Midtre Hellstugutinden - 2339moh

Innledning

Midtre Hellstugutinden er Norges 15 høyeste fjell og er en stolt tind som befinner seg sentralt i Jotunheimen. Sammen med den 6 meter høyere Store Hellstugutinden en kilometer lengre sør, er disse to pyramidetoppene svært velkjent for mange, kanskje spesielt fra oppstigningen mot Galdhøpiggen fra Styggebreen. Derifra er nemlig Midtre Hellstugutinden den første spissen som dukker opp bak horisonten. Turen til Midtre Hellstugutinden er en lang dagstur på ca 20km og kombineres gjerne med en travers av alle Hellstugutindene. Å bare gå til Midtre Hellstugutinden kan deriblant være en tur via den nordlige delen av Hellstugutraversen som er uten de store vanskelighetene, en spennende bretur via Hellstugubreen, eller en fantastisk flott vårskitur. Toppen gir uansett en vanvittig utsikt 360 grader over hele Jotunheimen.

Atkomst

Det vanligste utgangspunktet for Midtre Hellstugutinden vil være Spiterstulen, men også Leirvassbu og Gjendebu kan være aktuelt, kanskje heller i forbindelse med de sørligste Hellstugutindene. Beskrivelse i denne rapporten tar for seg Spiterstulen som utgangspunkt.

Fra inngangsdøra på Spiterstulen er det ca 9 km og 1300 høydemeter til Midtre Hellstugutinden. Første 3 kilometerne følges den rødmerkede stien innover Visdalen. Terrenget er flatt og enkelt, og gir flott utsikt mot svært mye, kanskje spesielt Urdadalstindene som står en midt i mot. På avstand ser oppstigningen mot Hellstuguhøe umulig ut, men den er overraskende moderat. Det er enkelte partier med løs grus og småstein, men ellers følger man renneformasjoner hele veien opp. Det er et parti hvor armene må benyttes, men dette skaper ingen nevneverdig problemer. Denne stigningen er på ca 700 m og ender på ca 2000m. Fra Hellstuguhøe er det ytterligere 200 høydemeter mot Nørdre Hellstugutinden. Ofte er det en stor snøskavel ned mot breen her så vær ops på denne! Det ligger også gjerne noe snø i nordflanken her, men den er ikke problematisk annet enn at det er tungt om den skulle være bløt. Nå står man på toppen av Nørdre (2218 moh) er utsikten allerede fantastisk med Midtre Hellstugutinden rett i mot.

Herfra er Midtre svært stolt og ser relativt vanskelig ut å bestige. Steg for steg vil man raskt se at det derimot er svært moderat på ryggen videre. Det vil i starten gå litt nedover, men terrenget er svært enkelt og lite luftig. Eggen videre er morsom å følge, men det er god plass i vestsiden til eventuelle omgåelser eller om man ikke ønsker et nært beslektskap med øststupet. Over sekundærtoppene Midtre N1 og N2 er det ingen vanskeligheter å snakke mer om. Langs eggen ser man ned på Hellstugubreen og Hellstuguhestene, et flott utsyn. Det stiger sakte, men sikkert oppover mot Midtre. En luftig passasje må forseres; det er snakk 4m hvor noen foretrekker å krabbe. Det er smalt og flatt med sva på vestsiden og stup på østsiden. Å "ri" eggen fungerer utmerket eller bare å gå om man er stødig på beina. Herfra og opp til toppen er det bratt, men greit. Enkelte svapartier, men søk heller da til en av sidene. Det er veldig greit herfra og til toppen. På toppen er en massiv varde på et voldsomt overheng med flere hundre meter ned til Hellstugubreen. Frem til Midtre er utfordringene på traversen svært overkommelige. Det er videre mot Store at utfordringene virkelig begynner å melde seg. Disse partiene er nærmere beskrevet her.

Returalternativer

Om man ikke ønsker å fortsette videre til Store Hellstugutinden eller gå samme vei tilbake, finnes det flere muligheter for retur. Det mest naturlige alternativet vil være å gå ned til laveste punkt mellom Midtre og Store, og gå Hellstugubreen tilbake. Brekompetanse, tau og breutstyr vil være nødvendig, da denne breen er langt i fra sprekkfri! Denne varianten gir uansett en rundtur og ikke minst en flott utsikt mot partiene man tidligere har forsert på turen. Det vil også være naturlig å besøke Søre Hellstugubreahesten på denne returen hvor NVE har en liten låst hytte stående i forbindelse med breforskningen som er svært aktuell tilknyttet denne breen.
Har man ytterligere krefter kan man også ta med seg Nørdre Hellstugubreahesten. Returen på breen anbefales å holde seg svært nær Søre hest for å omgå sprekkpartier. Vurderer man en retur via nordsiden av Nørdre hest bør man ha tilstrekkelig breerfaring, da dette er et område hvor breen er i stor bevegelse. Fra Søre Hest er det avhengig av snøforholdene en fordel å først holde seg relativt midt på, før man trekker ut mot østsiden. Fra brefronten følger man stien ned og tilbake til Spiterstulen som gir en total runde på ca 20 km.

Et annet alternativ er å benytte en av rennene ned mot Urdadalen. Dette alternativet byr på svært løse renner og ufyselig forhold, men er mulighet for kriseplan/baileplan helt i fra Nørdre. Disse renne har også noe snø i seg til langt ut på sesongen.

Hellstugubreen på langs - en historisk vandrerute

Om man ikke ønsker å traversere det nordlige partiet av Hellstugutraversen, men kun bestige Midtre, en av de andre Hellstugutindene, eller kun ønsker en bretur som forflytning mellom Spiterstulen og Gjendebu/Memurubu, er Hellstugubreen et flott alternativ. Dette er en bretur og krever dermed brekompetanse og utstyr heretter. Tidligere var denne brepassasjen en ferdselsrute med hest og kjerre. Ruten gikk da over Hellstugubreen og videre over Vestre Memurubreen som tilsammen utgjør Norges 26 største isbre i areal. Dette er dermed en historisk rute som anbefales! NVE har siden 1901 utført målinger på Hellstugubreen. I følge rapporter har brefronten smeltet 1km, og smeltingen var på det verste i årene 1940-1980. Man kan derimot se tegn på at de siste årene har gått hardt utover Hellstugubreen, da lav-artene ikke klarer å holde følge med brefrontens tilbaketrekning.

Fra Spiterstulen følges den rødmerkede stien. Stien opp til Hellstugubreen er av svært god kvalitet til ca 1430m, da morenemasser, større stein, elva med varierende mengde smeltevann, og ikke minst varder i alle retninger gjør at det er vanskelig å finne mest optimale vei.
Det er uansett greit å gå helt frem til breen. Ofte sliter Hellstugubreen med en høy likevekstlinje, noe som betyr at den får lite påfyll med snø og gjerne er snøfri nederst mot brefronten allerede tidlig på sesongen. Stegjern, isøks, og generelt breutstyr kan være nyttig. Brefronten er ikke bratt og er av det svært moderate slaget, da det ikke eksiterer områder hverken med sprekker eller kalving.

Fra start av er det en fordel å holde seg relativt midt på breen og litt ut mot øst. Etter et kort stykke oppover på breen vil sprekkpartiene begynne å fremkomme. På vestre side sprekker breen kraftig opp grunnet enorme krefter da breen presses mot fjellet. I midtpartiet begynner det smått å dukke opp tverrsprekker(tvers over breen), mens randsprekkene (sprekker som peker ut mot kanten) fremkommer på østsiden. Avhengig av årstiden og snøforhold vil breen snart være helt eller delvis snødekt fra ca 1750m. Det er derimot store sprekker under hele flaten videre oppover. Rundt omkring den Nørdre Hellstugubreahesten ser man flere tegn til store terrengformasjoner under breen, noe som videre skaper et nettverk av sprekker, primært tverrssprekker, men også områder hvor det også er randsprekker. Rutevalg opp denne veien gir spennende og til tider krevende utfordringer i skillet mellom snø, bre, og varierende komplekse sprekkformasjoner. Sørover på breen er det svakt stigende oppover med mektige tinder rundt omkring. Kanskje mest imponerende utenom Store og Midtre Hellstugutind på høyre hånd, er utsynet mot Gjendesalpene helt sør i Jotunheimen. For en bestigning av Midtre herifra, vil det være naturlig å sikte seg inn på nordsiden av Søre Hellstugubreahest. Fra denne og videre opp til sadelen mellom Store og Midtre Hellstugutinden vil det være som regel fint å komme seg opp, men vær oppmerksom på bregleppen! Videre opp til Midtre er det veldig fint så tau og breutstyr kan legges igjen her. Det er riktig nok tidvis noe løs ur, men ellers er det en flott siste etappe mot toppen av Norges 15 høyeste! Veien videre til Store Hellstugutind kan omtales i grenseland mellom krevende klyving og lett klatring. En detaljert beskrivelse av denne ruten finnes her

Ønsker man kun krysse Hellstugubreen/Vestre Memurubreen, er det derimot bare å fortsette sørover langs breens høyeste punkt. Avhengig om man skal mot Memurubu eller Gjendebu må dermed legge opp ruten deretter (Kryssingen er på ca 6,5 km uavhengig rute). Mot Memurubu er Vestre Memurubreen svært lettgått, da den går sakte men sikkert nedover hele veien. Noen sprekker finnes også her. Det samme beskrivelsen er gjeldende sørover mot Gjendebu. Breen har derimot en lei tendens til å oppsamle vann i områdene omrking Store- og Nestsøre Hellstugutindene. Det kan dermed være greit å holde et stykke mot øst, før man sikter seg mot sadelen mellom Hinnåtefjellet og Søre Hellstugutinden.

Vinter

Midtre Hellstugutinden er en flott tind til vårskiturer. Den kan bestiges både med randonee og fjellski. Hellstugubreen vinterstid er normalt trygg i henhold til sprekker, og tilbyr flott nedkjøring på ski i relativt slakt terreng. Ta derimot egne vurderinger i forhold til skred, bre, og skiføre.

Et annet alternativ er traversen fra Hellstuguhøe og bort til Midtre. Dette er en flott tur med moderate utfordringer. Den er derimot tidskrevende grunnet store blokkformasjoner langs eggen. Ikke minst er dette en lang tur så en viss effektivitet er forventet om man ikke ønsker å overnatte på turen.

Tips og diverse

• Et alternativ som ikke er beskrevet tidligere i denne artikkelen er eggen direkte fra Søre Hellstuguhesten og opp til Midtre Hellstugutinden. Denne ruten har noen tildels luftige opptak, men ellers ikke krevende. Ruten er sannsynligvis lite gått.
• Navnet Hellstugu sies å komme ifra ei bu som sto i Visdalen under Middelalderen. Bua var åpen for jegere og fiskere som måtte trenge et oppholdsted. Normen i bua var derimot enkel; Det var maksimalt 9 personer i den to roms store bua og den som hadde vært inne lengst måtte gå ut om det kom noen andre som søkte ly. De to rommene hadde hver sin funksjon, da det ene kan omtales som et oppholdsrom, mens det andre var for de døde, derav Hellstugu. Flere av navnene i denne delen av Visdalen deler navnet Hellstugu som stammer etter nettopp dette nødskjultet.

Bilder

Startsteder

• Spiterstulen
• Leirvassbu
• Gjendebu
• Memurubu

Eksterne lenker

Litteratur og kilder

Flere bilder

Turrapporter

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   09.04.2023 - Hellstugutinder, skrevet av vern4l
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   27.08.2022 - Jotunheimen - Hellstugupiggen, -hestene, -høe og -tinder, skrevet av Dhelgesen
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   23.04.2022 - Hellstugubrean med toppar, skrevet av Esone
• • 
  • 4
  • 
  • 
  • 
   28.08.2021 - Hellstugguryggen og Hinnotefjellet, skrevet av mariuskilli
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   28.08.2021 - Hellstugguryggen og Hinnotefjellet, skrevet av raroa
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   03.07.2021 - Hellstugutraversen, skrevet av rsorte
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   03.07.2021 - Hellstugutraversen, skrevet av Ragnhild95
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   31.05.2020 - Vårskitrur sørøst for Spiterstulen, skrevet av arnels
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   01.08.2019 - Hellstuguryggen, skrevet av martejerk
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   25.07.2019 - Hellstugutindtraversen nord-sør, skrevet av Regin