Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

"Peakbookvenner"

hgraffer
hgraffer
ligroenb
ligroenb
ØyvindBergkvam
ØyvindBergkvam

Lister jeg samler etter

Vis alle lister jeg samler etter

Tverrbottinden V1 (ny) - de andre Tverrbottindene (rep)

Dato:
28.07.2018

Gråværsdag til å være sommeren 2018. For min del står det på programmet å lappe på en mangel fra en tur på 90-tallet som har irritert meg lenge: Utelatelse av høyeste punkt på den nordligste Tverrbottinden. Her ser det nordøstre punktet ut til å være omtrent like høyt fra ryggpunktet, mens det i realiteten er 3 meter høyere. I tillegg har det en klyvepassasje. I tilfelle Åshild ønsker tau, er randonneetau og noen slynger med i sekken. Vi parkerer ganske langt ned i bakkene og tar oss opp til venstre for Leirløyftet. I det vi oppdaterer væske og kalorier ved toppen, dukker ei jente opp som er på aleinetur over Tverrbottinderekka. Vi er dermed tre som passerer klyvepunktene til den egentlige toppen, etter forhåndstesting bestemt, uten tau. Så, endelig, etter noen og tjue >>>

Kart    

Blåhøe

Dato:
27.07.2018

Grusom varmedag, og 30 grader på 1000 m o h. Vi parkerer rett før vatnet på nordsida av veien og går denne til topps. Ørkenlandskapet er fascinerende, men gir litt for åpenbare assosiasjoner til vær og klima rundt oss. Utsikten mot Rondane er spesiell ved at Smed - Sagtindrekka skygger ut det aller meste av det som ligger bak. Slottet og Storronden skimtes imidlertid. Snøhetta er konge i nord. Jetta (navn på kartet) er uhyre lettkjøpt. Den er kraftig instrumentert på toppen, forhåpentligvis for å gi oss klimafakta.

Kart    

Mjølkedalspiggen

Dato:
22.07.2018

Avslutningsdag for Vinjerock, og jeg sniker meg inn, parkerer anonymt og finner Amund på Fondsbu. Vi er litt seint i gang, tar oss inn til Store Mjd.vatnet og går stifritt til ryggen på Mjølkedalspiggen reiser seg. Den er artig, har noe klyving og framstår som klart det beste rutevalget. Vi kommer opp på en fortopp (1987) som kom litt overraskende, og varmt og fritt for vatn i lendet som det er, tar vi en stopp og nyter medbrakt. På toppen begynner jeg å gå nordover, mens Amund har lyst til å se om det går rett ned. Det gjør det via en renneformasjon, og vi smyger ned på ryggen mot sadelpunkt mot Sagi. Her er det kjærkomment vatn, og vi fyller reservene. Et uunnselig ryggpunkt omgås i ura mot sør. Så er vi på ryggen opp til Søre Sagi. Igjen, artig klyving, men stedvis så laust >>>

Kart    

Heggeberget

Dato:
21.07.2018

I blant må en oppsøke skogstopper i fjellomgivelser for å bli "ferdig". En måte å minimalisere offer av fjelltid på er å ta disse på forflytningsdager. Løkjeshøvda hadde fin sti, men toppunktet var ekstremt stusselig. Nede igjen, forflytning til traktorvegen ved Rødningen i Bergebygda. Opp på Heggeberget til jeg måtte navigere for å være sikker på å finne toppunktet tok det 14 og et halvt minutt, med stifinnertillegg. Her er det ekstremt tett med elgmøkk, litt som jeg husker det fra områder som i dag er nedbygd innover mot Yddin, og i fravær av hytteutbyggingsplaner får en håpe at skogens konge har en varig trygg tilværelse her oppe.

Kart    

Stornappstinden

Dato:
17.07.2018

Dagen etter dagen (Stjerntinden) - og tilbakefart-tur. Toppen er superprimær og byr på vid utsikt. Stor turistutfart i godværet.

Kart    

Stjerntinden

Dato:
16.07.2018

Nå eller aldri: Etter dritværstur søndag på Moskenesøya med forvisning til skalljakkehetta og med to sekundære, ydmyke Munk(er) som eneste toppbesøk, melder Asbjørn lumbagobefengt rygg klar, etter "den som tier samtykker"-prinsippet. Værmeldinga tyder sterkt på oppklaring fra 12-tida, og vi drøyer lenge utover en tåkefylt morgen. Etter litt bilturistvirksomhet er vi på parkeringslomma og bestemmer oss for å legge i vei i tåka, rett etter at yret har gitt seg. Bevæpna med utskrevne dumper fra et par av de gode turbeskrivelsene på Peakbook, tar vi fatt på første måsabratte. På toppen av denne skyter vi et GPS-punkt i tilfelle navigasjonsproblemer på vei ned. Så er vi i så tett skodde at vi tar en pause for å se om det i det hele tatt skjer noe med skydekket. >>>

Kart    

Nonsdalstinden - Nesfjellet - Volandstinden

Dato:
14.07.2018

Lavt skydekke, og vi utsetter mer hårete mål for å gå småtopptur. Vi gikk i flanken fra nord til sør på Nonsdalstinden (kartet: Blåfjellskammen) og ryggen tilbake. Høyeste topp er et punkt mellom de to ekstrempunktene. Flanken var slitsom, ryggen var passe luftig, så med forhåndsinfo ville det blitt ryggen tur/retur. Nesfjellet er en mer anonym topp, med god utsikt til nærliggende sund og bruer. På Volandstinden er det mer trafikk. På ett av toppunktene sitter det en sveitsisk familie, og vi rekker å utveksle noen betraktninger om mitt yndlingsutland vs Lofoten på yndlingsutenlandsk. Jeg trur attpåtil at de var fra Kanton Bern, og da får det ikke blitt bedre. Retur stort sett på sti til et slags samfunnshus på det låge eidet i øst.

Kart    

Smørdalskammen

Dato:
13.07.2018

Ankomstdag. Gåtur på sti fra Hagskaret. Lavt skydekke, men som det aller meste i Lofoten, umiskjennelig utsiktstopp.

Kart    

Torfinnstraversen fra vest

Dato:
08.07.2018

Solsommer 2018, klar for Torfinnstravers og dermed for siste sjølstendige topp over 2000 i Gjendealpene. Opp fra Bygdin suboptimaliserte vi noen grisete urer før vi kom inn i slakere og fastere terreng opp mot toppen av Vestre (usjølstendig, ikke registrert bestigning). Her fant vi roen med mat og drikke og gjorde oss klare for travers. Soloering til "mørkt, trangt, dystert skar" gikk greit, og problemløser Terje var straks i gang med litt utspekulert klatring og sikring rett opp fra skaret. Oppstigninga hadde bare skjerpa respekten for fjellkvaliteten, så vi valgte banking og risting på alle tak. Hammer to var soloerbar med svasko (vi sikra), og så var det den berykta, etter begges skjønn fine siste hammeren. Med litt dynamikk kom vi over terrenget ved "bøttetaket" >>>

Kart    

Slettmarkhøe

Dato:
01.07.2018

Sånn går no dagan. Paradisisk på Knutsholsryggen i går, tur-før-retur i samme vær i dag. Fra kryssing over Vesleåi går det en liten sti opp langs elva fra Slettmarkbreen som blir litt mer tydelig for hvert år (jeg snudde i høljeregn i 2016 - derav sammenlikningsgrunnlag). Vi kryssa opp mot ryggtoppen / 1682 og gikk flatt inn på sadelen mellom denne og snøfonnene nord for toppryggen. Opp disse og inn på eggen rett ved 2071. Alternativet fra Slettmarkbreen og rett østover på snøfonn virka mindre gunstig nå, med land av det glatte slaget mellom bre og fonn. Toppryggen følges udramatisk. I dag var definitivt snøen høyeste punkt, og vi tok med oss vardepunktet for å nyte utsikten mot vest og raste. 5 timer og tre kvarter, solbrente og god tid til båten.

Kart