Knappen langs gammel taubanetrasé

Dato:

04.12.2022

Turtype:

Fottur

Turlengde:

0:58t

Distanse:

2,4km

© Knut S. Andersen Tur i terrenget for å se etter spor av taubanen fra Knappen leir til Knappenfjellet. Se Taubane 2VK til Knappenfjellet på kulturminnesok.no. Under annen verdenskrig (VK) lå kommandosentralen for tyskernes luftvernavdeling kommandogruppe Sør (Flak Gruko Süd) på Knappenfjellet. Anlegget hadde kombinert ledelses- og sambandsfunksjon for flere av de andre luftvern- og lyskasteravdelingene i Bergensområdet. Anleggene på Knappenfjellet ble antagelig bygget i løpet av de første krigsårene (1940-41). Traséen for taubanen viser tydelig på et flyfoto fra 21. mai 1941 tatt av en britisk flyver. Anleggene på Knappenfjellet er meget godt beskrevet i tekst og bilder i " Fyllingsdalen før i tiden Bind 3" der det også er kart som viser hvor taubanen gikk. Taubanen startet fra en flate nær Murerbrakken i Knappen leir, >>>

Krigsminner på vestsiden av Lyderhorn

Dato:

01.12.2022

Turtype:

Fjelltur

Turlengde:

1:49t

Distanse:

4,2km

© Knut S. Andersen Tur med Helge S. Titland som er lommekjent på Lyderhorn. Målet for turen var å besøke krigsminner/skytestillinger fra 2VK som Helge har registrert og lagt inn i kulturminnesok.no. Vi parkerte på vanlig sted i Nedbergeveien ved Rema og gikk gatelangs og via noen snarveier opp bak blokkene i Lyderhornlien. Denne ruten har jeg bare gått en gang tidligere, også da med Helge, men stien er meget tydelig og velbrukt. Bratt stigning opp mot et avflatet parti der krigsminnene er lokalisert. Litt nedenfor og vest for stien ligger det en grop med oppmuring som sannsynligvis hører til det samme krigsminnet - se Helge S. Titlands beskrivelse og bilder i kulturminnesok.no: Lyderhornslien - skytestillinger På en avsats midt i stigningen, ca. 360 m NV for Lyderhornstoppen ligger to skytestillinger – trolig fra andre verdenskrig. De >>>

Kolhushaugen fra Fanafjellsvegen

Dato:

29.11.2022

Turtype:

Fottur

Turlengde:

1:14t

Distanse:

3,1km

© Knut S. Andersen Ny småtopp på listen over alle topper i Bergen Oppdaget denne etter å ha lest rapporten til Kjell51 (Kjell Øijorden) som besøkte toppen fra Krokeidevegen. Vi valgte adkomst fra Fanafjellsvegen i øst. Fin tilrettelagt parkering for 7-8 biler på Ramberget parkering langs veien like under Ramberget. Herfra går det en bred, relativt nyanlagt skogsvei i SV retning opp til 250 moh sør for Grashaugane. Veien er stengt med kjetting ved start. Veidekket er en blanding av pukk og oljegrusrester - ikke veldig behagelig å gå på. Det er ikke tegnet inn stier fra denne siden mot Kolhushaugen . På tur til haugen valgte vi en direkte linje fra skogsveien. Dette var ikke noe smart trekk. Antydning til sti i starten og enkelte andre steder (hjortestier), men generelt sett lite turvennlig terreng, mange steder preget av trevelt. På vestsiden av myren øst >>>

Løvstien sør

Dato:

20.11.2022

Turtype:

Spasertur

Distanse:

4,7km

Historisk vandring over Blåmanen

Dato:

14.11.2022

Turtype:

Fjelltur

Turlengde:

4:31t

Distanse:

13,9km

© Knut S. Andersen Tur med Helge S. Titland og hunden Akon til Blåmanen Vest for å finne igjen steder vist på gamle fotografier tatt av Lauritz Johan Bekker Larsen omkring 1900. Bildene ble funnet Marcus.uib av Kjell51 (Kjell Øijorden) i 2021. Vi parkerte øverst i Starefossveien der Søndre Kamvei starter. Tåken lå tett og klam nede i byen denne dagen, men opp mot Fløyen kom vi over tåkebeltet og hadde fint vær på resten av turen! Vi fulgte veien forbi Skomakerdiket opp til Brushytten der vi tok til høyre opp Blåmannsveien. Etter en snartur ut til Blåmansveien utsiktspunkt fortsatte vi oppover Blåmannsveien. I svingen der veien dreier skarpt mot nord fant vi stedet der Bekker Larsen sannsynligvis tok bildet omkring 1900! . Vi mener bildet må være tatt i denne svingen. Fjellknausen til venstre er den samme. Rekkverket i svingen er tilstede, men av en annen type nå. Løvstakken 477 sees i bakgrunnen >>>

Gamlehaugen

Dato:

03.10.2022

Turtype:

Spasertur

Turlengde:

0:37t

Distanse:

1,4km

© Knut S. Andersen

Rásttigáisá - høyest i Tana og Lebesby

Dato:

25.09.2022

Turtype:

Fjelltur

Turlengde:

8:39t

Distanse:

23,9km

© Knut S. Andersen Rásttigáisá 1067 er det høyeste fjellet i både Tana og Lebesby kommune. Tana kommune Det nordsamiske navnet på Tana er Deatnu. Tana kommune grenser mot Finland (sør), Karasjok (SV), Porsanger (V), Lebesby og Gamvik (NV), Berlevåg (NØ) og Båtsfjord, Vadsø og Nesseby mot øst - tiisammen åtte kommuner. Det er derfor naturlig at kommunen er et geografisk og kommunikasjonsmessig knutepunkt i Øst-Finnmark. Innbyggertallet er ca. 2800. Befolkningen er i stor grad samisk og spredt over hele kommunen. Totalareal er på 4051 km². Tettstedet Tana bru med vel 700 innbyggere er senter i kommunen. De viktigste næringsveiene er jordbruk, reindrift og bergverk. Tanaelva er Norges 3. lengste elv (ca, 800 km) og kjent som den største lakse-elven i Norge. Elven danner grensen mellom Norge og Finland, og begge lands >>>

Fin høsttur til Grythaugen - høyest i Vardø kommune

Dato:

24.09.2022

Turtype:

Fjelltur

Turlengde:

8:48t

Distanse:

28,2km

© Knut S. Andersen Vardø kommune Kommunen grenser mot Vadsø i vest og Båtsfjord i nordvest. Innbyggertallet er på ca. 2000. De aller fleste bor i Vardø by. Kommunen dekker et areal på 600 km². Vardø by fikk bystatus allerede i 1789, og er senteret i kommunen. Byen er Finnmarks eldste fiskevær, og var sentrum for pomor-handelen med Russland på 1700- og 1800-tallet. Det mest kjente minnes-merket i kommunen er Vardøhus festing på Vardøya, anlagt allerede i middel-alderen (omkring 13-1400). Fjellet Domen er kjent for hekse-prosessene på 1600-tallet. Vardø er en viktig by i forsvars-sammenheng med Globus II-radaren. Kommunevåpenet til Vardø er spesielt, og har vært i bruk siden 1890-årene, og fremstiller en sol, havet, båter og en torsk. 1787 er året da Vardø fikk kjøpstadsrettigheter. Den latinske >>>

Savzavárri - Nordkapp. Norges nordligste kommunetopp

Dato:

23.09.2022

Turtype:

Fjelltur

Turlengde:

8:37t

Distanse:

23,9km

© Knut S. Andersen Nordkapp kommune i Finnmark grenser mot Måsøy i sørvest, mot Porsanger i sør og mot Lebesby i sørøst. Folketallet er på i underkant av 3000 hvorav ca. 2/3 bor i administrasjonsenteret Honningsvåg som fikk bystatus i 1996. Arealet er på 926 kvadratkilometer. De viktigste næringsveiene er fiskeri og reiseliv med Nordkapp som den desidert viktigste destinasjonen. Kommunevåpenet til Nordkapp er i gull og rødt med et trappesnitt som gjenspeiler profilen av Nordkapp-platået som reiser seg opp fra havet. Savzavárri - det høyeste fjellet i Nordkapp kommune ligger ikke på Magerøya slik en kanskje kunne tro, men på Sværholthalvøya på østsiden av den store og brede Porsangerfjorden, helt i grensen mot nabokommunen Lebesby. Etter overnatting i Alta og en tidlig frokost kjørte Stig og jeg nesten 30 >>>

Flott tur til Store Haldi - høyest i Alta

Dato:

22.09.2022

Turtype:

Fjelltur

Turlengde:

11:31t

Distanse:

28,2km

© Knut S. Andersen Alta kommune i Finnmark har en befolkning på ca. 21.000 hvorav mer enn 15.000 bor i kommunesenteret og tettstedet Alta. Arealet er på 3850 kvadratkilometer. Kommunen grenser mot Hasvik, Hammerfest og Loppa i nord, mot Porsanger i øst, mot Karasjok og Kautokeino i sør og mot Kvænangen og Loppa i vest. Alta fikk bystatus i år 2000. Kommunevåpenet - en sølv spydspiss - symboliserer Komsakulturen (5-9000 år gammel bosetning) og et minebor med assosiasjoner til nyere tids bergverksdrift (kobber og skifer). Alta og Kåfjord-området er usedvanlig rike på kulturminner og historiske steder. Mest berømt er helleristningene som er opptil 7000 år gamle og ble oppdaget i 1973. Helleristningene er Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jeger-fangstfolk, og står på UNESCOs Verdensarvliste.