Novemberskitur

Dato:

07.11.2003

Jeg hadde fri og været var meldt fint over tåken som lå klamt om Skrautvål denne morgenen, så jeg bestemte meg for en liten alenetur på ski til Valdresflya. Optimistisk tenkte jeg først på Kalvehøgdi, men planene ble litt modifisert etterhvert. Meldinger om 10 og 12 grader i høgfjellet og varmerekord i Tafjord skremte meg ikke. Skiene ble pakket og etter å ha levert Julia på jobb ved ellevetiden fortsatte turen mot Valdresflya Like ovenfor Heggenes var det nesten som å fly. Bilen suste i vel 80 gjennom tåka og i løpet av få sekunder var sollyset i øyene. Skarpt, vakkert og uvant. Blå himmel, ren og forlokkende. Først noen tåkedotter til siden, og snart alt sommen nedenfor. Nå var vi på "vingene", over tåkehavet på vei til fjells. Temperaturen ble stadig høyere. Frost i >>>

Knalldag på Valdresflya

Dato:

26.10.2003

Vi forsov oss litt denne fine morgenen, men takket være tidsomstillingen så det ikke så ille ut på klokka da vi omsider kom oss avgårde. Det var litt ekstra som måtte finnes frem og ordnes siden dette var årets første skitur. Vi hadde pakket med oss en snøskuffe og kunne derfor i løpet av 10 minutter skuffe fri en fin parkeringsplass i den 30 cm dype snøen, rett nord for reingjerdene på Valdresflya. Himmelen var så godt som skyfri og temperaturen lå på noen få minusgrader, altså skikkelig blåvoksføre. Skisesongen kunne med andre ord ikke få en bedre start. Det var overraskende gode snøforhold innover Flya. Det meste var dekket av snø, og det var få steiner som laget signaturer på skiene våre. Det eneste som var litt ekkelt var at snøen hadde en litt ekkel og varierende >>>

Besseggen Oktober

Dato:

15.10.2003

Etter å ha snudd på Veslefjell forrige søndag, ville jeg og Julia prøve oss igjen i dag. I motsetning til sist, hvor snøen begynte først rundt 1500 moh, lå den i dag allerede fra Gjendeosen og oppover. Et punktert bildekk ga turen en litt vel adrenalinaktig start. Jeg kom gjennom Båtskaret med mine 4 flunka nye piggdekk i godt og vel 80 og plutselig ut på glatta.. Normalt ikke noe problem på rettstrekket, men bilen skar noe sinnsykt ut til siden. Med frenetisk ratting klarte jeg og holde den rett mens vi kom oss litt ned i fart. Enden på visa ble reservehjulet, før vi fortsatte med 3xpigg og 1xslitt sommerdekk. Fra ca. 1500 moh bød snøen i dag på et slit. Stedvis knedypt, med en forrederisk skorpe som først måtte brekke før foten sank til bunns. Jeg hadde i tillegg glemt vottene, >>>

Høgvagltur

Dato:

24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>

Tverrbytthornet

Dato:

23.08.2003

Endelig var det tid for å komme seg til fjells igjen. En helg ved Leirvassbu. Julias fot var ennå litt medtatt etter forstuelsen på Dyrhaugsryggen så det var klart at det ville bli litt mindre ambisiøse turer for hennes del. Planen på lørdagen var at jeg skulle gå ryggen over Tverrbytthorna og møte Julia før jeg fortsatte mot Nordre Semelholstinden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg la glad og fornøyd i vei, uten noen beskrivelser eller lignende å flyte på. Hadde lest noe om rapeller som kunne omgås for mange måneder siden, men det var alt. Stien mot Spiterstulen ble fulgt et stykke før jeg mente at det var på tide å komme seg oppover. Jeg peilet meg inn på en skrå linje opp mot skaret mellom Tverrbytthornet V1 og topp 1971 moh. Været var ustabilt. I dalen hadde jeg >>>

Veotinder

Dato:

18.08.2003

Veotinder og Styggehøbretinder (18.08.2003) Etter en rolig helg med huslige og dels sosiale sysler pakket jeg sekken og dro alene til fjells (atter en gang). Jeg somlet en del og var ikke inne i Veodalen før klokka elleve. Med to sekker gikk det tregt innover sykkelveien mot Glitterheim. Den ene sekken balanserte jeg på sykkelstyret mens den andre hang tungt på ryggen. Jeg pakket om og la igjen den ene sekken. Vinteren hadde vært på en kort visitt og Glittertinds sydflanke var kritthvit fra ca. 2000 meter og oppover. Jeg fulgte stien mot Memurubu / Gjendebu et lite stykke oppover før jeg krysset Hestbekken og skrådde videre oppover mot Styggehøryggen. Med fjelljoggesko ble det en utfordring å ikke tråkke over i all den løse morenemassen. Jeg tok det bevisst med ro, men likevel gikk >>>

Galdhøpiggen

Dato:

15.08.2003

Steindalsnosi

Dato:

10.08.2003

Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder

Dato:

09.08.2003

Jeg og Julia hadde allerede hatt en drømmedag på Svellnosbreen da vi kjørte i retning Turtagrø for å treffe de andre i Fjellsportlaget utpå fredagen. Det var ingen kjente ansikter å se ved Turtagrø så vi kjørte litt videre for å ta et bad i elva like ved. Snart dukket de første opp og litt senere var vi en håndfull telt samlet ytterst i Ringsbotnen. Noen få teltet andre steder mens 3 benyttet seg av Turtagrøs tilbud. Avmarsj ble satt til kl. 9 dagen etter. Det var en litt kjølig natt før neste dag opprant med sol fra skyfri himmel. Vi kom oss avsted temmelig presis med Tor Harald Skogheim som turleder fremst. 19 i alt var vi som krysset tunnellinntaket til Ringselvi før vi svettet oss opp de bratte lyng og krattbevokste bakkene opp mot Nedre Dyrhaug. Tor Harald var flink til >>>

Nordre Veotinden

Dato:

06.08.2003

Dro litt tidligere fra jobben på Beitostølen i retnig Glitterheim (forferdelig vaskebrett vei inn til Glitterheim forresten). Syklet inn til Glitterheim (25 min.) ruslet deretter inn langs sydsiden av Veo og skrådde opp i skaret mot nordre Veotind. Mye stein. Lite snø. Veldig enkelt og lettgått, bortsett fra en del bratt og delvis løs ur opp mot ryggen. På ryggen var det fint å gå, men kunne gått vært mer snø for å bryte opp den evindelig steinen. 30-50 meter før toppen smalnet ryggen av. Først et kort stykke med lettgått egg / rygg før en hammer dukket opp. Følte meg veldig usikker på den. Den så ikke så vanskelig ut, men samtidig var jeg veldig usikker i det jeg var der alene. Hammeren var delt i to med en avsats på midten. Klatret først opp til avsatsen og sonderte videre. Gikk >>>