Fjelltur til Eggenibba med Dag (12.10.2025)
| Startsted | Høgredalsvegen Parkering (542moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Høgredalsvegen Parkering (542moh) |
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 3t 05min |
| Distanse | 5,0km |
| Høydemeter | 841m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Eggjenibba (1338moh) | 12.10.2025 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Eggjeelva bru (540moh) | 12.10.2025 15:07 |
| Høgredalsvegen parkering (542moh) | 12.10.2025 15:07 |
![Bilde #2: Eggenibba [1338 m.o.h.] sett fra parkeringsplassen.](https://images3.peakbook.org/images/14939/Solan_20260130_697cd32f4d437.jpeg?p=xtralarge)
Min sønn og jeg hadde hvert vår ærend i Bergen, men valgte å kjøre sammen sørover; og planla da å ta én fjelltur underveis på vei til Bergen, og én på vei hjem igjen noen dager senere. Jeg har mange ganger kjørt gjennom Våtedalen mellom Byrkjelo og Skei når jeg har vært på vei mellom Nordfjord og Sunnfjord, og har da lagt merke til Eggjenibba, et fjell som fra avstand ser ut til å reise seg midt i dalføret; selv om det rent definisjonsmessig selvsagt er én dal på hver side av fjellet (Våtedalen på vestsida av fjellet, og Øvredalen på østsida).
For ikke å bruke for lang tid på turen (vi skulle tross alt helt til Bergen denne dagen), kjørte vi like opp i Øvredalen, og parkerte på Høgredalsvegen parkering, som ligger 542 m.o.h. Har man bedre tid på seg, er det også tillaget en parkeringsplass nede på ca. 375 m.o.h. og legger man ut på turen derfra, følger man på en måte nordryggen av fjellet helt fra start. Starter man derimot oppe i Øvredalen, må man først opp den bratte fjellside på østsida av denne fjellryggen, før man kommer opp på "nordeggen", og kan følge denne videre til topps.
Fra parkeringsplassen oppe i Øvredalen, går det en tydelig og i grunnen grei sti opp på fjellet. Den krysser Eggjeelva nesten med det samme (bilde #4). Deretter krysser den ei myr, og etter kanskje 300 meter er man borte ved foten av fjellet. Herfra snirkler den samme stien seg bratt oppover fjellsida. Da vi var der, var stien til dels gjørmete og med dårlig fotfeste mange steder; men den var aldri vanskelig å finne. Etter nokså nøyaktig 30 minutter var vi oppe på nordryggen, og her, på ca. 840 høydemeter, møttes de to stiene, dvs. den vi gikk på og den som opp fra den nederste parkeringsplassen.
Nå var det bare å følge nordryggen videre oppover. Ved knapt 1000 høydemeter var det bygget en flott gapahuk (bilde #6). Etter dette kom vi til noen bratte avsatser (bilde #7), men de var aldri så bratte at ikke det var en passasje å finne videre oppover. Et sted delte stien seg i to, og der kunne man enten ta til høyre, og følge noen Sherpatrapper videre, eller man kunne fortsette rett oppover, og da bød turen på et parti med litt klyving. Vi valgte klyvingen, men det var i grunnen bratt bare helt i starten, før eggen flatet ut igjen, og det ble lettere. På ca. 1150 m.o.h. møttes de to stiene igjen, og her oppe hadde fjellryggen flatet såpass ut, at det nå var plankekjøring videre opp til topps.
Fra toppen var det fin utsikt, både i retning Skei og i retning Byrkjelo. Hadde vi hatt bedre tid på oss, ville vi fulgt fjellryggen videre sørover, for så å følge Øvredalen tilbake til bilen. Vi mistenkte imidlertid at det ville være mer tidkrevende å gå den veien, og bestemte oss derfor for å følge samme vei ned igjen som vi hadde kommet opp.
Turen ned igjen var grei skuring. Nede på 1150 høydemeter tok vi nå trappe-traséen (bilde #13), mest for å ha prøvd denne også. Denne omveien var i og for seg ganske praktisk, for det var glatt enkelte steder i den alternative traséen, mens trappene var tørre og fine. Hvorfor de har anlagt trappene slik at de et sted går ganske langt ned på vestsida av fjellet for så å gå opp igjen, det vet jeg ikke. Når man først går i gang med å lempe på så store steiner, skulle man tro det ikke var så vrient å byggen en trapp som ikke var som en berg- og dalbane.
Kommentarer