Favoritturer
Favorittopper
Geoekskursjon i Asker
- Dato:
- 16.05.2020
Kroppen føles ikke klar for det jeg egentlig har tenkt å gjøre i dag, så ved parkering ved veien til Solli regner jeg med at det blir et par tur-returtopper og nok med det. Ting løsner heldigvis opp mot Furuåsen, og det utsiktsløse toppunktet nås på under en halvtime. Rombeporfyr på toppen blir konstatert. En burde kanskje bevege seg sakte og holistisk i slike trakter og ta bergartsgrensene og landskapsendringene til etterretnng. Retur samme vei, over veien ved Bergsmarka og på skiløypenett, seinere stier, mot Høgås 328. Nå er jeg nede i skifer/kalksteinsona, og tjukt forvitringsmateriale fjærer under frasparka på stier av absolutt toppkvalitet. Toppen er også for det meste glatt og avrunda med tjukt jordlag, men et par steder står det opp noen 'outcrops', av hvilke en danner >>>
Bjørnehalli
- Dato:
- 10.05.2020
Ikke så lett å optimalisere valget av ned fra fjellet-topp nå, med litt ulike snøsmeltingsforhold i ulike områder. Binnhovdknatten m fl gis opp på grunn av kombinasjonen av betalingsparkering og lite snø, bedømt fra vegen. Videre. I og for seg har jeg tradisjon for å brenne toppforsøk i Lenningen - Synnfjellområdet, men den høgeste i Jomfruslettfjellet ser tilgjengelig ut og bør gå. Kaldfronten har gitt litt nysnø, og jeg finner løype med en gang. Etter en strekning der idioter har gått på beina i løypa og ødelagt en hver skifølelse, kan jeg ta rett venstre inn på jomfruelig løype, dvs. ikke gått etter snøfallet. Det er ikke akkurat fartsføre, men etter noen titalls minutter rolig skøyting er jeg endelig på siste blåne. Her viser minimassivet ganske betydelige områder >>>
Gråskarvet-rekka
- Dato:
- 09.05.2020
Skal/skal ikke? Lavtrykkspassasje på gang og spådom om sterk vind i fjellet. Skal.
I dag går turen på toppene kamerat Kjernsholen betegna som Gråk og Blåk, og slik blei de ført inn i bestigninglista som jeg tok på meg å føre for slike som ikke gadd sjøl. Disse navna var direkte avleda fra kartverk utgitt før krigen. Slike kart var grunnlaget for de første kunnskapene våre om topper og navn.
33 år siden sist på Vaset, og jeg har ikke peiling på hvor langt det er brøyta. Jeg tar sjansen på at bompenga er verdt det og skal ikke angre. Først innerst i Flyvatn er det slutt. Ski på, krysse helt innerst i vik, så raskt i gang med flankegang. Jeg legger meg på "lav I3" og finner dagens takt. Etter hvert uttopping på den grå, som lykkeligvis er sjølstendig med et nødskrik. >>>
Nord for Gjerdvikskampen
- Dato:
- 08.05.2020
På vei til fjells - toppen: Valgets kvaler. Denne gange blei det et beleilig topopunkt ved Randsfjorden. Fra vegen mot Hornslien, en veg opp, parkering, og gange på kjørbar traktorveg helt til tjernet og møte med bilveg. Så noe som minna om skiløypetrase til topps. Fint og forseggjort, med minimal påvirkning på terreng og landskap. Toppen hadde et tårn i stillasrør.
Best stemninger nesten nede.
7-topperstur på Finnskogen med absurd avslutning
- Dato:
- 03.05.2020
Finnskogen kan være alt fra drømmeskog til marerittvegetasjon og "svenske hogstflater", så en tur oppom 7 toppunkter vil by på overraskelser.
Lang historie kort, på Mengberget (Furukongen Sør) bestemmer jeg meg for å sjekke ut bitoppene, da det er langt fra åpenbart hva som er høgest. Den midtre viser seg å være spesielt fin, med åpent lende, lyng i alle rustfarger og ei dekorativ fløttblokk på toppen.
Opp - stå på steinen - klyvestilling - telefon i åpen lomme på løpesekken - telefon i 35 cm djup, smal sprekk i steinen. Jeg bestemmer meg for å prøve redning neste dag.
Etter 1t40min kjøring og 35 min gange, setter jeg i gang med ymse Reodor Felgen. Jeg har undervurdert hvor djupt den ligger kraftig, så avkappa jekkesnurre og en del morsomme pinner duger ikke. >>>
Revisjonsarbeid i Eidskog
- Dato:
- 01.05.2020
I den grad noe som bør forbli et useriøst innslag i livet kan forårsake irritasjon, så er det tinder som blir reklassifisert på grunn av bedre høydedata. Knutsbråtehøgda (02.09.2018) har et punkt i basiskartet som indikerer 301 meter, mens "Hetfjellet" har ei kurve. And the winner is ... Så da er det bare å kaste seg i bilen og vinne tilbake gammalt land i nabokommunen. Løpskvota er oppbrukt for noen dager, så da blir det sykkel. Naka'n er lite brukbar til skikkelig terrengkjøring, og dette samt et dårlig veivalg basert på sti i bakgrunnskartet fra Østom, gjør at jeg ender opp med å slepe og bære den gjennom foryngelsesfelt og anna skau. Det er ikke mennesket skapt for, og sykkelen er heller ikke skapt for å bli bært, så i mangel på noen som helst egenverdi >>>
Nyfjellet og 3 til på Eidskog Finnskog
- Dato:
- 26.04.2020
Endelig Finnskogtur. Jeg var litt spent på dette prosjektet, som kom til å overgå alle forventninger.
Parkering omtrent der P'en står på bakgrunnskartet. Stien som skulle ta meg til Svensteinåsen var merka som Kjørkestien til Matrand, og det ga håp om permanent merking og gjenfinnbarhet. Men den viste seg å skeine lovlig langt sørover relativt til det som er merka på PB bakgrunnskart, så etter hvert befant jeg meg på en skogsvei som endte her og gikk over i slep. Jeg skjønte hvor jeg var og fortsatte i lettløpt, fint terreng, som til tross for at det er diffust gir brukbare ledelinjer til topps. Rett under toppen står ei prektig grenserøys med ny rødmaling.
OK, samme vei tilbake, eller? Nei, hvis noe av stien er intakt, ville det lønne seg å gå lenger nord for så å følge >>>
Brennåsen og Vardåsen
- Dato:
- 22.04.2020
Mitt Asker, ver 1.0. Det kommer fllere versjoner. Fra Dikemarks surrealistiske bygnings- og ellers-miljø opp i skauen. Terrenget virka mye finere enn hva jeg opplevde sist jeg var oppi her med kart og kompass. Litt fritt lende til slutt opp på Brennåsen, som er ganske anonym og uten utsikt. Så var planen å trekke ned på byggefeltet i sørøst og deretter til Rødåsen nede i småbybebyggelsen, men jeg tenkte at det kom til å bli seint nok uansett og dro nordøst i stedet. Noe sti, etter hvert stilaust, men like uforskamma fint å løpe. Til slutt ned på en driftsvei ved et medtatt hyttefelt og etter hvert over dalføret og via grafserenne mellom to av de store svaplatene. Deretter på hovedryggen, til høyre og til topps. Her er det som kjent fin utsikt østover. Så holdt jeg god framdrift >>>
Heksebergfjellet. Og Store Skedsmokorstind.
- Dato:
- 13.04.2020
jeg hadde pønska lenge på hvordan jeg skulle ta denne klædeisen sør på Romerikssletta. Da breiskitur med fastboende kokte bort for 2. år pga snømangel og manglende initiativ, fikk det skje på sankevis, med bonustopp. Fra det sørlige byggefeltet/Vardåsen på den gamle Skedsmosida, fin sti til topps. Bakgrunnskartet viser ikke denne gode, kontinuerlige stiforbindelsen nord-sør på toppartiet i sammenheng. Ned igjen til byggefeltet, så gangveg, seinere sti ned tindens vestvegg og ned på slettelandet under. Forbi industriområde, blokkene på Åsenhagen, som må være Norges svar på Khrusjtsjovki, så over veien og i gang med å bakse med Skedsmokorsets byggesones alpine ekstremforekomst. En topprygg med en vanntårnliknende bygning, litt ryggtravers, så ned og tilbake til parkering >>>
Follo högalpin extrem
- Dato:
- 11.04.2020
Skyssoppdrag brakte meg til Follo. Tindesnoking for å få merverdi ut av turen avslørte Furuåsen i Svartskog. Det var spådd regn, men rett før kl 15 var det høyst levelig. Parkering ved kjørka, stinett, litt uunnseelig sti til topps på Furuåsen, men jeg var ganske sikker i min sak ved det nedraste tretårnet. Så var planen å dra seg ned til vegnettet via noe som så ut som en direkte sti til en vegstubb nord for Seiersten. Men stien ned fra "tårnet" gikk i oppløsning , og etter en kuttemanøver sto jeg ved en traktorveg hvor retningen ikke ga noe godt svar på hva som lønte seg. Jeg dro til høyre, blei litt bondefanga av retningen, og endte opp rett sør for der jeg hadde parkert. Herfra var det naturlig å fortsette på vegnettet, og jeg hadde heldigvis sko som ville >>>