Rondslottet og Vinjeronden i tåke og regn (25.07.1984)

Første tur i Rondane

Etter Hardangervidda og Jotunheimen ville vi prøve Rondane og målet var Rondslottet.
Anne Gunvor var med på turen. Jeg er usikker på eksakt tidspunkt for turen, men sannsynlig i slutten av juli/begynnelsen av aug.

Øyvind kjørte oss opp til Smukksjøseterfjellstue og vi gikk derfra. Vi passerte Per-Gynthytta og den spesielle fjellformasjonen som elva har her og videre til Rondvassbu.

Været var ikke det beste og vi var usikker på hva vi skulle gjøre. Skulle vi gå Ildmannsdalen til Bjørnhollia først og så over Rondslottet tilbake eller motsatt. Anne Gunvor var ivrig på at vi skulle prøve å ta Rondslottet selv om være ikke var så bra, det kunne jo bli enda verre. Så neste dag begynte vi på bakkene opp mot Rondslottet. Vi nådde først en topp og trodde vi var på toppen, men stien fortsatt bortetter en egg. Vi ante ikke hvordan det så ut rundt oss for tåka lå som en tykk vegg. Kanskje like greit for så jo på kartet at vi gikk på en egg. Vi kom oss til selve Rondslottet, men da var vi også sliten, for vi hadde full oppakning med telt og mat med oss og så mye høydemeter kjentes i kroppen.
Nedturen ble ikke lettere, vondt i kne og tåke gjorde at vi måtte stå ved siste røde T og en gå foran for å finne neste. Bare steinur og ikke mulig å se noe sti, bare vardene og T-merkene. Det tok sin tid. Da vi kom ned i dalen og fant stien fra Dørålseter gikk det bedre. Men da vi kom til Bjørnhollia var vi veldig slitne. Knea fikk seg en trøkk etter den turen og har aldri blitt helt gode etter det.
Tredje dagen gikk vi Ildmannsdalen tilbake mot Rondvassbu, men vi svingte sørover før vi kom helt fram og gikk mot Furusjøen. Ved ei elv der i bjørkeskogen teltet vi siste natta før vi gikk til Mysuseter. Øyvind hetet oss igjen. På Lillehammer ble det bilhavari.