Så skulle jeg endelig somle meg opp på toppen jeg hadde som blikkfang fra klasseromvinduet gjennom 3 fortærende kjedelige ungdomskoleår. Motorsykkel til masseuttak under åsen, østflanken opp. Et spenningsmoment var om denne, i lokal skala, bratte flanken hadde utviklingspotensial for klatrefelt. Noen skrenter hadde nesten-potensial, men jeg har aldri vært tilbake for å pusse ruter.
Toppen er frittliggende, og på dette tidspunktet var det i hvert fall noe utsikt. Så dette er nok en lavtindtur jeg kan tenkes å gjøre igjen.
Videre jogging ned i nordskaret tar en til utgangspunkt for Høgåsen.
Kommentarer