Trugetur til Litleskjerdingen (10.01.2026)


Startsted Nakkereset (304moh)
Sluttsted Nakkereset (300moh)
Turlengde 2t 16min
Distanse 5,1km
Høydemeter 384m
GPS
Bestigninger Litleskjerdingen (678moh) 10.01.2026
Andre besøkte PBE'er Reset p-plass (305moh) 10.01.2026
Bilde #1: Jeg hadde nettopp fått meg nye truger, og var ivrig etter å få tatt meg en prøvetur.
Bilde #1: Jeg hadde nettopp fått meg nye truger, og var ivrig etter å få tatt meg en prøvetur.
Bilde #2: På Nakkereset, like etter avmarsj fra parkeringsplassen. Der var brukbart med snø for en trugetur.
Bilde #2: På Nakkereset, like etter avmarsj fra parkeringsplassen. Der var brukbart med snø for en trugetur.

Jeg hadde kort tid før denne januardagen kjøpt meg et par helt nye truger, som jeg hadde lyst til å teste ut; og det passet fint med været, for det hadde kommet noe snø, men jeg var usikker på om det var nok snø for en skitur. Jeg parkerte bilen oppe på parkeringsplassen på Nakkereset, spente på meg trugene, og la i vei. Det er for bratt opp på Litleskjerdingen dersom man peiler seg rett inn mot toppen med det samme man har forlatt parkeringsplassen. I stedet går man mot nordvest til man liksom er borte ved "foten" av fjellet, for så å dreie vestover. Når man så har gått ca. 1 km fra utgangspunktet, vender man nesen nordover, og forsøker å finne en trasé opp gjennom skogen, uten for mye trær i veien. På denne måten får man oppstigningen et godt stykke vest for den nevnte brattsida av fjellet. Etterhvert når man så vestryggen på fjellet, og kan gradvis begynne å dreie østover.

Bilde #3: Utsikt oppover i retning av toppen.
Bilde #3: Utsikt oppover i retning av toppen.
Bilde #4: Utsikt utover mot Tennfjorden/Grytafjorden.
Bilde #4: Utsikt utover mot Tennfjorden/Grytafjorden.

Skogen oppover her er stedvis ganske tett, og man ender stort sett opp med å følge sine egne skispor ned igjen; og derfor gjelder det altså å se etter lysninger der trærne ikke står for tett. På ca. 550 m.o.h. var jeg imidlertid over skogen, og kunne bevege meg friere oppover. Snøen her oppe var fin å gå i, og jeg tok meg litt etter litt opp mot topp-platået. Etterhvert som jeg nærmet meg toppen, var der en del avblåste partier der steiner stakk ut av snøen. Noen steder måtte jeg gå i en vid bue rundt slike steinete partier, mens jeg andre steder bare kunne labbe over, i og med at fellene jo beskytter sålen på skiene.

Bilde #5: Fra toppen [678 m.o.h.]. Utsikt mot Rekdalen, Furlandet og Molde.
Bilde #5: Fra toppen [678 m.o.h.]. Utsikt mot Rekdalen, Furlandet og Molde.
Bilde #6: Skjerdingen [1061] og Blåskjerdingen [1069 m.o.h.].
Bilde #6: Skjerdingen [1061] og Blåskjerdingen [1069 m.o.h.].

Jeg nådde toppen, og bestemte meg for å være fornøyd med dette. Jeg har én gang tidligere fortsatt ned igjen på nordsida av Litleskjerdingen, og derfra opp på selve Skjerdingen; også det under en trugetur. Nå var det imidlertid allerede langt på dag, og sola går tidlig ned på denne tida av året; så jeg bestemte meg for å returnere, og heller spare Skjerdingen til en annen anledning. Ned igjen fulgte jeg som ovenfor nevnt bare mine egne skispor. Det var greit å kjøre til jeg var nede igjen ved skoggrensen, deretter så var det å passe seg for trær. Nede igjen på 450 høydemeter, kommer man til et slags bredt, slakt platå, og her nede er det en trasé hvor trærne ikke står så tett, og hvor jeg måtte stake, for herfra er det for flatt til at det nytter å renne noe særlig. Når man nærmer Nakkereset er terrenget imidlertid på nytt litt kupert, og jeg kunne renne det siste stykket ned igjen til bilen.

Bilde #7: Solnedgang bak Jønshornet og Randers topp, sett fra topplatået på Litleskjerdingen.
Bilde #7: Solnedgang bak Jønshornet og Randers topp, sett fra topplatået på Litleskjerdingen.

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.