Til Rørsethornet, Ræstadhornet og Grøtet (13.07.2024)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi hadde pratet litt om å ta oss en fjelltur denne dagen, eldste datter og jeg, og så falt valget på Rørsethornet [659] og Ræstadhornet [729 m.o.h.] på Otrøya. Jeg hadde også en liten tanke om å fortsette til Grøtet [698], og så eventuelt å returnere til Rakvågen via Foksåta [632] og Skåla [607 m.o.h.]; men dette var litt avhengig av hvor tung turen viste seg å være, og hva vi hadde krefter til. Vi tok ferje til Dryna, og kjørte til Rakvågen. Det viste seg imidlertid å være festivaluke i Misund, og det var mange som skulle gå Misundtrappene denne dagen; så det var ikke plass til oss på den vanlige parkeringsplassen, så vi endte med å parkere langs veien i stedet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Turen oppover trappene er temmelig bratt i starten, men ikke verre enn at vi hadde et nokså kjapt tempo oppover. Det var som sagt mye folk i trappene denne dagen. Vi gikk forbi en hel del som gikk i rolig tempo, så var det noen som gikk omtrent like fort som oss; og så var det enkelte sprekinger som faktisk løp forbi oss oppover bakkene. Skydekket lå lavt denne dagen, så vi kunne ikke se noen av fjelltoppene i området. Etterhvert kom vi opp i selve skydekket, og utsikten ble enda dårligere, men da vi nærmet oss utsiktspunktet på 464 m.o.h. (bilde ## 3 & 49, så vi noen gløtt av blå himmel, og kunne ane at vi nok snart ville være over skydekket.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter det nevnte utsiktspunktet, er traséen (og dermed også trappen) ikke på langt nær så bratt lenger; og det ble lettere å gå. I tillegg til alle som var på vei oppover, var det nå også et økende antall mennesker som var på vei ned igjen. Da vi ankom på toppen av Rørsethornet, var det fullt av folk som satt rundt om på steinene der oppe, og spiste lunsj/matpakke dør de skulle ned igjen. Vi fortsatte litt forbi både hovedtoppen og en liten knaus rett bortenfor, før vi fant oss en stor stein der vi kunne slappe av litt og få i oss litt proviant vi også.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter pausen fortsatte vi mot Ræstadhornet [729 m.o.h.], det nest høyeste fjellet på Otrøya (etter Opstadhornet, som er 8 meter høyere). Det gikk to stier her, den ene ute langs kanten til venstre, og den andre litt mer direkte i retning Ræstadhornet. Vi fulgte den ute på kanten, men skyene under oss, gjorde at vi likevel ikke fikk noe utsikt (bilde #11). Vi fortsatte videre opp til varden helt øverst på Ræstadhornet, før vi på nytt tok oss en liten pause. Hadde første delen av turen vært folksom, var det nå heller sparsomt ved folk. En familie som mer eller mindre hadde gått sammen med oss på vei opp trappene, hadde tydeligvis bestemt seg for å besøke Ræstadhornet de også, for nå kom de gående et stykke bak oss. Utenom dem, møtte vi bare et par andre som kom gående i motsatt retning av oss; antagelig noen som var i ferd med å gå Otrøya på tvers.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi fortsatte langs stien, som nå førte oss ned i skaret mellom Ræstadhornet og Grøtet. Dette skaret er ganske dypt, og stien nedover temmelig bratt deler av veien. Man må ned hele 141 høydemeter, før man kan begynne å ta seg oppover på Grøtet. Stien på denne sida av skaret er brattest i førsten, og flater deretter gradvis noe ut. Etterhvert som vi nå kom opp i høyden igjen, kunne vi se at det var mindre skyet lengre innover i Romsdal, og vi fikk faktisk ganske fin utsikt like til Molde (bilde #16). Stien videre (den som går Otrøya på tvers), går av en eller annen grunn ikke innom toppen på Grøtet. Vi ønsket imidlertid å kunne loggføre at vi hadde vært også på denne toppen, og vi tok derfor av fra stien (mot høyre), og peilet oss direkte inn på toppen, som er den tredje høyeste på Otrøya (bilde #17).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Dalføret mellom Grøtet og Foksåta var dypere enn jeg hadde vært oppmerksom på, pluss at terrenget her var ganske myrlendt; og dermed kostet turen over til Foksåta oss mye mer krefter enn det jeg hadde kalkulert med. Vel oppe på Foksåta, bestemte vi oss derfor for å droppe Skåla [607 m.o.h.], som vi hadde lurt på å "plukke med oss" på vei tilbake til Rakvågen. Nede ved Lomtjøna, la vi derfor kursen nedover mot Mørkevatnet [303 m.o.h.] helt innerst i Vågsdalen (se kart/GPS-tracking). På kartet var det avmerket en sti nedover her, men den var nærmest helt gjengrodd, så det var kun ved GPS-navigering at vi stort sett klarte å følge traséen ned til Mørkevatnet. Fra Mørkevatnet og utover Vågsdalen var stien noe tydeligere, bortsett fra der hvor det var litt vel myrlendt. Nede på ca. 120 m.o.h. kom vi så til en skogsvei, som vi fulgte tilbake til Rakvågen, og derfra gikk vi hovedveien tilbake til bilen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm