Ravneggen - Tustna (08.10.2016)  

Klatretur med Ole, Anja og Kjersti på klassikeren Ravneggen (6 tl. 5+).

Jeg og Kjersti gikk ruta på samme tid i fjor med Roger E, Håkon R og Dina H. og hadde derfor brukbar kontroll på anmarsj og hvor ruta går. Ferja til Tustna var det derimot verre med. Jeg og Anja mente vi hadde lest oss opp på ruta og at det skulle gå ferje 0830 fra Seivika. Da vi kom til ferjeleiet 0815 gikk det akkurat ei ferje, og det viste seg raskt at neste ikke gikk før 0930. Finlesing av liten skrift i ferjeruta viste at 0830 kun gikk på julaften. Litt trå start på dagen, men egentlig like greit ettersom forsinkelsen medførte at vi slapp å starte mens det enda var på det kaldeste.

Vi møtte Kjersti på parkeringa ved fotballbana på Tustna litt over 10 og anmarsjen ble unnagjort på en liten halvtime.

Jeg ledet første taulengde (5) som har fin og brattere klatring enn resten av ruta, men som kan være litt vanskeligere å sikre. Kjersti fulgte greit og tok neste lengde opp på selve eggen. Lett og velsikra klyveklatring med et par (4-)-opptak.

Jeg ventet med å forsette til Ole og Anja var kommet opp, ettersom Anja skulle lede sin første lengde i fjellet, og ville ha kontakt med taulaget foran. Anja ledet andre lengde uten problem (bra jobba!).

Jeg fortsatte på tredje lengde som står til 4+ i føreren. Her gikk jeg en variant litt lengre til venstre på eggen opp noen korte dieder, bratte opptak og et dobbeltriss som leder rett opp til standplass under 20-metersrisset i fjerde taulengde. Denne varianten tror jeg ikke er normalruta, og et par av opptakene ligger kanskje et sted på 5-tallet.

Ettersom jeg ledet 20-metersrisset i fjerde taulengde i fjor, fikk Kjersti denne i dag. Det gikk lekende lett og medførte pers på kiler for Kjersti.

Da Ole kom på stand etter å ha ledet samme variant i tredje lengde som vi hadde gått, var psyken oppbrukt for dagen, og vi slo derfor sammen taulagene slik at Ole fikk topptau på resten av lengdene. Jeg og Kjersti fikk her en god times pause i solsteiken på lunsjhylla mens vi samlet troppene.

De to siste taulengdene følger eggen som her smalner kraftig inn og gir særs spektakulær klatring for graden.

Da vi toppet ut ga Anja beskjed om at det gikk ei ferje 1930 og at det var en time til neste. Ettersom klokka allerede var blitt 1830 før vi hadde pakket sammen, ble det småløping korteste vei ned til bilen for å rekke ferja. Vi var derfor godt fornøyd da vi kjørte inn på ferjekaia 1925. Gleden gikk imidlertid fort over da "Neste avgang 2030" lyste opp på infotavla. Ferjeruter er ikke enkelt ute i periferien. Stemninga ble likevel berga da Kjersti fyrte opp primusen og serverte lapper, og kiosken disket opp med en overraskende bunnsolid "Tustna-burger". Begge deler anbefales!