Knalldag på Valdresflya

Dato:

26.10.2003

Vi forsov oss litt denne fine morgenen, men takket være tidsomstillingen så det ikke så ille ut på klokka da vi omsider kom oss avgårde. Det var litt ekstra som måtte finnes frem og ordnes siden dette var årets første skitur. Vi hadde pakket med oss en snøskuffe og kunne derfor i løpet av 10 minutter skuffe fri en fin parkeringsplass i den 30 cm dype snøen, rett nord for reingjerdene på Valdresflya. Himmelen var så godt som skyfri og temperaturen lå på noen få minusgrader, altså skikkelig blåvoksføre. Skisesongen kunne med andre ord ikke få en bedre start. Det var overraskende gode snøforhold innover Flya. Det meste var dekket av snø, og det var få steiner som laget signaturer på skiene våre. Det eneste som var litt ekkelt var at snøen hadde en litt ekkel og varierende >>>

Besseggen Oktober

Dato:

15.10.2003

Etter å ha snudd på Veslefjell forrige søndag, ville jeg og Julia prøve oss igjen i dag. I motsetning til sist, hvor snøen begynte først rundt 1500 moh, lå den i dag allerede fra Gjendeosen og oppover. Et punktert bildekk ga turen en litt vel adrenalinaktig start. Jeg kom gjennom Båtskaret med mine 4 flunka nye piggdekk i godt og vel 80 og plutselig ut på glatta.. Normalt ikke noe problem på rettstrekket, men bilen skar noe sinnsykt ut til siden. Med frenetisk ratting klarte jeg og holde den rett mens vi kom oss litt ned i fart. Enden på visa ble reservehjulet, før vi fortsatte med 3xpigg og 1xslitt sommerdekk. Fra ca. 1500 moh bød snøen i dag på et slit. Stedvis knedypt, med en forrederisk skorpe som først måtte brekke før foten sank til bunns. Jeg hadde i tillegg glemt vottene, >>>

Rundemellen med Knut

Dato:

09.10.2003

Vassdalseggi

Dato:

27.09.2003

Regnet spruter kraftig mot frontruta mens vindusviskerne monotont feier vanndråpene til siden. Jeg og Pål sitter i bilen opp gjennom Telemark, på vei til Haukelifjell. Værmeldingen for helga er bra, men akkurat nå virker solskinn og klart vær fullstendig fjernt og urealistisk. Teltet slås opp på en gjennombløt gressflekk tett ved anleggsveien mellom Ståvatn og Godtholstjønn. Det er kaldt og forblåst, men himmelen gir tegn til bedring. Lørdagen renner opp med blå himmel. Når solstrålene omsider treffer teltduken blir det fart i gutta og litt før klokka ti rusler vi innover stien mot Holmevasshytta fra Haukeli. Det henger noen skyer igjen i nordvest, men ellers er det en nydelig høstdag. Sol, gnistrende blå himmel, gult gress, rød lyng og ikke minst frostrim. Ingen av oss hater >>>

Skaget høst

Dato:

21.09.2003

Skaget, en for mange ukjent perle.. Ligger litt øst for Heggenes, avstikker fra riksvei 51 før man kommer til Beitostølen. Det er en ypperlig tur på vei til eller fra Jotunheimen. Bomveien tok oss inn til Storeskag og herfra er det en kort tur opp til toppen. Jeg og Julia delte oss litt under toppen. Julia gikk en bratt sti forholdsvis rett opp, mens jeg ville prøve å klyve litt rett opp flanken.. Steinene var litt for glatte til at det var moro, men jeg fant da en vei opp, litt mindre imponerende enn den jeg først så meg ut... På toppen blåste de friskt for å si det mildt, men utsikten var herlig.. Hemsedal, Valdres, Gausdal Vestfjell og Jotunheimen. Glittertind formelig glitret i solen med sin kritthvite topplue. Hundrevis av blå fjellvann blinket overalt. Altså Skaget har en >>>

Høgronden

Dato:

06.09.2003

Allerede på kjøreturen fra Skrautvål minnet fjellbjørkenes gulfargede blader oss om at høsten var i anmarsj. Første helga i september var her og værmeldingen var ikke mer enn sånn passe høstlig. Vi lot oss likevel ikke skremme, men pakket i stedet bilen og satte kursen mot Rondane, nærmere bestemt Døråldalen med Høgronden og Trolltinden (tidl. Sagtinden) som turmål. Etter 260 kilometer i bil lørdag formiddag kunne vi begynne å gå litt over tolv. En kraftig sydvestvind slo i mot oss og fikk øyne og neser til å renne allerede fra start ved Nedre Dørålseter. Et kort stykke gikk vi i feil retning mot brua over Atna, ei flott trebro over det krystallklare, grønnlige Rondvannet. På andre siden begynte stigningene brutalt, omlag 50 meter opp ei diger sandmorene, med den hviteste, >>>

Høgvagltur

Dato:

24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>

Tverrbytthornet

Dato:

23.08.2003

Endelig var det tid for å komme seg til fjells igjen. En helg ved Leirvassbu. Julias fot var ennå litt medtatt etter forstuelsen på Dyrhaugsryggen så det var klart at det ville bli litt mindre ambisiøse turer for hennes del. Planen på lørdagen var at jeg skulle gå ryggen over Tverrbytthorna og møte Julia før jeg fortsatte mot Nordre Semelholstinden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg la glad og fornøyd i vei, uten noen beskrivelser eller lignende å flyte på. Hadde lest noe om rapeller som kunne omgås for mange måneder siden, men det var alt. Stien mot Spiterstulen ble fulgt et stykke før jeg mente at det var på tide å komme seg oppover. Jeg peilet meg inn på en skrå linje opp mot skaret mellom Tverrbytthornet V1 og topp 1971 moh. Været var ustabilt. I dalen hadde jeg >>>

Veotinder

Dato:

18.08.2003

Veotinder og Styggehøbretinder (18.08.2003) Etter en rolig helg med huslige og dels sosiale sysler pakket jeg sekken og dro alene til fjells (atter en gang). Jeg somlet en del og var ikke inne i Veodalen før klokka elleve. Med to sekker gikk det tregt innover sykkelveien mot Glitterheim. Den ene sekken balanserte jeg på sykkelstyret mens den andre hang tungt på ryggen. Jeg pakket om og la igjen den ene sekken. Vinteren hadde vært på en kort visitt og Glittertinds sydflanke var kritthvit fra ca. 2000 meter og oppover. Jeg fulgte stien mot Memurubu / Gjendebu et lite stykke oppover før jeg krysset Hestbekken og skrådde videre oppover mot Styggehøryggen. Med fjelljoggesko ble det en utfordring å ikke tråkke over i all den løse morenemassen. Jeg tok det bevisst med ro, men likevel gikk >>>

Galdhøpiggen

Dato:

15.08.2003