Hadde pakket Storbekken kvelden før på et bra Yr- varsel med sikte på besøk til Skipskjølen. Hadde meget velvillig fått låne både GPS, kart og myggnett av Knut Sverre, men var ikke helt familiær med bruken av denne, så hadde et håp om dekning og god nytte av Peakbook-appen.Hadde fått tips, igjen av Knut Sverre om å la telefonen stå i flymodus for å spare strøm. I tillegg kjørte jeg om morgenen til Vadsø fra Varangerbotn for innkjøp av power-bank(Jeg fikk bare ladet denne en liten halvtime før turstart, men fikk neste dag «boostet opp» mobilbatteriet fra under 40 til nesten 100%!)Start litt før kl 1000 i noe grått vær. Vei i starten som etter hvert gikk over i ATV-spor, først i østlig retning til Venehaugane og videre herfra ytterligere øst-nordøstover litt opp og ned i ca 10 km målt fra startpunktet. Meget lettgått, i tillegg en frisk bris i ryggen. Fra Gjelhaugane kunne man langt mot nord skimte en fjellrygg med en snøfonn i forkant, var de i denne retningen man skulle? At det så uhorvelig langt ut, var kontraproduktivt å tenke på; her var det bare å gå på.
Etter ca 10 km gikk sporene en del nedover samtidig som de svingte i en mer nordlig retning og snart måtte Høyelva krysses, den kunne steingås, mm man skled på stenene og plumpet uti som jeg gjorde. Etter kryssing av Høyelva videre etter ATV- spor. Kort etter elvekryssingen delte ATV-sporet seg i to; jeg fulgte et kort stykke det mest tydelig til høyre av disse, men det venstre minst tydelige sporet er det rette. Heldigvis oppdaget jeg feilen tidlig og fortsatt slakt oppover i nordlig retning.
Etter å ha gått jevnt uten pauser i 5 timer nådde jeg Øvre Flintelva som lå i en forskning i terrenget. Det hadde nå gått noen lette regnbyger men med mer truende skyer som kom inn fra sørvestlig kant og et stykke vest for meg gikk også en tordenbyge. Slett ikke meldt! Jeg valgte derfor å sette opp teltet i elvedalen ved Øvre Flintelva og ikke gå lenger oppover i flatere og mer ( lyn-) eksponert terreng.
Dette viste seg å være et riktig valg, for snart begynte regnet å tromme mot teltduken, og slik fortsatte det med bygenednør i flere timer. Etter å ha inntatt opptil flere måltider forsøkte jeg å gå til ro, men tror ikke jeg sov noe særlig denne natten. Ca kl 0350 merket jeg solstråler mot teltduken og kikket ut; lav sol i nordøst men fortsatt mørke skyer i sør, og toppområdet var skjult av skyer. Slappet av ytterligere en time, men etter å ha ligget under teltduken i 13 timer spiste jeg frokost og gjorde meg klar for etappen mot toppen. Det var fuktig i terrenget og lite vind( medvind) og horder av CO2/blod-junkies var straks rundt meg. Heldigvis funket Myggolf og etter hver Knut Sverres myggnett godt, og den konstante sutringen var mer irriterende enn direkte plagsom. Peakbook-appen hadde fungert utmerket hele veien, også her «in the middle of nowhere» og jeg siktet rett mot der toppen skulle ligge. Terrenget vekslet mellom lettgått flatt tørt grusterreng med typisk kreklingvegetadjob men også våtere myrpartier og tuete områder.
Skipskjølen synlig på returen, hovedtoppen ca midt i bildet, Skipskjølen S like til venstre for denne og til venstre et lavere toppunkt som ser høyest ut.
Kommentarer