tykt og bærende skarelag nede i dalen, og trolig et enda tykkere lenger oppe i fjellet under gårsdagens nysnøgrense. Vi hadde en plan om å kjøre på ski ned en avblåst sørvestside i ettermiddag, og dermed var vi avhengige av at vi fikk dette skarelaget slik at sola kunne smelte en tynn hinne uten at vi som skiløpere brister gjennom.
Turplanen var å starte fra Myri (bom 50,-), gå opp Vetle Geisdalen og renne ned Flåi, gå opp på Biskehyrna og til slutt renne ned til Fåberg der vi på forhånd hadde parkert en bil. Med oss som veileder hadde vi Andreas Haslestad. En av landets fremste snøeksperter, og en veldig flink veileder. Han krevde at vi fant god snø, hvis ikke måtte vi visstnok bære ham over. Med en god og gjennomtenkt turplan håpet vi å oppfylle ønsket hans.
Forlot Myri kl 08.45 og ruslet oppover på morraskaren i Vetle Geisdalen. Skikkelig vårskistemning! Det tok en stund før sola fikk sneket seg inn her så vi gikk en god stund i skyggen. Vi la etter hvert merke til snøen fra i går. Den var i går kommet med vind fra S/SØ, men i natt hadde vinden dreid svakt nordlig slik at vi kunne se små vindtegn i det øverste snølaget. Vi hadde en plan B om å kjøre en sørøstlig renne ved Geisdalshalsane på morgenen dersom sola hadde fått nok tak. Sola steikte bra inn i den bratte renna, men den var fylt med snø som ikke hadde blitt føyket ut med vinden i går. Når vinden står rett på en konkav formasjon er det ikke alltid at vinden klarer å dra med seg noe snø. Våt tørrsnø er vi ikke spesielt glad i.
I tillegg fryktet vi to skredproblem: (1) innblåst snø fra nord i natt vil kunne danne ustabile flak i øvre del, og (2) glideskred på sva - > det gamle snødekket var trolig fuktig for to dager siden, og i går kom det snø over som isolerte for nattens klarvær og utstråling. I verste fall kan snødekket i renna dermed være så fuktig helt ned mot bakken slik at glideskred kan forekomme. I 50 % av tilfellene skjer dette en av de tre første dagene etter at sigesprekker kommer til syne, men i resten av tilfellene skjer dette uten noen som helst forvarsel. Som Markus sa med et humoristisk snev: ”Glideskred er som ei gammal tante. Du veit aldri når hu kommer, du veit aldri når hu drar og du veit aldri når det klikker for a. Du veit bare at en dag så skjer det”. Dersom det underliggende laget hadde vært lagdelt vintersnø (med vedvarende svake lag) og utsatt for første gjennomfukting vil første gjennomfukting av laget være tidspunktet for størst sannsynlighet for våte flakskred. Dersom det ikke blir nok gjennomfuktet vil etter hvert fukten dreneres gjennom i snødekket og bindingene blir sterkere over tid. Stabilitetstester på vått snødekke vil forøvrig ha liten hensikt siden en våt snøoverflate har en mye mer plastisk og seig egenskap enn et tørt snødekke som ved tilleggsbelastning kan forplante et brudd.
Siden vi også lå litt etter tidsskjemaet valgte vi å rusle videre. Til senere er Vetle Geisdalen en fin plass for å kunne ”minigolfe”, altså kjøre masse små sider og leike seg med ulike himmelretninger for å finne god snø. Fra toppen av Geisdalshalsane stod vi klar for å kjøre på ski ned i Flåi. Et tynt skydekke fra sør nærmet seg faretruende. Dersom det kom foran sola ville smelteprosessen i sørhenget på Biskehyrna bruke lenger tid. I tillegg til skydekke kommer vinden inn som et annet parameter (kald eller varm vind). Å time slik slusjkjøring på våren er en kunst. I sørvendte heng utpå våren er det lurt å stå tidlig opp for å være klar når sola står 90 grader inn mot flanken. Mellom kl. 11-13 kan løpet være kjørt innen få minutter i rett sør. Noen timer tidligere ved SØ og senere ved SV. Er du for tidlig ute får du holke, og er du for sent ute får du gjennområtten snø eller enda verre – gjennomslagsskare. Ved å bruke stavens skygge kan man finne ut hvor bratt flanken må være for at sola skulle ha stått 90 grader på den. Dette er Andreas Haslestad en kunstner i, og vi fikk en god leksjon i hvordan man skal time en god nedkjøring.
Ned Flåi kjørte vi en skjermet flanke mot nordøst som bød på nydelig tørrsnø fra i går! I henget rett ved siden av fikk vi oversikt mot et stort skred som hadde gått. Det viste seg å være et lite tørt flakskred som nok har gått etter uværet i går. Dette skredet har dratt med seg og satt i gang et vått løssnøskred under mildværsgrensa. Dermed har det utviklet seg til å bli et riktig så stort skred med lang utløpslengde, nesten ned til veien. Størrelse 3,5 ifølge Andreas. Man kan se at skredet har vært vått siden det har gravd seg såpass dypt. Banene et vått løssnøskred skaper blir av og til demt opp med snø, og dermed tar skredet en vill retning til siden. Slike fenomen er typisk for våte løssnøskred.
Det ble en liten utfordring å passere skredet. Like ved stølen lenger nord tok vi en god lunsjpause før vi fortsatte opp mot Store Sandhaugedalen. Skaren nede ved stølen var enda ikke begynt å smelte, så vi hadde nok fortsatt greit med tid mht Biskehyrna. I bakken utfor munningen til Store Sandhaugedalen var snøen fin og tørr. Fra selve dalen trakk vi opp i sida mot Biskehyrna, og i de bratteste sørvendte hengene begynte snøen nå å bli litt smørmyk. Dog kjente vi i lårene at vi hadde tatt en del høydemeter på denne turen.
Jeg tok meg friheten til å ta en avstikker bortom høyeste punkt før vi tok en ny pause lenger vest med flott utsikt ned i Jostedalen og mot Jostedalsbreen med Lodalskåpa (eller ”Lodalsfrakken” som Andreas kaller den) som blikkfang. Ned igjen valgte vi å ta en hybrid ved å kjøre avblåst sørvendt slusj før vi randt ned i en skjermet sørvestrenne med pudder. Det ble særdeles fremragende og en god kjøreopplevelse for alle sammen!
Siste biten ned fra stølen ble ikke like fin ned en nordvendt og skyggefull glenne. Selv om klokka nærmet seg 16.00 på ettermiddagen var skaren fortsatt panserhard. Det sier sitt om hvor mye sol (og vinkel på solinnstråling!) og skyer (Skyfritt = langbølget avstråling, kaldt. Overskyet = skyene reflekterer varmeutstrålingen fra jord, varmt) har å si for snøtining fremfor ren lufttemperatur.
Takk for en flott tur, nå er vårskisesongen for alvor i gang! :)
Kart
| Starttidspunkt | 30.03.2016 08:45 (UTC+01:00 ST) |
| Sluttidspunkt | 30.03.2016 15:45 (UTC+01:00 ST) |
| Totaltid | 7t 00min |
| Bevegelsestid | 3t 58min |
| Pausetid | 3t 01min |
| Snittfart totalt | 2,4km/t |
| Snittfart bevegelsestid | 4,3km/t |
| Distanse | 16,9km |
| Høydemeter | 1496m |
Kommentarer