Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

"Peakbookvenner"

avatar
geirr

Lister jeg samler etter

Vis alle lister jeg samler etter

Gruveåsen

Dato:
11.05.2018
Distanse:
10,1km

Nok en merketur for Ti på topp. Siden ruta går fra Gulskogen og opp til toppen av Gruveåsen, så valgte jeg å ta den som en del av turen hjem fra jobb. Jeg gikk elvepromenaden fra Papirbredden opp til Gulskogen og SIF-huset. Derfra bar det gjennom bebyggelsen til Rødgata, og derfra ned til skogkanten. Her går det sti opp til Gosen og under E134. Etter å ha passert europaveien, kommer man fort til anleggsveien som ble brukt i forbindelse med byggingen av E134. Jeg gikk denne litt vestover før det tok av en skogsbilvei jeg fulgte opp til Inntaksdammen på Konnerud. Deretter måtte jeg navigere meg gjennom bebyggelsen på Hallermoen Vest før jeg kom til en sti som tok meg til foten av Gruveåsen. Derfra og opp var det bare å følge stien som den slynger seg opp åsen. Et sted på veien >>>

Kart    

Ertekollen

Dato:
09.05.2018
Distanse:
9,6km

Det ble en kveldstur for å merke en trase til Ertekollen i forbindelse med årets Ti på topp konkurranse.Bilen ble parkert ved MIF-hytta og derfra gikk turen vestover i lysløypa. Det var fortsatt noe snø i løypa, men ikke verre enn at det gikk an å gå i den uten å synke gjennom. I det sørvestlige hjørnet av lysløpa tok jeg av på en blåmerka sti som fortsetter i vestlig retning. Da var det bare å følge den til den endte i skogsbilveien ved Bråtaseter. Jeg fikk ikke gått lenge på denne skogsbilveien. 100 meter lenger fremme måtte jeg nok en gang ta av i vestlig retning, fortsatt på blåmerka sti. Den kunne jeg følge til like etter Aurtjern. Der måtte jeg ta av på en sti rett sydover og opp lia mot Ertekollen. Det er ikke spesielt langt opp til toppen, men det er til dels >>>

Kart    

Gjevlekollen

Dato:
06.05.2018
Distanse:
11,5km

Foruten Haukås, er vel Gjevlekollen den toppen jeg har vært oppe på flest ganger. Nå var det atter tid for en tur dit. Det var riktignok bare årets andre tur dit, og den første i det hele tatt som jeg startet fra Parkeringsplassen i Rustanveien. Til å begynne med var det bare en fryd å gå. God traktorvei snor seg opper lia, og det meste av snø var smeltet. Litt opp i bakken måtte jeg ta av på en mindre og mye dårligere skogsbilvei. Denne skulle jeg uansett ikke følge veldig lenge. Etter hundre meter med god stigning, kom jeg dit hvor stien som går til toppen krysser veien og jeg fulgte da stien herfra. De første halvandre kilometerne gikk veldig greit. Snøen var smeltet og stien var tydelig. Det er naturligvis ikke noen ulempe heller at stien er blåmerket. Den fikk jeg god bruk >>>

Kart    

Krukekollen

Dato:
05.05.2018
Distanse:
12,6km

For å kunne sette endelig strek for trugesesongen, bestemte jeg meg for å oppsøke de lavereliggende områdene av Finnemarka. Nede i det sørvestre hjørnet, mot Hokksund, er det et slikt område. Jeg kjørte inn Slettbakkveien, mot Kolbrekvannet. Rundt en halv kilometer fra vannet var det ikke mulig å kjøre lenger på grunn av en stengt bom. Herfra ble det tur til fots. I sydenden av Kolbrekvannet tok jeg av på en skogsbilvei som går nordover langs vestsiden av vannet. Den går opp mot Kjøkkenåsen som var dagens første mål. Veien opphører ved foten av åsen, så den siste delen måtte jeg forsere i terrenget. Det er ikke vid utsikt fra toppen av Kjøkkenåsen, men et par glipper i vegetasjonen gir utsikt over eikerbygdene sørover og mot Sigdal nordover. Neste mål på turen var Harastokkåsen. >>>

Kart    

Vestfjellet

Dato:
29.04.2018
Distanse:
8,5km

I påvente av at snøen skal smelte i de høyereliggende deler av terrenget, må jeg enn så lenge holde meg i de lavereliggende. I denne kategorien befinner Vestfolds høyeste topp seg. Kun 634 meter over havet rager Vestfjellet. Etter kommunesammenslåingene i Vestfold ligger den nå i Holmestrand kommune. Jeg hadde et håp om å kjøre opp veien til Stokkesetra, og så gå derifra, men allerede nede ved bommen i Eidsfoss fikk jeg bange anelser. Det lå fortsatt mye snø og is i veien, så jeg tok ikke sjansen på å kjøre videre og kjørte heller litt lenger sør og inn veien mot Hajern. Det er mulig å gå til Vestfjellet herfra også, det er bare litt lenger. Hajernveien blir brøytet om vinteren så den blir snøfri tidlig, og nå var den helt perfekt. Ved Hajern satte jeg fra meg bilen >>>

Kart    

Hoggskollen

Dato:
21.04.2018
Distanse:
4,1km

Jeg har etter hvert blitt kjent på de fleste bilveiene inn i Finnemarka. En av de få jeg ikke har kjørt ennå er veien fra Solbergelva inn mot Nerdammen. I dag skulle denne veien også falle. Jeg betalte 80 kr i bommen og kjørte inn. Veien virket godt vedlikeholdt, og inne ved Nerdammen var det laget til en kjempefin parkeringsplass. Fra parkeringsplassen gikk det ikke langt før trugene måtte på, og jeg kunne fortsette nordover langs østsiden av Nerdammen. Målet for turen var Hoggskollen. Ikke verdens lengste tur, men været var strålende så jeg hadde planer om å somle og kose meg langs løypa. Nerdammen og Mellomdammen er skilt med en demning som det er mulig å krysse over på. Den blåmerka stien jeg skulle følge opp til Hoggskollen går over denne demningen, så fra nå kunne jeg >>>

Kart    

Kampenhaug

Dato:
14.04.2018
Distanse:
7,6km

Vinteren er i ferd med å måtte bite i gresset. Men før den forsvinner for godt, har den et par råtne egg å trekke opp av kurven. Det var en nydelig dag med sol og varme i lufta. Jeg tok bilen og dro inn til Ulevann og satte fra meg bilen på parkeringsplassen der. Målet for dagen var å komme seg til Kampenhaug, en ås rett øst for Ulevann. Det var blitt litt utpå formiddagen så jeg hadde ikke de største forhåpningene om at jeg kunne gå på skaren denne dagen. Og allerede etter første skritt ut i snøen skjønte jeg at denne skepsisen var berettiget. Men jeg hadde truger med så det var bare å få de på, og jeg kunne gå i utkanten av skisporet. Der var det litt fastere. Jeg fulgte skisporet til jeg kom ned til vestenden av Ulevann. Der gikk jeg ut på vannet og gikk over til >>>

Kart    

Skrimtoppen

Dato:
30.03.2018
Distanse:
7,1km

Et av de fineste turområdene i Buskerud er Skrim, helt sør i Kongsberg. Det er vel også det minste? Jeg var her et par turer sist sommer. Styggemann ble besøkt fra sørsiden, og Skrimtoppen ble besøkt fra nordsiden. Nå hadde jeg tenkt til å gjenta turen til Skrimtoppen i samme trasè, på vinterføre. Bilen ble satt igjen ved nordenden av Ravalsjøen. Turen starter på vei så trugene ble fraktet i hendene, men ved demningen nord i vannet måtte de på. På andre siden drar stien eg sørøstover mot Grønlisetra. Terrenget er ikke så bratt her, og jeg var heldig og fant et par trugespor jeg kunne følge. Sporene fulgte stien jeg gikk i sommer så det var tydelig at de som hadde vært der før meg hadde vært ute i samme ærend. Stien er blåmerket, men på grunn av all snøen så var >>>

Kart    

Hestholfjellet

Dato:
27.03.2018
Distanse:
7,2km

Påskeuka hadde vært bra så langt, og denne dagen var ikke noe unntak. Men siden jeg var litt usikker på snøforholdene i marka, hadde jeg ikke lyst til å legge ut på en lang tur. Årbogen ble valgt som startsted for en liten tur opp på noen nærliggende høyder. Jeg startet med å gå opp Solbergvannsveien mot Lampetjern og Eknesdalen. Trugene bar jeg i hånda. Et stykke opp i veien tar det av en gammel hestesti, bygd i 1934 av to svensker, derav navnet «Svenskeveien». Her måtte trugene på. Et lite stykke opp denne stien skal det være et fint utsiktspunkt med utsikt over eikerbygdene mot Kongsberg. Jeg fant vel ikke akkurat det dedikerte utsiktspunktet, men ved å tråle litt rundt på åsen fant jeg flere bra utsiktspunkter. Etter å ha gjort meg ferdig på denne åsen ruslet jeg >>>

Kart    

Stikkvannskollen

Dato:
17.03.2018
Distanse:
4,4km

Endelig turdag igjen. Vinteren hadde vært hard og lang for både kropp og sinn, og det hadde blitt mange turer som ikke kom lenger enn til sofaen. Men nå ble trugene pakket og kursen satt mot Hurum. Målet var Stikkvannskollen. Jeg har vært der før. Den gang var det i ferd med å bli vår, og bakken var for det meste bar. Slik var det ikke i dag. Veien inn fra Semsporten var nykjørte og fine skiløyper, riktignok lite brukt tilsynelatende. Det tar av en sti fra veien som går helt opp til Stikkvannskollen. Den er det ikke noe problem å finne om sommeren, men det er helt tydelig at noen skikkelig vinterrute går det ikke til topps. Det hadde riktignok gått en skiløper der tidligere, men det var før siste snøfall så sporene var ikke så veldig tydelige. Trugene måtte i alle fall på. >>>

Kart