Fauskånebba (25.04.2025)
| Turtype | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Turlengde | 4t 24min |
| Distanse | 16,3km |
| Høydemeter | 1239m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Fauskånebba (1122moh) | 25.04.2025 |
|---|---|---|
| Indre Fauskånebba (1324moh) | 25.04.2025 |
Forrige gang jeg var oppe på Fauskånebbene var i 2020, før samlingen av Trollheimstopper hadde startet for fullt. Jeg var på jakt etter en lokal fjelltur som ikke var Knyken eller Syltnebba, og tok turen inn i Søyådalen for første gang i voksen alder.
Den gang klarte jeg å bomme på toppunktene med henholdsvis 40 m og 8 m. På den første toppen er varden plassert på en lavere haug litt lenger fram mot Søyådalen, og den gangen tenkte jeg sikkert ikke over at det åpenbart var et høyere punkt like ved der jeg var. Varde = toppunkt tenkte jeg da, uvitende om hva Peakbook har lært meg de siste årene. GPS-sporet fra den gang viste også at varden på Indre Fauskånebba er plassert noen meter fra høyeste punkt. Firkanten i meg har derfor ønsket å returnere hit for å gjøre det ordentlig.
Opp Surnadals bratteste bakke opp mot Fauskåvatnet i terrengjoggesko. 300 tunge, men raskt unnagjorte, høydemeter. Litt mer stigning innover mot østryggen. Skiftet til ski og gikk greit opp østryggen. Et par bratte parti der skia sklei litt, men ingen problemer. Ski på beina helt til 10 meter under toppunktet. Til fots over den faktiske toppen, og videre ned i retning Indre Fauskånebba. Måtte bære skia opp den bratteste stigningen på en kombinasjon av hardpakket, og glatt, snø og åpen ur. Oppe på toppryggen var det grei skuring til topps. Toppen av Indre Fauskånebba er et flatt platå, så her er det etter min mening umulig å se at varden ikke er høyeste punkt - i alle fall når det er snødekt.
Planen var å ta returen samme vei, men den bratte ura fristet lite. Fra toppen av den Indre toppen så det ut som at det var stort sett sammenhengende snødekke helt ned til tregrensa, så jeg bestemte meg for å ta en rundtur med retur via Blånebbastien. Det var ikke sammenhengede snødekke, men heller ikke langt unna. Bortsett fra noen korte bærepartier var den veldig fint å cruise ned mot skogen. Jeg så den beryktede plastremsa fra høyt oppe, og siktet meg inn mot den. Ved plastremsa var det fortsatt av-og-på med snø og åpen mark, og det var vanskelig å se hvor stien gikk. Skifta tilbake til terrengsko og tok ei direkte linje rett ned den åpne skogen. Vått og glatt underlag førte til en del fall her. Kom inn på stien helt nederst. Hadde gått parallellt med den med en avstand på rundt 20 meter. Typisk! Herfra enkel labbing langs sti og vei forbi setrene og tilbake til bilen.
Kommentarer