Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

Lister jeg samler etter

Facebook

Det finnes bare en Jotunheim

Dato:
09.05.2008
Turtype:
Skitur

Fredag kveld kjørte jeg og Coni opp til Leirdalen, parkerte ved brua over Illåe, der en traktor sperret veien. Via et smalt belte kunne vi gå på ski hele veien fra dalen og oppover. Det var en strålende flott kveld, og det var noe sommerlig over larmen fra elvene som fraktet dagens smeltevann nedover mot havet. Vi krysset Søre Illåe litt tidlig og fikk en noe bratt nedstigning til elveløpet, men det gikk helt greit. Bratt opp på andre siden opp til en liten flate på ryggen nord for Svarthammaren - vel 1400 moh. Liggeunderlag og sovepose la vi ut på noen herlige mosesenger. Det var alt. Et førsteklasses overnattingssted. "A room with a view" som engelskmennene sier. Coni tok en liten kveldstur med Randonneskiene opp ei snøflanke, kjørte elegant ned att og konkluderte med >>>

Kart    

Leirvassbuhelg

Dato:
03.05.2008

Planen var å hive nedpå litt av middagen på Leirvassbu og så legge i vei, men etter at vi slapp inn i matsalen kl. 19 varte og rakk det før noe skjedde. Vi ble enige om at Julia skulle ta med en tallerken på rommet og så var det bare å få på seg ski og sekk og dure i vei. Først over Leirvatnet. Følte meg i grunnen litt beglodd idet jeg visste at det satt folk ved hvert et vindu i matsalen med utsikt til denne tullbukken som stakk av fra middagen. Leirvatnet var delikat dekorert med overvann, og alle steder det ikke var overvann, var det undervann under snøen. Eneste farbare vei var i skisporte mot Høgvaglen. Her lå løypa som en fast svull og skjermet mot både over- og undervann. Farten var bra i starten, deretter gradvis avtakende etter hvert som strikkmotoren nærmest seg slutten >>>

Kart    

Leirhøtur

Dato:
22.04.2008

Kan vel hende folk begynner å bli lei disse rapportene med sol fra skyfri himmel, blank blå hvelving over hvite og sorte fjell. Jeg overnattet baki kassebilen, småfrøs det meste av natta, slo elegant av vekkerklokka da den ringte 05.30 og våknet i 7-tiden. Kl. 8 parkerte jeg et par km nedenfor Spiterstulen og trasket i vei. I sekken hadde jeg en liter vann, et kamera - for øvrig ikke noe mer, ikke en gang et par solbriller. Målet var å komme bortpå skrenten mot Visdalen nær Spiterhøe for å ta et bilde av traséen til Galdhøpiggrennet, som man ser bedre herfra enn noe annet sted. I grunnen ikke lange turen, og en liter vann burde holde lenge i den kjølige morgenlufta. Solbriller var da vel heller ikke nødvendig - hellinga lå jo i skyggen og kom sikkert til å gjøre det det meste >>>

Kart    

Påske Galdhøpiggen

Dato:
22.03.2008

Med forhåndsbestilt rom og full pensjon på Spiterstulen, bar det til fjells på Skjærtorsdag. Været var ikke akkurat det beste. Verken på torsdag eller fredag, men småturer i skogen, kos i basseng og badstue og et behagelig ferieliv med god mat og no stress var ikke akkurat å forakte. På fredag kveld var det imidlertid meldt om både oppklarning og temperaturer som skulle falle i kjelleren. I tillegg var det fullmåne, så jeg øynet muligheter for en soloppgangstur til Galdhøpiggen. Det ble en liten rekognoseringstur opp i lia i kvitut'n på fredag ettermiddag før jeg køyet samtidig med 2-åringen før kl. 21. Det slår aldri feil - legger jeg meg i visshet om at jeg har en svært ufullstendig natt foran meg, blir det bare tull og humpete soving. Når vekkerklokka jamrer midt på >>>

Kart    

Lauvhøe

Dato:
12.10.2007

Med sine vel 1990 meter over havet får nok denne toppen ligge i fred for de fleste. Er nok ikke storinnrykk der oppe, men en fin og selvstendig topp er det. Sammen med halve familien Dahlen dro vi til Visdalssætre ganske langt nede i Visdalen, omlag 100 høydemeter ovenfor veien til Spiterstulen. En kontant stigning førte raskt opp gjennom trollfuruskogen og opp på snaufjellet og etter hvert ut i sola med. Skal ikke lage noen lang rapport av dette. Det blei en trivelig tur. Lite vind, en smule kaldt i høyden og noe kronglete bortetter snødekte steinflyer, men vi kom oss opp - både på vesttoppen og stortoppen. Sistnevnte hadde to voksne varder i hver ende av en 100 meter lang og overraskende kvass topprygg. Returen la vi mer ned mot Gokkerdalen. I tillegg til masse frisk luft, god mosjon >>>

Kart    

Telting på toppen

Dato:
01.10.2007

Turen stod på en uformell gråliste av ønsketurer for høsten, og mandag morgen etter en titt på værmeldingen begynte tvilen å gnage skal, skal ikke? Værmeldingen var veldig halvvies. Litt skyer, litt nedbøer, men økende trykk. Joa, ta sjansen? Jeg tar sjansen. Kl. er 11 og jeg har bestemt meg. Julia hjelper til. Turrasket blir pakket i en pei, kamerabatterier hivd i ladern omgående og kvart over tolv sitter jeg i bilen. Parkeringen i Veodalen litt før halv tre, og jo jeg glemte å skrive det kanskje - Glittertinden er målet. To enslige biler står på parkeringsplassen, litt yr virrer i lufta og en kjølig vind trekker ned dalen. Høsten er her og turistsesongen er definitivt forbi, men det morsomme er at det er langt mindre vinterlig nå enn da jeg var her 04.09.07. Sekken er blytung: >>>

Kart    

Tverrbottinder

Dato:
28.09.2007

Kvelden i forveien reiste vi til Leirdalen og slo opp teltet og etter å ha våknet til nok en strålende dag var vi på ny klare for tur. Som den begrensende faktor fikk jeg gjennomslag for en kort tur, og valget falt på en liten og variert rundtur med Leirvassbu som utgangspunkt. Vi gikk gjennom Kyrkjeglupen, snublet nærmest i Lemen rett som det var, før vi rundt Tverrbytthornet og entret Tverrbytnede. Coni syntes dette var vel langt for lite, og det er ganske drøyt når man tenker på at i luftlinje er det bare noen solide steinkast unna Leirvassbu. Tverrbytnede er en bortgjemt botten utenfor allfarvei. Et dypgrønt brevann er selve juvelen her inne. For øvrig er denne "blindveien" omgitt av bratte fjell og mindre breer i en halvsirkelformasjon. Tverrbytthornet, Tverrbottinder og Bukkeholstinder.

Kart    

Hellstugupiggen

Dato:
06.09.2007

Etter en drømmetur på tirsdag i det mest eventyrlige melislandskap man kan fantasere om, ble metereologenes meldinger tolket positivit atter en gang for torsdagen, men i bilen på vei oppover Bøverdalen med meterologens "siste" over radioen ble det klart at "ting hadde forandret seg", noe man klart og tydelig kunne se ut bilruta. Planer om å bestige Galdhøpiggen via porten ble raskt endret, og for å få gjort noe som helst valgte vi Spiterstulen og Hellstugubrean som mål. Det jaktes stadig vekk på nye knauser over 2000 meter med en primærfaktor over 10 meter - kanskje en av de særeste fjellhobbyer? Det siste året har ranglefanten og prosjektet tinderangling.no vært fremste eksponent får å måle, kontrollmåle og lete opp alt som er. Ved et par anledninger har de dokumentert interessante >>>

Kart    

Tverrbytthornet

Dato:
23.08.2007

Etter lang tur dagen i forveien passet det med en noe kortere sag denne dagen. Like etter 10 var Lena og jeg i gang fra Leirvassbu. Jeg har mang en gang skottet opp på den bratte østeggen på Tverrbytthornet og fundert på hvordan det er å komme opp der, og denne dagen med sekken full av utstyr samt tørt fjell, skulle det gjøres et seriøst forsøk. Vi fulgte stien gjennom Kyrkjeglupen før vi rundet Tverrbytthornet i lia og skrådde opp til foten av den steiler østryggen. De første 40-50 meterne var det egentlig ikke mer enn enkel klyving i litt løst fjell, men det bar jevnt oppover og etter hvert ble følelsen av luft på nedsiden påtakelig. Det passet derfor godt med standplass da et litt mer vertikalt punkt dukket opp. En nesten ny stor kile i en sprekk vitnet dessuten om at andre >>>

Kart    

Bukkeholstindtraversen

Dato:
10.08.2007

Det ble litt i seneste laget start på denne turen, men når man kan kombinere lang kjøretur med flere formål gjør man det. I dette tilfellet var det først et intervju med lokalavisa Fjuken for Lom,Vågå og Skjåk og dernest avlevering av ei bok på Leirvassbu. Man må jo gjøre det lille man kan for å markedsføre produktene sine. Først 11:00 kunne vi (jeg og Line) legge i vei fra Leirvassbu, i skiftende men varmt vær, etter først å ha dumpet en sykkel nede ved Geitsætre - sånn i tilfelle vi virkelig skulle ende der nede. Stien mot Kyrkjeglupen er fin og lettgått, og med moderate dagstursekker gikk det lekende lett. Vi passerte et par middelaldrende damer som hadde god tid, et utenlandsk kjærestepar og et annet amorøst par som stod bortenfor stien og klemte på hverandre under >>>

Kart