Sesongslutt på Storen (06.09.2015)
Skrevet av 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Startsted | Tindeklubhytta (1344moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Turtagrø (884moh) |
| Turtype | Alpin klatring |
| Turlengde | 12t 30min |
| Distanse | 18,0km |
| Høydemeter | 1600m |
| Kart |
|
| Bestigninger | Store Skagastølstinden (2405moh) | 06.09.2015 |
|---|
Tidligere i år hadde jeg sagt til pappa at i år, da skal jeg få han med opp på toppen av Storen. Sommersesongen har vært hektisk og bært preg av mye dårlig vær, så det ble i siste liten helt uti september at vi fikk anledning til å gjøre et forsøk. Med på turen inviterte jeg også kompisene mine Øyvind Brekke og Andreas Helle. Værmeldingen var lovende for søndag, så vi krysset fingrene for en bestigning i gnistrende høstvær med melis på toppen.
Jeg kom direkte fra en føringstur på Uranostraversen og møtte pappa og Øyvind i Øvre Årdal. Herfra kjørte vi opp til Turtagrø der vi også møtte Andreas. For å spare oss for litt innmarsj neste dag bestemte vi oss for å tusle opp til Tindeklubhytta og ta natta der. Det ble en relativt sein avmarsj fra Turtagrø, så turen opp dit ble gjort med hodelykter. 1,5 timer senere var vi fremme og tok relativt raskt kvelden. Ute var det stjerneklart og silhuetten av Storen tårnet over hele Skagadalen.
Avmarsj fra Tindeklubhytta ble noe utsatt til kl. 08.20. I etterpåklokskapens navn skulle vi nok gått for alpin start kl. 04, men slik ble det nå en gang. Ute var det blå himmel med kritthvite tinder på alle kanter. Dette var akkurat som vi hadde drømt om! Spesielt Øyvind har hatt denne toppen i tankene lenge, og vi vet jo alle hvor glad han er i blå himmel. :)
Mye snø har smeltet i Skagadalen i forhold til slik tilstandene var i juli. Nå ble vi nødt til å følge selve stien gjennom steinrøysa opp til Skagastølsbreen, og enkelte plasser er det fort gjort å miste den. Fylte opp flaskene like før selve breen. Breen var hard, men det gikk greit å gå opp uten stegjern. Møtte to andre medstudenter som hadde tenkt seg til topps i dag. Han ene hadde ikke vært på toppen før.
Etter en god lunsjapause på Bandet bar det oppover snøfeltene. Her oppe hadde det kommet nysnø, så det var gode forhold på snøen. Likevel valgte vi å ha på stegjern her. Andreas hadde ikke gått så mye i bratt snølende før, så han var spent på hvordan det skulle bli ned igjen her. Jeg lovet at han kom til å synes at dette var en walk in the park etter å ha kommet ned fra toppen. Nesten alle jeg har med opp hit bærer den samme bekymringen om nedturen. Alltid har det vært uproblematisk.
Vi la fra oss isøksene i toppen av snøfeltet og tok på oss sele og hjelm. Herfra gikk vi også videre uten stegjern siden det ikke var kommet så fryktelig mye snø. Ekkelt å gå rundt med stegjern på stein, og dette kan fort utgjøre en risikofaktor i seg selv om man ikke er vant med det. Etter hvert kom vi opp til Svaene der tauet kom på. Holdt oss et stykke mot venstre. Det er fristende å følge et drag rett opp, men det er ikke letteste vei. Ovenfor Svaene møtte vi på Norgesguidene med blant annet Sigurd Felde som er en gammel studiekamerat av Øyvind. De to fikk utvekslet noen få fraser før vi måtte skille lag for denne gang.
Videre opp mot Hjørnet er det ganske greit å gå. Største risikoen her er steinsprang fra folk som er på vei nedover derfra. Noen klyvepunkter må forseres, og under dagens forhold var det greit med tau her. Oppe på Hjørnet tok vi en liten pust før de siste utfordringene ventet. Alle var nok ganske så spente. Skyene kom og gikk, men vi fikk en del siktluker innimellom. Dessverre var det ikke noen tindrende blå himmel lenger, slik som i morges.
Etter Hjørnet bar det snart ut på de beryktede Galleriene. På dagens føre ble det litt utfordrende å komme seg bort dit, men alle klarte det greit. Øyvind var glad for at dette nærmest ikke kunne sammenliknes med fingertraversen på Kjerringi på Maradalsryggen. Pappa overrasket positivt med tanke på at dette er hans første skikkelige fjellklatretur. Han forholdt seg rolig og løste klatringen overraskende bra. Alle gjorde for øvrig en veldig bra jobb!
Fra Galleriene venter kun litt enkel klatring opp noen svapartier før man kommer til den store hylle under Heftyes renne. Her tok vi igjen folk som både var på vei opp Heftyes og Tandbergs renne, en variant noe lenger mot høyre. Vi vurderte å prøve Vigdals sva, en variant jeg ofte bruker å ta. Men med dagens forhold med superglatt nysnø på svaet ble det en helt annen verden, og med potensialet for pendelfall valgte vi heller å vente på vår tur til å prøve Heftyes renne. Etter 30-40 minutters venting var det klart. Mens vi ventet ble vi vitne til stilig utsikt innimellom tåkeskyene mot Styggedalsryggen og resten av Jotunheimen.
Heftyes renne var i dag ganske så isete og utfordrende. Med litt jobbing kom jeg meg opp og fikk med meg resten av teamet ved bruk av litt tauhjelp. Denne renna kan føles både klaustrofobisk og iskald for de fleste. Videre er det kun grei klyving før vi nådde hakket mellom Andrews og Heftyes renne. Herfra er det kun 20-30 meter opp til toppen av Storen med grei 2er klatring. Alle kom seg opp på toppen kl. 15.15, snaut syv timer fra Tindeklubhytta. En del lenger tid enn normalen, men sånn er det med slike forhold som i dag. Gratulerer alle sammen! :)
Vi fikk god utsikt nordøstover en stund før det tetnet til igjen. Øyvind spanderte daimkake, noe som toppet den råe opplevelsen for de fleste. Omsider ble vi nødt til å rusle ned igjen. Kom oss ned til rappellfestet ved sørvestveien. Slynga er nå byttet ut med kjetting slik at man kan rappellere ut to lag parallelt for å slippe lang ventekø. Firte ned alle mann ut den 50 meter lange rappellen. Enkelte i gruppa grugledet seg nok en del til dette, men i ettertid skjønte man at det var jo ingenting å være redd for. Kun en nedfiring ned Svaene ventet nå før vi kunne koble oss ut av tauet for i dag.
Turen ned snøfonnene gikk utmerket for samtlige, akkurat som jeg spådde. Kom oss også under skyene. I vest mot Stølsnostinden og Falketind var det knallblå himmel. De var nok heldigere der enn det vi var i dag. I går var det omvendt ifht skyer i øst og vest.
Vel nede på Bandet ventet nå kun en drøyt 2,5 times lang utmarsj til Turtagrø der vi alle fikk tid og rom til å fordøye dagens opplevelser og inntrykk. Ankom Turtagrø akkurat idet det ble mørkt for alvor. Her skiltes våre veier. Pappa skulle over Sognefjellet mot Raudbergstulen, Øyvind skulle kjøre hele veien hjem til Drammen via Årdal og jeg og Andreas skulle tilbake igjen til Sogndal.
Les også rapporten til Øyvind her: http://peakbook.org/tour/142087/Ventetida+er+over%21%21%21.html
Takk for en flott tur til Kongen av Hurrungane! :)
Kommentarer
Tusen takk for turen Sondre
Skrevet av aask 28.09.2015 15:04Det var en stor opplevelse til tross for litt vanskelige forhold. Og som vanlig en fin rapport både av deg og Øyvind. Min rapport blir nok kort....
Hilsen fra Pappa