Maradalstindane

Dato:

28.07.2004

Rauddalstindane

Dato:

04.07.2004

Kl. 03:00 ringte alarmen. "Du skal ikkje sova bort sumarnatta" heter det i sangen, men der og da kunne jeg gjerne sovet den bort, men vi karret oss på beina i den kjølige (det var frost) natta. Vi kjørte opp til Leirvassbu igjen og syklet nedover mot Gravdalen. Vi fant oss hvert vårt tjern for å ta speilbilder i soloppgangen, men gjorde raskt de samme erfaringene som noen timer tidligere, altså igjen skuffende resultater. Halv fem spiste vi frokost lenger nede i Gravdalen, satte igjen syklene og steingikk elva litt lenger nede før vi entret Simledalen med Rauddalstindane som mål. Litt morgentåke hang som et mystisk slør rundt Rauddalstindene som for øvrig lå badet i morgensol. I kombinasjon med nysnøen på toppene fikk dette det hele til å virke litt "himalayask". Ved sekstiden fikk >>>

Høgvagltur

Dato:

24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>

Steindalsnosi

Dato:

10.08.2003

Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder

Dato:

09.08.2003

Jeg og Julia hadde allerede hatt en drømmedag på Svellnosbreen da vi kjørte i retning Turtagrø for å treffe de andre i Fjellsportlaget utpå fredagen. Det var ingen kjente ansikter å se ved Turtagrø så vi kjørte litt videre for å ta et bad i elva like ved. Snart dukket de første opp og litt senere var vi en håndfull telt samlet ytterst i Ringsbotnen. Noen få teltet andre steder mens 3 benyttet seg av Turtagrøs tilbud. Avmarsj ble satt til kl. 9 dagen etter. Det var en litt kjølig natt før neste dag opprant med sol fra skyfri himmel. Vi kom oss avsted temmelig presis med Tor Harald Skogheim som turleder fremst. 19 i alt var vi som krysset tunnellinntaket til Ringselvi før vi svettet oss opp de bratte lyng og krattbevokste bakkene opp mot Nedre Dyrhaug. Tor Harald var flink til >>>

Soleibotntinder

Dato:

16.07.2003

Vi hadde planlagt denne turen ei tid. Å stå på toppen av Store Soleiebotntind mens kveldssola satte sin glødende spotlight på Hurrungane var noe vi trodde kunne bli en stor opplevelse. Etter å ha avlyst turen en uke tidligere reiste vi rett fra jobb denne onsdagen. Jeg var nettopp kommet tilbake fra en todagers tur inne ved Gjendebu og hadde pådratt meg et par leie tågnagsår, og var spent på hvordan denne turen skulle forløpe, men prøve - det ville jeg. Etter å ha blitt ristet godt, på den mildt sagt humpete veien fra Årdal i retning Turtagrø en halvtimes tid var vi fremme. Enkelte truende bygeskyer hang rundt oss, men sola så ut til å være den dominerende kamphanen. Å putte føttene i de stive støvlene var smertefullt, og det var med litt stiv og haltende gange turen begynte. >>>

Nørdre Soleibotntind

Dato:

06.07.2003

Etter gårsdagens tur over Austabotntindtraversen var stemningen litt mer variert. Pål hadde vonde knær, Henrik hadde fått nok for en stund av luftige turer og jeg var sliten etter gårsdagens tur. Tor Erik måtte skuffet konstatere at det ikke var stemning for å bestige Store Skagastølstind som planlagt. Som alternativ foreslo jeg Nordre Soleiebotntind. Pål ville ikke være med, Henrik ville være med til Lauvnostinden og Julia ville rusle en tur for å ta noen bilder å slappe av litt. Vi parkerte på det høyeste punktet ovenfor Turtagrø og ruslet rolig innover flatene mot nordvestryggen på Lauvnostinden. Det var et flott og absolutt avslappende terreng å gå i. Slitet tok først til en 2-3 km senere da vi tok fatt på ryggen opp. Julia forlot oss her, mens jeg, Tor Erik og Henrik >>>

Austanbotntindtraversen

Dato:

05.07.2003

Vi reiste fra Skrautvål litt over syv om morgenen i en fullastet bil med fem personer (foruten Julia og meg var det bror min, Tor Erik og to av hans kamerater; Henrik og Pål) og tilhørende utstyr. Julia skulle gå en tur på Store Soleiebottind, mens resten av oss skulle forsøke å gå Austabottraversen. Som under det mislykkede forsøket et år tidligere startet vi i retning Sørtoppen. Sommerlig kledd, i kortbukser ruslet vi rolig oppover mot skardet nord for Lovardalsnosi. Her møtte utsynet mot Austabottmassivet og Austabottbreen oss. Det kriblet litt i magen, dette skulle bli spennende - den første litt mer luftige fjellturen i år. Fra skaret bar det på skrå nedover et stykke til botnen under breen. Vi stoppet ved en smeltevannsbekk og fylte opp det som var av vannflasker. Det >>>

Gravdalstinden

Dato:

02.06.2003

Sammen med O.M.Fossli reiste jeg fra Skrautvål i retning Sognefjellet ved 21 tiden søndag kveld. Mens andre gikk til sengs før en ny arbeidsuke parkerte vi ved Fantesteinen, Sognefjellsveiens høyeste punkt, 1434 moh. Etter en del pakking og skifting var vi endelig klare til å ta fatt på den relativt greie oppstigningen til Smørstabbreen. En lang rekke advarsler mot breene i bl.a. Jotunheimen denne vinteren gjorde at vi valgte å gå et stykke til høyre for breen. Til tross for at et skylag var i ferd med å trekke innover Jotunheimen var det en herlig stemning, ikke spesielt kaldt, vindstille og overhodet ikke mørkt selv om klokka var nærmere halv ett. Stille var det heller ikke: Fjellrypene kurret på hverandre rundt om på de snøfrie haugene i den lyse sommernatta. Uansett hvor mye >>>

Falketind-Stølsnostind

Dato:

24.08.2002

August 2002 brakte med seg utrolig mye flott vær og selv om det ikke var planlagt noen fjelltur klarte vi ikke å sitte hjemme denne frilørdagen uten å reise på tur. Været var meldt bra og hvem visste når det igjen ville dukke opp en fridag med godvær? Vi bestemte oss dagen i forveien for å stå opp riktig tidlig slik at vi ikke ville komme for sent tilbake. Vi skulle tross alt pakke foran Danmarksferien vår etterpå og reise på søndagen. Kl. 03.00 ringte vekkerklokka. Halt svimeslåtte gikk det 20 minutter før vi kom oss på beina og litt over kl.4 satt vi i bilen på vei fra Fagernes til Tyin. Natten var vidunderlig. Ikke en sky på himmelen. Stjerner og en nesten full måne. Vinden glimret også med sitt fravær. Lite trafikk på denne tiden av døgnet gjorde kjøreturen til en >>>