Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

"Peakbookvenner"

lyngve
lyngve
JonnyA
JonnyA
Fjellsamleren
Fjellsamleren
Øyvindbr
Øyvindbr
avatar
SveinHarald
19topper
19topper
dskjauff
dskjauff
Garm
Garm
avatar
Pål
Englepus
Englepus
waaktaar
waaktaar
SunnivaBM
SunnivaBM

Lister jeg samler etter

Vis alle lister jeg samler etter

Facebook

Så var jeg i mål (Midtre Ringstinden)

Dato:
19.08.2005

Av en eller annen grunn er det Eivind Røynes liste på 300 topper som er den mest utbredte blant samlere av norske 2000m topper. Sannsynligvis hadde jeg neppe blitt ferdig med den på flere år ennå var det ikke for det parallelt pågående bokprosjektet vårt. Det er i grunnen artig å se hvor ulike topper folk ender opp med som sin siste topp. Ei hadde Nørdre Semelholstinden, En hadde Gjertvasstinden, to hadde Burchardtstind, atter en hadde Nørdre Midtmaradalstinden, mens Kim her på fjellforum hadde en ordentlig krevende en, Sentraltinden, som sin siste. Tilfeldighetene skulle gjøre at Midtre Ringstinden ble min siste. 4. juni i år var jeg og Julia og Agnar på tur for å bestige Austre og Midtre Ringstinden. Austre ble besteget, men av ulike årsaker ble Midtre stående igjen. Etter >>>

Kart    

Vinduet (Gjertvasstinden)

Dato:
27.05.2005
Turtype:
Skitur

Småsjuk og lettere frustert etter mye ustadig og til dels dårlig vær i siste del av mai ble desperasjonen etter å finne en gløtt i skydekke og utnytte denne stadig større. I en tid hvor jobben legger beslag på mesteparten av uka er det jo stort sett bare helgene som byr på muligheter. Værmeldingene var triste og grå hele tiden, men metereologisk institutt sine værmeldinger har ofte en tendens til å bli bedre når det nærmer seg. Safer de og melder dritt på langtidsen og så folk bir glade når det likevel ble bedre? I alle fall: Som den værslaven jeg har blitt de siste ukene var jeg innom webkameraet på Turtagrø og ikke minst tilhørende meteogram flere ganger daglig i tiden opp mot helga. Og jo da, det så ut til å skulle bli et lite opphold i drittværet, men ikke lenge, natt >>>

Kart    

Storefjell /Håøya

Dato:
27.12.2004

Tur med Pål. Kjørte utover i den flunka nye C-maxen. Bilen ble hentet i butikken lillejulaften. Tok av ned mot Vrangsund og hadde nok litt for stor fart. Kom over en bakketopp og under 5 cm med nysnø var det speilblank is. Det var nada bremseeffekt, og et scenario med 4 dager gammel bil bulket til vrak for over netthinna. Som en gudegave var det litt nedi bakken en sidevei slakt ut til venstre og oppover. Fikk kjørt bilen ut der og pustet lettet ut. Kjørte ikke noe lenger, men parkerte. Fin tur opp på Håøyas høyeste punkt. En del is og litt glatt på svaene, men ellers uproblematisk. Deilig å stille her ute på denne tiden i kontrast til sommerhalvåret.

Kart    

Skarddalseggje

Dato:
10.09.2004

Det har noen fordeler med en kone i reiselivsbransjen. Da vi giftet oss i mai, var Elveseter raskt ute med å tilby en overnatting med mat som bryllupsgave. Nå i september var turen endelig kommet til å benytte denne generøse gaven. Vi er ikke vant til slik oppvartning og ble litt paffe begge to da servitrisen lurte på hva slags vin vi ønsket oss og at en helflaske vin ble spandert av huset. Litt molefunkne modererte vi oss til en halvflaske, og nøt et herlig måltid. For dem som liker litt tjukk lavlandsluft og utsøkt mat mellom dagsturer i fjellet - kan Elveseter anbefales!! Småmette ennå og morgengretne ankom vi Leirvassbu litt over halv ni og ruslet av gårde i nitiden. Været var upåklagelig. Litt morgentåke hist og her, men ikke verre enn at det sikkert kom til å fordampe. Det >>>

Kart    

Sagi mm

Dato:
03.08.2004

Julia kjørte meg ned til Svein Helge vel halv sju på tirsdagen og snart satt vi i en Passat på vei mot Tyin . Det var overraskende lite folk i denne delen av fjellet og ingen problem å få parkert der stien mot Uradalsvatnet tar av fra anleggsveien. Vi fulgte et greit drag (på tilbakeveien fant vi til og med vardet "sti" her) opp mot skard nord for høyde 1582 moh. Jeg mått en omvei ned til det vesle tjernet som var full av snø og isflak foran breen. Flotte fotomotiv tenkte jeg der Uranostindane speilet seg i deler av vannet og innerst hadde breen kalvet og etterlatt seg en dypblå isvegg, flere meter høy. For øvrig var kanten av Uranosbreen et trist syn. Tynn som ei lompe, klar til å trekke seg mange meter tilbake ved et par varme somre. De siste varme somrene har ikke sendt brefronten så veldig mye tilbake i >>>

Kart    

Skagsnebbene

Dato:
15.07.2004

Nok en dag opprant med møkkavær og temperaturer på istidsnivå. Nok en dag måtte alle planer om Smørstabbtraversen legges på is og andre turmål finnes. Vi landet på Skagsnebbene. Ved Geitsetri fikk vi beskjed av den danske budeia om å holde oss unna geiteflokken hennes oppe i lia på andre siden, for de var, som hun sa det, så fæle til å følge etter folk, og da måtte hun evt. langt til fjells for å hente de. "Ja da", og "ikke noe problem" sa vi og durte i vei, Tor Erik som sistemann sørget samtidig for å glemme å lukke igjen grinda på brua før vi trasket opp den venstre av de gamle sidemorenene til Hurrbreen. I korte solgløtte lyste den skarpe Skagsnebbeggen over oss. Tor Erik var lysten på å gå eggen rett på, jeg klarte å styre min begeistring, så vi trasket inn i kant av >>>

Kart    

Storgrovtur

Dato:
14.07.2004

Julia kjørte meg til Randsverk tirsdagsettermiddag hvor jeg traff Tor Erik denne kalde tirsdagskvelden. Det ble sent før vi hadde teltet oppe i Leirdalen. Ikke før hadde vi rigget campen, så hamret bygene inn fra nordvest. Det var ikke overvettes tidlig da førstemann stakk hodet ut av teltet onsdagsmorgen. Skyene hang tungt over de flotte tindene rundt Leirdalen og fra 1400 moh lå et hvitt slør på marken, et slør som ikke var til å ta feil av: NYSNØ! Smørstabbtraversen hadde vi egentlig slått fra oss dagen før og i jakten på alternativte turmål landet vi på Storgrovhøene, Storgrovtinden og så langt vi kom over denne tinderekka. Det duskregnet da vi beveget oss opp i retning skaret hvor Heimre Illåbreen for lengst har trukket seg tilbake og blitt usynlig fra dalen. Elva var >>>

Kart    

Styggehøbreatinden

Dato:
10.07.2004

Etter diverse akrobatiske krumspring blant meterologene på dnmi (møkkameldinger som endte i finvær) ble først helga klatretur til Sognefjellet avlyst, mens nødtur til Veodalen ble igangsatt på lørdagen da været likevel ikke var så dårlig. Søraustre Styggehøbreatinden var dagens mål, en topp langt innenfor bortenfor enhver parkeringsplass. Men ved hjelp av syklene våre som vi syklet inn mot Glitterheim ble støvelstrekket noe kortere. Veien innover mot Veodalen er et kapittel for seg i i stigningene opp fra skog til fjell. Verken her eller der, i Norge eller Spania har jeg opplevd et voldsommere eksempel på vaskebrettvei. Hvis du er av typen som synes forstillingskontroll på bilen er morsomt - er det bare å tå et par turer opp og ned her. Nok om det - Vi parkerte syklene noen hundre meter >>>

Kart    

Styggehøe

Dato:
07.07.2004

05:30 går vekkerklokka hjemme i Skrautvål. Litt før ni er jeg ved Spiterstulen hvor Peder K., trivelig turfølge for dagen, venter. PK er litt redusert etter Galdhøpiggtur dagen før, så vi tar det med ro. Jakten på et sted å komme over Visa er i gang. Thommessens turguide lurer oss til å prøve langs østbredden. Vi kommer til det nevnte Reinspranget, hvor jeg i alle fall ikke har lyst til å hoppe, mens PK godt kunne tenkt seg det. Noen nevnt klopp ser vi i alle fall ikke. Vi passerer Hellstuguåi på bro og finner et sted hvor vi med hjelp av gamasjer kommer tørrskodd over Visa (sikkert værre når den er flomstor) Den planlagte oppgangen direkte i østflanken opp til 2186 blir ikke noe av (Noen som har gått den?) og vi rusler opp langs bekken fra skaret mellom Styggehø og 1865 moh. Været var >>>

Kart    

Rauddalstindane

Dato:
04.07.2004

Kl. 03:00 ringte alarmen. "Du skal ikkje sova bort sumarnatta" heter det i sangen, men der og da kunne jeg gjerne sovet den bort, men vi karret oss på beina i den kjølige (det var frost) natta. Vi kjørte opp til Leirvassbu igjen og syklet nedover mot Gravdalen. Vi fant oss hvert vårt tjern for å ta speilbilder i soloppgangen, men gjorde raskt de samme erfaringene som noen timer tidligere, altså igjen skuffende resultater. Halv fem spiste vi frokost lenger nede i Gravdalen, satte igjen syklene og steingikk elva litt lenger nede før vi entret Simledalen med Rauddalstindane som mål. Litt morgentåke hang som et mystisk slør rundt Rauddalstindene som for øvrig lå badet i morgensol. I kombinasjon med nysnøen på toppene fikk dette det hele til å virke litt "himalayask". Ved sekstiden fikk >>>

Kart