Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

"Peakbookvenner"

gitteval
gitteval
avatar
Anettedal
Julia
Julia
avatar
Robert
Hannes
Hannes
siroho
siroho
Signar
Signar
GunnarK
GunnarK
heidim
heidim
Englepus
Englepus
aask
aask
geirclaussen
geirclaussen

Lister jeg samler etter

Vis alle lister jeg samler etter

Facebook

Munkenrunde

Dato:
15.07.1998

En sommerdag i Leirungsdalen ble jeg fristet av nordøstryggen på Munken, og tenkte at jeg kunne i alle fall prøve selv om jeg regnet med å måtte snu. Jeg hadde gått fra Valdresflya og inn i Leirungsdalen. Til å begynne med bar det opp blant kampesteiner, hamre og ur før det etterhvert blir en mer markant rygg med fast fjell. Ryggen er bred og fin, men et par steder måtte jeg ta hendene litt til hjelp for å komme opp noen litt brattere passasjer. Nedenfra ser det ut som om det er litt ekkelt i skaret hvor snøen ligger helt opp, men da jeg kom opp viste det seg at det var god bredde og ikke noe problem. Nå var den morsomst biten unnagjort. Fortsettelsen innover platået mot Mugna ble slitsom på grunn av råtten snø som gav etter sliik at jeg sank omtrent en halv meter nedi for hvert >>>

Kart    

Vennisfjellet

Dato:
01.07.1998
Turtype:
Fottur

Det var en varm og deilig juliettermiddag, mens jeg ennå bodde i Lomen, sommeren 1998. Jeg bestemte meg for å ta en tur på Vennisfjell etter jobben og parkerte like ved der veien fra Hensåsen til Vennis krysser Hænsåni. Jeg klatret over et gjerde og fulgte et traktorslep et stykke oppover før jeg fant en sti som fulgte elva oppover på venstre side. Et par flotte stryk gikke jeg forbi før jeg kom over tregrensa. Jeg gikk rakt oppover mot det som på meg virket som de høyeste punktene og kom etterhvert opp i mer steinete terreng. Foran meg sendte fjellet tre utspring rett mot meg. To store til venstre (Møsåkerkampen) og høre (Mjellknapp) og en mindre en i midten med et bratt stup på høyre hånd. Mellom disse tre utspringene var det to markerte botner med mindre tjern i. Jeg valgte >>>

Kart    

Uranostinden

Dato:
29.09.1997

Det var siste dag i september. Det hadde vært en sjelden fin sommer og høst, og også denne Lørdagen så været ut til å smile til oss. Det var ikke en sky på himmelen mens vi kjørte vestover mot Tyin. Vi parkerte på grensen til Utledalen landskapsvernområdet (hvor anleggsveien fra Tyinholmen mot Koldedalsvatnet var stengt med bom). Vi fulgte stien fra Raudehøgden nordover mot Urdadalsvatnet, videre langs vannet i urd og til nordenden av vannet hvor vi tok en rast og studerte mulige veier opp på kartet. Etter å ha måttet snu rett syd for Sørtoppen en gang tidligere ville jeg prøve en annen vei opp denne dagen. Vi skrådde rett oppover mot skaret nord for toppen. Etterhvert som vi vant høyde ble det brattere, og den harde skaresnøen gjorde det litt ekkelt. Spor i snøen overalt >>>

Kart    

Nørdre Kalvehølotinden

Dato:
20.09.1997

Det var en regntung septemberlørdag, og jeg hadde planer om en ny 2000 meters topp. Bilen ble parkert ved Bygdin, før jeg fulgte veien inn til Bygdisheim. Videre ble stien mot Torfinnsbu fulgt (JS60) til jeg passerte Kalveåne. Herfra tok jeg av fra stien. Først var det en kronglete skog av kratt og busker å komme seg forbi, før vegetasjonen etterhvert ble litt enklere å hanskes med lenger oppe. Det var nokså bratt opp sydøstsiden mellom ca. 18 og 1900 moh, og jeg tok det litt forsiktig her siden jeg var alene denne dagen. Toppen lå såvidt under skyene, men det var ingen utsikt å glede seg over denne dagen. Alt over 2100 moh lå innhyllet i et tekt skydekke, og regnedråpene drev kontinuerlig gjennom luften. På nedoverveien la jeg turen innom tjernet rett øst for toppen før jeg >>>

Kart    

Austre Leirungstinden

Dato:
05.09.1997

Det var strålende vær. Jeg hadde tenkt meg å gå runden om Østre Leirungstind, over Skarvflyløyfttinden og Tjørnholsoksle. Jeg la friskt i vei fra Valdresflya. Kom meg tørskodd over Leirungsåe like etter å ha passert sideelva som kommer ned fra breen øst for Munken. Jeg gikk opp til morenekanten syd for den vestre delen av Skarvflyløyftbreen, og tok sjansen på å gå i kanten av breen i steden for å slite seg frem på den grove morene massen. Oppe på toppen av Østre Leirungstinden blåste det surt, men det var ikke værre enn at det fint gikk an å kose seg med niste en halv times tid. Fra toppen videre ned mot nordvest ble det mer kronglete. Fjellsiden som består av tildels mye jevnt bratt fjell var dekket av snø og is. Forsiktig, med god hjelp av isøksa kom jeg meg ned, >>>

Kart    

Store Urdadalstinden

Dato:
17.08.1997

Det var på slutten av rekordsommeren 1997, og den ene knalldagen etterfulgte den andre. Dessverre hadde vi kun en helg til rådighet, men det var da bedre det enn ingenting. Denne søndagen var det den karakterisiske Store Urdadalstind som lokket. Siden vi hadde plassert teltet strategisk på vestsiden av Visa med tanke på gårsdagens tur til Tverråtindane måtte vi traske et stykke i gal retning ned mot Spiterstulen før vi for alvor kunne begynne på selve turen. I optimistisk tempo vandret vi oppover Visdalen. Noen hundre metere oppe i lia mot inngangen til Urdadalen bestemte vi oss for å forlate stien å gå i retning av nordryggen. Ved en kulp i Urdadalsbekken som nesten innbød til bading fylte vi opp vannflaskene før et hopp tok oss greit over elva. Opp ryggen var det til å begynne >>>

Kart    

Store Tverrråtinden mfl.

Dato:
16.08.1997

Det var en helg rekordsommeren 1997 at vi lå i telt på vestsiden av Visa. Noe tilfeldig ble Store Tverråtind plukket ut som dagens turmål. Vi fulgte til å begynne med i helene på en lang buktende slange av turister som svettet seg opp mot Eventyrisen bak sin guide. Så diskrè som mulig passerte vi forbi følget - ikke for raskt; det ville jo vært pinlig å pese for høyt, eller endog snuble med slik en tilskuerskare. Etter å ha passert den solbrune guiden med sine Scarpa "slalomstøvler" var vi igjen først i løypa - Alene. Vi krysset elva fra Svellnosbreen, og fortsatte i noenlunde jevn høyde i ganske lettgått steinur bort mot nordkanten av Tverråbreen. For å unngå å gå på breen holdt vi oss på "land" et stykke (stort sett glatte sva som var dekt med et forrederisk lag med >>>

Kart    

Bukkehøe

Dato:
12.08.1996

Vi hadde vært på Sunnmøre, men styggværet hadde innhentet oss der så vi flyktet sydøstover til Jotunheimen. Bukkehø ble tilfeldig plukket ut som dagens mål, og vi la i vei i et nydelig vær fra Leirdalen. Vi rundet nordskulderen til Sauhø på utydelig sti før det gikk bratt ned til Søre Illåe. Elva var stri, og jeg var litt skeptisk, men bror min fant et sted hvor han hoppet over de frådende vannmassene under. Etter litt overtalelse hoppet jeg også. Blomstene strakte seg mot sola som stekte, fra dalene hørtes fossebulderet, og ikke et menneske var å se. Vi fortsatte i fint tempo sydøstover mot bretunga vest for toppen. Her stoppet vi et øyeblikk og beundret den bratte men smale brekanten. Oppe på toppen ventet belønningen i form av en fenomenal utsikt. Fra toppen bestemte >>>

Kart    

Besshøe med Terje

Dato:
07.08.1993
Turtype:
Fjelltur

Vi hadde sovet i bilen på parkeringsplassen ved Gjendeosen, for å være klare til å komme med den første båten inn til Gjendebu. Vi hadde tenkt oss på Store Knutsholstind (2341 moh), men mengder av fotturister som skulle til Memurubu for å gå Beseggen, medførte at det vi trodde var rikelig med tid viste seg ikke å holde. Vi ble stående igjen på land da båten gikk. Raskt la vi en improvisert slagplan for å få utnyttet den nydelige dagen. Vi bestemte oss raskt for Besshø. Langt fra alene begynte vi den seige oppstigningen på snaut 800 høydemetre mot Veslefjell (1743 moh). Vel nede ved bandet mellom Bessvann og Gjende etter å ha gått ned Besseggen forlot vi den merkede stien (og samtidig alle menneskene) og fulgte vestbredden av Bessvann for omtrent en ½ km. Her spiste vi nistematen, >>>

Kart