Jeg hadde vært på Skitntinden tidligere på dagen og både skiføret og været var såpass fint at jeg ikke kunne la være og bestemte meg for å dra på en annen tur. Jeg hadde ikke hørt så mye om snøforholdene på Storstolpan så jeg var veldig nysgjerrig på å finne ut av det. Etter en fin biltur rundt Kvaløya ankom jeg parkeringsplassen rundt 1315 og traff en gjeng som så ut til å ha kommet ned nettopp. Spurte de om det var fint og det var nok det :) Godt å få det brekreftet iallefall! Det virket som om sola ikke hadde kommet rundt enda så hele flanken lå fortsatt i skyggen men jeg satset på at jeg skulle få litt ettermiddagssol på nedkjøringa hvis jeg gikk rolig opp og ikke kjørte for tidlig ned.
Etter opplevelsen på Kattfjordeidet på formiddagen var det helt annerledes her på yttersida. Jeg var jo den eneste turgåer på fjellet og det var kun 5 andre skispor å se. Det er jo kult å ha fjellet for seg selv, men jeg skulle gjerne hatt selskap på slike finværsdager for å dele gleden! Gjengen som hadde vært på tur før meg hadde tråkket et noe bratt og håpløst spor opp første henget over vannet, men det ble bedre etter hvert og jeg må si meg fornøyd med brøytejobben :) Den lille vinden som var tilstede noen plasser hadde pakket snøen i overraskende liten grad, men nok til å føyke ned deler av sporet. Men det var ellers bare puddersnø over hele fjellet og det var såpass mye snø at jeg kom meg nesten helt opp til siste eggen med ski. Måtte gå ca. 20m eller noe sånt og trengte ikke bruke stegjern heller.
Det var en herlig ettermiddag på toppen, helt vindstille og indre andre folk å se. Fantastisk utsikt over havet og mot Sessøya og nydelig lysforhold. Jeg tilbrakte en god stund på toppen før jeg innså at det var kanskje på tide å komme meg ned. Luften var fremdeles kjølig selv om sola skinte, så man blir fort kald av å stå i ro. Kom meg ned til skidepoten og gjorde meg klar til å kjøre ned. Det virket altfor lett å velge hvor jeg skulle kjøre ned - det var bare så mye urørt snø som måtte signeres... Det var uten tvil drømmeforhold og som på Skitntinden, var nedkjøringa over etter altfor kort tid. Trodde jeg skulle bli ganske tung i beina på tur opp siste bakken fra vannet, men det gikk overraskende greit. Det er veldig lenge siden jeg har gått ca. 2000hm på en dag og jeg var ganske overrasket over at jeg hadde klart det etter en vinter med forholdsvis få turer. Fikk belønnet med en fantastisk solnedgang på vei fra skaret mellom Rundheia og Humpen og kom ned til bilen meget fornøyd med dagen!
Kommentarer