Novemberskitur

Dato:

07.11.2003

Jeg hadde fri og været var meldt fint over tåken som lå klamt om Skrautvål denne morgenen, så jeg bestemte meg for en liten alenetur på ski til Valdresflya. Optimistisk tenkte jeg først på Kalvehøgdi, men planene ble litt modifisert etterhvert. Meldinger om 10 og 12 grader i høgfjellet og varmerekord i Tafjord skremte meg ikke. Skiene ble pakket og etter å ha levert Julia på jobb ved ellevetiden fortsatte turen mot Valdresflya Like ovenfor Heggenes var det nesten som å fly. Bilen suste i vel 80 gjennom tåka og i løpet av få sekunder var sollyset i øyene. Skarpt, vakkert og uvant. Blå himmel, ren og forlokkende. Først noen tåkedotter til siden, og snart alt sommen nedenfor. Nå var vi på "vingene", over tåkehavet på vei til fjells. Temperaturen ble stadig høyere. Frost i >>>

Knalldag på Valdresflya

Dato:

26.10.2003

Vi forsov oss litt denne fine morgenen, men takket være tidsomstillingen så det ikke så ille ut på klokka da vi omsider kom oss avgårde. Det var litt ekstra som måtte finnes frem og ordnes siden dette var årets første skitur. Vi hadde pakket med oss en snøskuffe og kunne derfor i løpet av 10 minutter skuffe fri en fin parkeringsplass i den 30 cm dype snøen, rett nord for reingjerdene på Valdresflya. Himmelen var så godt som skyfri og temperaturen lå på noen få minusgrader, altså skikkelig blåvoksføre. Skisesongen kunne med andre ord ikke få en bedre start. Det var overraskende gode snøforhold innover Flya. Det meste var dekket av snø, og det var få steiner som laget signaturer på skiene våre. Det eneste som var litt ekkelt var at snøen hadde en litt ekkel og varierende >>>

Besseggen Oktober

Dato:

15.10.2003

Etter å ha snudd på Veslefjell forrige søndag, ville jeg og Julia prøve oss igjen i dag. I motsetning til sist, hvor snøen begynte først rundt 1500 moh, lå den i dag allerede fra Gjendeosen og oppover. Et punktert bildekk ga turen en litt vel adrenalinaktig start. Jeg kom gjennom Båtskaret med mine 4 flunka nye piggdekk i godt og vel 80 og plutselig ut på glatta.. Normalt ikke noe problem på rettstrekket, men bilen skar noe sinnsykt ut til siden. Med frenetisk ratting klarte jeg og holde den rett mens vi kom oss litt ned i fart. Enden på visa ble reservehjulet, før vi fortsatte med 3xpigg og 1xslitt sommerdekk. Fra ca. 1500 moh bød snøen i dag på et slit. Stedvis knedypt, med en forrederisk skorpe som først måtte brekke før foten sank til bunns. Jeg hadde i tillegg glemt vottene, >>>

Rundemellen med Knut

Dato:

09.10.2003

Vassdalseggi

Dato:

27.09.2003

Regnet spruter kraftig mot frontruta mens vindusviskerne monotont feier vanndråpene til siden. Jeg og Pål sitter i bilen opp gjennom Telemark, på vei til Haukelifjell. Værmeldingen for helga er bra, men akkurat nå virker solskinn og klart vær fullstendig fjernt og urealistisk. Teltet slås opp på en gjennombløt gressflekk tett ved anleggsveien mellom Ståvatn og Godtholstjønn. Det er kaldt og forblåst, men himmelen gir tegn til bedring. Lørdagen renner opp med blå himmel. Når solstrålene omsider treffer teltduken blir det fart i gutta og litt før klokka ti rusler vi innover stien mot Holmevasshytta fra Haukeli. Det henger noen skyer igjen i nordvest, men ellers er det en nydelig høstdag. Sol, gnistrende blå himmel, gult gress, rød lyng og ikke minst frostrim. Ingen av oss hater >>>

Skaget høst

Dato:

21.09.2003

Skaget, en for mange ukjent perle.. Ligger litt øst for Heggenes, avstikker fra riksvei 51 før man kommer til Beitostølen. Det er en ypperlig tur på vei til eller fra Jotunheimen. Bomveien tok oss inn til Storeskag og herfra er det en kort tur opp til toppen. Jeg og Julia delte oss litt under toppen. Julia gikk en bratt sti forholdsvis rett opp, mens jeg ville prøve å klyve litt rett opp flanken.. Steinene var litt for glatte til at det var moro, men jeg fant da en vei opp, litt mindre imponerende enn den jeg først så meg ut... På toppen blåste de friskt for å si det mildt, men utsikten var herlig.. Hemsedal, Valdres, Gausdal Vestfjell og Jotunheimen. Glittertind formelig glitret i solen med sin kritthvite topplue. Hundrevis av blå fjellvann blinket overalt. Altså Skaget har en >>>

Storen mislykket forsøk

Dato:

12.09.2003

Sent fredagskveld, på vei ned til Årdal. Tåkeskyene henger tungt nedover de bratte fjellsidene. En snau time senere, opp mot Berdalsbandet overraskes vi av stjerneklar himmel hist og her. Dette får humøret oppover og selv den nidkjære bomvakta som sitter her etter kl. 22 en fredagskveld i september får ikke ødelagt humøret. Ned mot Turtagrø blir det bare bedre og bedre. Innen vi har fått opp teltet i Ringsdalen er det kun de høyeste toppene som fortsatt gjemmer seg i skyene. 05.50 ringer vekkerklokka (i ettertid ser jeg at det godt kunne vært en time eller to tidligere). Ute er det skyfritt og kaldt. Ingen grunn til å snu seg rundt i soveposen nå, her er det bare å sette i gang. Litt over halv syv begynner vi å gå. To drepende tunge sekker skal bæres fra snaut 1000 til 2405 >>>

Høgronden

Dato:

06.09.2003

Allerede på kjøreturen fra Skrautvål minnet fjellbjørkenes gulfargede blader oss om at høsten var i anmarsj. Første helga i september var her og værmeldingen var ikke mer enn sånn passe høstlig. Vi lot oss likevel ikke skremme, men pakket i stedet bilen og satte kursen mot Rondane, nærmere bestemt Døråldalen med Høgronden og Trolltinden (tidl. Sagtinden) som turmål. Etter 260 kilometer i bil lørdag formiddag kunne vi begynne å gå litt over tolv. En kraftig sydvestvind slo i mot oss og fikk øyne og neser til å renne allerede fra start ved Nedre Dørålseter. Et kort stykke gikk vi i feil retning mot brua over Atna, ei flott trebro over det krystallklare, grønnlige Rondvannet. På andre siden begynte stigningene brutalt, omlag 50 meter opp ei diger sandmorene, med den hviteste, >>>

Aneto i Pyreneene

Dato:

29.08.2003

Pico de Aneto er med sine 3404 meter det høyeste fjellet i Pyreneene, fjellkeden som "deler" Frankrike og Spania med det underlige fjellandet Andorra midt inne i. Turmålet ble da også valgt fordi fjellet er det høyeste, ikke nødvendigvis det fineste. Været var det så som så med, men vi tok bussen kl 8 inn til veiens ende i ca. 1900 meters høyde i Valle de Benasque. Vi fikk høre vi var for sent ut og slikt alpe-bla bla bla, men ruslet oppover med holdningen, what comes comes, and what succeeds succeeds. Det var ikke mange andre på vei oppover, noe som overrakset oss siden vi ble fortalt av en som hadde vært på Galdhøpiggen at det trolig ville være flere folk her. Kanskje de hadde startet på fjellhytta Refugio Renclusa, ca. 2150 moh?? Vi passerte i alle fall snart hytta, en riktig >>>

Høgvagltur

Dato:

24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>