Topp nummer 250 og sånn (18.05.2018)
Bestigninger | Bakarste Storgrovhøe (2259moh) | 18.05.2018 |
---|---|---|
Fremste Storgrovhøe (2253moh) | 18.05.2018 | |
Storgrovtinden (2229moh) | 18.05.2018 | |
Storjuvtinden (2344moh) | 18.05.2018 | |
Austre Storjuvtinden (2327moh) | 18.05.2018 |
Jeg ville feire 17. mai hjemme og så ville jeg til familien i Porsgrunn denne helga, så enda det var veldig veldig bra vær så fikk pappa bare lurt meg med på tur en dag. Jeg var litt usikker, for jeg liker tur også. Vi reiste tidligtidlig på fredagen, pappa og jeg, og så møtte vi Geir Arne Seigmann og en som het Petter på Juvasshytta. De var skikkelig treige og var ikke klare når vi kom og så hadde vi sykler i tillegg, så vi kunne gå sakte og kose oss lenge før de to andre kom trampende veldig fort og tok oss igjen.
Jeg hadde langrennsski med veldig korte dårlige feller på. De funkter ikke særlig bra, så til slutt gikk jeg bare på beina bortover breen til Porten. Der tok vi på stegjern. Alt for tidlig, for pappa har ikke peiling, så måtte vi gå med stegjern på steiner ganske lenge før det ble snø. Og det er ganske klønete.
Siden vi har dette ikke-spise-godteri-greiene vår i mai, og siden pappa trodde det var en kort tur, hadde vi ikke med oss noe god mat, så det blei ikke så mye spising. Det gikk greit en stund, men seinere på dagen blei det bare tull og slitsomt. Men før vi blei veldig slitne, kjørte vi over en bre, og gikk opp en brattbratt snøbakke.
På toppen kom vi til en rygg og der var det klyving. Når jeg fikk byttet til fjellsko var det ganske gøy å klyve. Til slutt kom vi til et bratt sted. Vi tok på tau og sele og sånn. Pappa prøvde først, men skyldte på skiskoa og snudde. Så gikk Petter opp og etterpå klatret vi alle og snart var vi på topp nr. 248. Storgrovtinden heter den visst, men det kommer jeg til å glemme ganske fort. Men været var fint og vi så Galdhøpiggen fint.
Etterå blei det mer klyving. Og så var det løse steiner og langt å dette ned, så vi måtte være veldig forsiktige. Og så hadde klokka gått alt for fort. Typisk pappa! Etter morsom klyving kom vi til neste toppen. En Storgrovhø. Det ble seigmann på toppen, men jeg kunne ikke spise. Huff! JEg ville nå egentlig bare på tre topper fordi jeg ikke ville komme seint hjem.
Videre måtte vi gå over en lang flat flatmark før vi kom til den tredje toppen. Dette var topp nr. 250. Jubiuleum. Jeg fikk en kort applaus, men vi hadde visst ikke tid til å somle så mye, så vi gikk videre.
Etter at vi hadde brukt tau og rappelert og sånn fra den første toppen ville guttene gå på en annen topp og så forte seg videre. Fordi kjærsten til Seigmann ventet på han og han ville ikke komme så seint. Så vi sa hade og gikk forsiktig ned den veldig bratte snøbakken.
Pappa hadde lovet meg tørket mango og smudi i Lom for at jeg skulle orke de siste to toppene. Jeg var ganske sliten nå, men vi gikk i vei, først over den flate breen og så veldig bratt opp snøen.
Pappa trodde det skulle være veldig bløt snø fordi det var i sola hele tiden, så jeg tok ikke med meg stegjerna mine når vi gikk fra skia. Det gikk fint lenge, men langt oppi bakken blei det litt skummelt hardt. Jeg sklei og tulla litt og da sa pappa at dette ikke gikk lenger. Sela mi var også i sekken min nede ved skia. Men jeg hadde funnet en fin slynge med mønster på i fjellet som jeg tok med meg. Den hadde jeg rundt med og pappa hadde sine stegjern og en lang slynge. Så da festet vi den lange slynga i selen til pappa og så tok han på stegjerna sine og så gikk vi opp. Endelig oppe. Det dumme var at vi måtte litt til videre bort til en tulletopp for at den ikke skulle være igjen til fremtiden. Det var kjedelig å gå dit. Men den var litt kul. Litt spiss og langt stup ned på den ene siden.
Geir SeigmannArne hadde glemt kjæresten sin, og vi kunne se at de gikk på nye småtopper hele tiden i stedet for å reise hjem som de sa. Stakkars kjærsten til Seigmann.
Vi måtte gå veldig forsiktig ned snøbakken til skia. Så var det superslitsomt opp til Porten og jeg var så sliten at jeg nesten ikke orket å gå mer. Når vi skulle kjøre fint ned på skia, var det ikke fint lenger. Det var blitt veldig hardt og tusen skispor fra alle de som var på Galdepiggen 17. mai gjorde det veldig humpete. For meg som bare hadde tynne langrennsski var det litt vanskelig. Men til slutt kom vi ned til parkeringen, akkurat da Seigmann og Petter skulle kjøre. Jaja.
Så kjørte vi til Lom og kjøpte tørket Mango og Smudi, og så sovna jeg i bilen.
Kommentarer
Gratulerer! :-)
Skrevet av MarianneB 29.05.2018 00:00Helt rått altså. Du er flink!
Sv: Gratulerer! :-)
Skrevet av linntherese 13.06.2018 20:50Tusen takk! :)
Det er gøy
Skrevet av Olepetter 25.05.2018 10:12å følge deg, Linni. Masse flotte bilder og morsomme skildringer, som alltid. Lykke til videre! Håper å bli så frisk igjen at jeg en gang kan få være med på en av turene deres!
Sv: Det er gøy
Skrevet av linntherese 13.06.2018 20:51Tusen takk! Det hadde vært fint!:)
Omforlades!!
Skrevet av teme 23.05.2018 18:24Gratulerer med de 250 første 2000m-toppene!!Alle skal vel til pers? Mvh Terje
Sv: Omforlades!!
Skrevet av linntherese 13.06.2018 20:52Håper det!:)
Topp girl ;-)
Skrevet av Maja 23.05.2018 15:17Gratulerer med alle dine 250 topper-du er super girl Linn Therese!! Det blir godt med litt snop på tur snart ;-)
Sv: Topp girl ;-)
Skrevet av linntherese 13.06.2018 20:52Nå er det juni og godteri på tur. Nam nam:)
Supre turbilder igjen
Skrevet av teme 23.05.2018 14:37Men,har DU godteriforbud?Nei,det må da være tull!! :-).