Uranostinden - 2157moh
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 455 medlemmer har registrert 642 bestigninger av Uranostinden. Uranostinden inngår i 43 lister. |
Kart
Vær for Uranostinden
Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.
Innledning
Alle som har kjørt riksvei 53 forbi Tyin i godt vær har vel lagt merke til Uranostinden, blikkfanget fremfor noen når man skuer inn i Jotunheimen fra denne kanten. Den er høyeste punktet på en flere kilometer lang og skarp fjellrygg. Toppen hører utvilsomt med blant Jotunheimens vakreste tinder. På østsiden finner vi det største brekomplekset i denne delen av Jotunheimen, bestående av Uranos- og Mjølkedalsbreen mot sør og Skogadalsbreen mot nord. Til sammen dekker disse breene mer enn 7 km².
Utsikten fra en såpass dominerende og isolert topp er naturligvis fremragende. Spesielt vil vi fremheve utsikten ned Uradalen og rett inn i Maradalsbotnen på andre siden av Utladalen, et av Hurrunganes flotteste motiv, samt utsikten sørover Kvitevatn og Tyin. På klarværsdager skal man visstnok kunne se helt til Gaustatoppen i sør.
Atkomst
Fra Koldedalen
Den enkleste atkomsten er å kjøre anleggsveien fra Tyinholmen og inn Koldedalen, og følge merket sti i retning Skogadalsbøen forbi Uradalsvatnet. Herfra skrår man nordover fjellsiden i retning en nokså flat utløper i karakteristisk rødfarget stein, på ca. 1560 moh. Utsikten mot Hurrungane åpner seg nå, mens Uranostinden ruver høyt over hodene på en. Videre fortsetter man et stykke oppover, før man følger fjellsiden nordover der denne er minst bratt. Vær obs. på mulig rasfare innunder Uranostindens vestflanke. Etter hvert runder man opp mot skaret mellom Slingsbytinden og Uranostinden. Derfra er det drøyt 200 enkle høydemeter opp en bred fjellrygg mot selve toppeggen. For noen kan det være et «sjokk» å komme fra den brede ryggen og opp på toppeggen. På få meter går man fra å spasere i en vid skråning til med ett å befinne seg på en smal egg med bratte fjellsider på begge kanter.
En variant av denne ruten er å holde seg på østsiden av Uradalsvatnet og i retning høyde 1487 moh., før man følger en markert hylleformasjon like under 1600 meterskoten på kartet til man er ved fremspringet ovenfor Uradalsbandet. Videre til toppen som beskrevet tidligere.
Over Uranosbreen
Å gå over Uranosbreen er kanskje den mest utbredte varianten. Fra Fondsbu og Tyinholmen har det de senere årene blitt arrangert turer med fører til Uranostinden. Disse turene går normalt over Uranosbreen. Har man bil, er også her det nærmeste utgangspunktet parkeringen i Koldedalen med 3,5 km gange rett nordover mot breen.
Breen følges nordover, forbi Uranostinden i retning Uraknatten (1958 moh.), og opp på sadelen mot Slingsbytinden. Videre til topps som beskrevet tidligere.
Det kan lønne seg å holde til høyre på breen, der sprekkene er færre. For å gå denne ruta kreves det nødvendig utstyr og erfaring.
Uranosbreen kan også nås fra Tyinholmen/Eidsbugarden, men det er en betydelig lengre anmarsj.
Regn ca. 7–9 timer på turen til Uranostinden, avhengig av rutevalg.
Andre alternativer
For de som er ute etter en virkelig flott ryggtravers er Uranostinden fra sør en drømmetur. Det er en luftig tur med klyveklatring uten de store tekniske vanskelighetene. Eggen er kvass som et knivblad på det smaleste, og utsikten sørover eggen med Tyin i bakgrunnen er uforglemmelig. På denne traversen, som fra parkeringen i Koldedalen ikke tar mer enn 8–10 timer, får man med seg 3 hovedtopper og 1 sekundærtopp over 2000 meter.
Inn til foten av Uranostindmassivet er terrenget lettgått, og man vinner raskt høyde på ryggen. Rett før den sørligste Uranostinden er det et smalt hakk som er litt luftig. For øvrig er det greit over Sørtoppene til foten av Uranostinden. Opp her er det en del småutfordringer, stedvis utsatt med litt lett småklatring (grad 2–3). Tau og noe sikringsmidler kan være greit å ha med, men spesielt vanskelig er det ikke, i alle fall ikke med tanke på hvor ufremkommelig denne eggen ser ut nedenfra. Toppeggen kommer raskere enn man regner med, og videre nordover er det enkelt bort til Slingsbytinden.
Returen legges samme vei, ned Uranosbreen eller vestflanken mot f.eks. Urdadalsbandet.
Har man Skogadalsbøen som utgangspunkt, er det en flott men lang tur å ta seg opp på Uranosi fra Skogadalen og følge ryggen over høyde 1900 moh. og Slingsbytinden.
Turen over Mjølkedalsbreen eller en travers over hele Langeskavlryggen er også mulige alternativer.
Vinter
Fra Eidsbugarden parkering er Uranosbreen et populært mål for skiturer. Under gode forhold er det dessuten fullt mulig å bestige Uranostinden. Snøforholdene og ens egne ferdigheter avgjør hvor langt man kommer, men selv om man ikke når helt til topps, er det en opplevelse å stå ved begynnelsen på toppeggen en fin vinterdag. Selve eggen bort til varden kan være dekt av skumle skavler.
Skikjøring fra Uranostinden:
I østflanken på Uranostinden er det flere nedkjøringsmuligheter for litt mer avanserte skikjørere. Den enkleste er lengst sør og strekker seg opp til sadelen mellom S1 og S2. Den neste og mer krevende strekker seg fra breen og opp til skaret rett sør for Hovedtoppen, mens den mest krevende går rett ned østflanken med en helning på rundt 50˚, ofte med snøfrie klippepartier i flanken. Alle disse, og i sær den sistnevnte, forutsetter at man vet nøyaktig hva man gjør!
Bilder
Startsteder
- Koldedalen
- Fondsbu
- Tyinholmen
- Skogadalsbøen
Litteratur og kilder
Flere bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Turrapporter
- 2
- 3
Kommentarer