Langtur i Varangerhalvøya nasjonalpark (07.08.2025)  

Hadde pakket storsekken kvelden før på et bra Yr-varsel med sikte på besøk til Skipskjølen. Hadde meget velvillig fått låne både GPS, kart og myggnett av Knut Sverre, men var ikke helt familiær med bruken av denne, så hadde et håp om dekning og god nytte av Peakbook-appen. Hadde fått tips, igjen av Knut Sverre om å la telefonen stå i flymodus for å spare strøm. I tillegg kjørte jeg om morgenen til Vadsø fra Varangerbotn for innkjøp av power-bank(Jeg fikk bare ladet denne en liten halvtime før turstart, men fikk neste dag «boostet opp» mobilbatteriet fra under 40 til nesten 100%!)Start litt før kl 1000 i noe grått vær. Vei i starten som etter hvert gikk over i ATV-spor, først i østlig retning til Gjelhaugane og videre herfra ytterligere øst-nordøstover litt opp og ned i ca 10 km målt fra startpunktet. Meget lettgått, i tillegg en frisk bris i ryggen. Fra Gjelhaugane kunne man langt mot nord skimte en fjellrygg med en snøfonn i forkant, var det i denne retningen man skulle? At det så uhorvelig langt ut, var kontraproduktivt å tenke på; her var det bare å gå på.

Etter ca 10 km gikk sporene en del nedover samtidig som de svingte i en mer nordlig retning og snart måtte Høyelva krysses, den kunne steingås, mm man skled på stenene og plumpet uti som jeg gjorde. Etter kryssing av Høyelva videre etter ATV- spor. Kort etter elvekryssingen delte ATV-sporet seg i to; jeg fulgte et kort stykke det mest tydelig til høyre av disse, men det venstre minst tydelige sporet er det rette. Heldigvis oppdaget jeg feilen tidlig og fortsatte slakt oppover i nordlig retning.
Etter å ha gått jevnt uten pauser i 5 timer nådde jeg Øvre Flintelva som lå i en forsenkning i terrenget, ca 21 km gange fra startpunktet. Det hadde nå gått noen lette regnbyger men med mer truende skyer som kom inn fra sørvestlig kant og et stykke vest for meg gikk også en tordenbyge. Slett ikke meldt! Jeg valgte derfor å sette opp teltet i elvedalen ved Øvre Flintelva og ikke gå lenger oppover i flatere og mer ( lyn-) eksponert terreng.
Dette viste seg å være et riktig valg, for snart begynte regnet å tromme mot teltduken, og slik fortsatte det med bygenednør i flere timer. Etter å ha inntatt opptil flere måltider forsøkte jeg å gå til ro, men tror ikke jeg sov noe særlig denne natten. Ca kl 0350 merket jeg solstråler mot teltduken og kikket ut; lav sol i nordøst men fortsatt mørke skyer i sør, og toppområdet var skjult av skyer. Slappet av ytterligere en time, men etter å ha ligget under teltduken i 13 timer spiste jeg frokost og gjorde meg klar for etappen mot toppen. Det var fuktig i terrenget og lite vind( medvind) og horder av CO2/blod-junkies var straks rundt meg. Heldigvis funket Myggolf og etter hver Knut Sverres myggnett godt, og den konstante surringen var mer irriterende enn direkte plagsom. Peakbook-appen hadde fungert utmerket hele veien, også her «in the middle of nowhere» og jeg siktet rett mot der toppen skulle ligge. Terrenget vekslet mellom lettgått flatt tørt grusterreng med typisk kreklingvegetasjon men også våtere myrpartier og tuete områder. Tok etter hvert sikte på et grunt skar mellom 596-toppen(den med snøfonnen i sørøstflanken) og 609(600)toppen. Hadde sett for meg ur her, men overraskende lettgått grus og småsteinete terreng. Vel opp på bandet mellom 596 og 609 kunne jeg så se ryggen bortover mot Skipskjølen, som var dekket av tåkeskyer. Litt ned i et basseng før jeg tok fatt på den slake stigningen opp på sørvestforlengelsen av Skipskjølen, i nordøstlig retning.
Fortsatt lettgått underlag, før siste 2 km av ryggen gikk over i storsteinet ur, dog med mye flate steiner, så veldig tunggått var det ikke.
kom opp til en varde som jeg raskt skjønte ikke kunne være toppvarden og fortsatte på App- kurs videre. Flere markerte toppunkter bortover ryggen , og så endelig ca 600 meter fra toppen, materialiserte denne seg ut av tåken. Endelig, etter 12,5 km fra teltet, var jeg fremme! Og nå lettet også tåken delvis og jeg kunne se litt av landskapet omkring, særlig i østlig retning. Et toppunkt en drøy halvkilometer sørvest for hovedtoppen så like høy ut, og for å være i forkant at evt. «fantestreker» fra diverse."vesen"(You never know these days…) var jeg også oppom denne( Skipskjølen S) på returen. Toppunkter ytterligere SV for Skipskjølen S var tydelig lavere.
Tilbake omtrent samme vei, og nå klarnet det mer og mer opp. Etter 25 km morgen/ formiddagstur var jeg nede ved Øvre Flintelva igjen. Tidlig på morgenen hadde jeg vadet denne barbent, men veldig glatte steiner og lett for å traumatisere tær og føtter, så nå tok jeg av sokker og såler og vadet med sko over elven. Klokken var omkring 12, og hva nå? Jeg bestemte meg for å pakke ned teltet og etter et måltid begynte jeg å sige nedover, kanskje ny teltleir en mil eller så fra bilen?

Det gikk tregt med tung sekk oppover den slakke stigningen sør for Øvre Flintelva men kom så inn i et bra driv nedover mot Høyelva, som denne gang ble steingått tørrskodd. Gikk litt «på stumpene» videre med hyppige pauser, men tanken på en god seng til natten fikk meg til å droppe tanken om en ny natt i telt og det endte med at jeg gikk helt ned til bilen

Jeg var dyktig sliten men meget godt fornøyd med å ha gjennomført denne lengste av alle kommunetoppturene(?) alene og under skiftende værforhold. Veldig synd at Knut Sverre ikke kunne være med, tusen takk for gode råd, praktisk hjelp og oppmuntring underveis! Peakbook-appen fungerte supert hele veien og var til meget god hjelp. Ved å bruke flymodus og slå av telefonen i hvileperioder sparte jeg strøm, og med power-bank hadde jeg rikelig med batterikapasitet. Værforholdene gjør at det ikke blir høyeste terningkast.