Mini-Summit i Romsdalen (04.09.2021)

Sindre var raus, og skal på tur med Nammo fjellsportgruppe neste helg, så a' mor fikk lufte seg sammen med en fin gjeng Peakbookere. May Britt var sjåfør til startpunktet inni Innfjorden, hvor det var en bom som kosta den nette sum av 101 kr. Spent på hvor mye den ene krona utgjør på budsjettet alt i alt.

Da alle var på plass, la vi i vei på relativt tydelig, men bratt sti gjennom skogen. Det var rim på bakken og ganske friskt fra morgenen av, men da vi til slutt kom opp i sola var det shorts- og t-skjorte-vær. Det ble mer og mer stein, og den inntegnede stien på app-kartet så vi ingenting til da vi skulle begynne å skrå oppover mot ura. Gruppa gjorde litt ulike rutevalg opp den bratteste ura, og ingen var i grunn så fornøyd med valget at de ville henvise til den ruta ned igjen. Noen litt løse partier, uten at det føltes utrygt eller uforsvarlig, bare slitsomt å gå og greit å ta sine forholdsregler for å ikke sende stein på noen eller sette fast et bein selv.

Vel oppe var vi borte og snuste på ryggen videre, men ingen stemning i gruppa for å fortsette, så det ble retur fra hovedtoppen etter en liten lunsjpause i solveggen. Fikk kjenne litt på et nytt sug i magen etter å ha blitt mamma, men tror det skal være mulig å jobbe med og ikke være til hinder for senere turer. Uansett en helt rå natur i Romsdalen, og vi hadde skyfri himmel og knallsol, så ingen topper fikk gjemme seg på denne flotte høstdagen. Fant en litt annen trasé ned igjen i den bratteste ura, så dette partiet gikk smidigere enn frykta. GPS-klokka mi døde like etter at vi starta returen fra toppen, så kunne heller ikke følge sporet fra oppturen, men positivt overraska over egen evne til å navigere på husken og gefühlen. :-)

Vel nede på stien gjennom skogen igjen, satte Nina og jeg fart for å slippe å bremse mer enn nødvendig. Etter hvert kom det flere og flere ned, og vi fylte bilen til May Britt og kom oss tilbake til Villa Vengetind. Der var Kari pjusk med feber, så det ble en liten strek i regninga på en ellers veldig, veldig fin dag. Fikk i meg litt rømmegrøt og spekemat, før jeg gikk og la meg med Kari, som huffa seg hver gang hun snudde på seg.

Herlig å få seg en skikkelig fjelltur igjen, så skal vi nok tilbake til Romsdalen både sommer og vinterstid.