Til Giskemonibba med Bror og Sol (04.08.2023)
| Startsted | Fjellstova, Ørskogfjellet (330moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Fjellstova, Ørskogfjellet (330moh) |
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 3t 14min |
| Distanse | 10,3km |
| Høydemeter | 597m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Giskemonibba (687moh) | 04.08.2023 15:05 |
|---|
![Bilde #1: Utsikt mot Giskemonibba [687 m.o.h.] fra Nysætra på Ørskogfjellet.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20230805_64cd773c7bbce.jpg?p=xtralarge)
Været var ikke det aller beste denne dagen, men jeg hadde nå likevel litt lyst til å komme meg ut i frisk luft, og når jeg spurte, så hadde yngste sønn og eldste datter lyst til å være med. Jeg foreslo at vi kunne ta turen opp på Giskemonibba [687 m.o.h.], for der hadde ingen av oss vært før, pluss at det, ut fra antall høydemeter skulle være en rimelig grei tur å gå. Vi kjørte inn til Sjøholt og opp på Ørskogfjellet, hvor vi parkerte oppe ved Fjellstova [330 m.o.h.]. Turen viste seg helt grei å gå herfra, men et alternativ hadde vært å parkere ned i Landedalen, der det er skiltet P-plass for Den Trondhjemske Postvei [210 m.o.h.], og enda et alternativ ville vært å kjøre innover postveien, og videre innover Kvanndalsvegen, hvor det er en parkeringsplass [266 m.o.h.] like før brua over Ørskogelva (se bilde #8).
Men fra Fjellstova gikk vi nå først knapt 100 meter sørover langs europaveien, før vi krysset denne, og fulgte Haugsætervegen gjennom hyttefeltet på Nysætra, og videre til vi var ca. 100 meter fra Haugsætra. Her tok vi til høyre ned den gamle postveien fra 1786. Denne var merket med et digert treskilt (bilde #2), så det var ikke noe problem å finne fram. Postveien gikk nokså bratt nedover, den er visstnok bygget etter et gammelt konsept der man valgte lange rette strekninger framfor slakke stigninger. Vi fulgte postveien ca. 500 meter, og kom så til et kryss, der vi tok til venstre på Kvanndalsvegen, en grusvei som fører inn til Kvanndalssætra, i Kvanndalen, på andre sida av Ørskogelva. Den gamle postveien er i bruk som en del av Kvanndalsvegen fra nede i Landedalen og opp hit, mens den delen av postveien som vi nettopp hadde gått på, er stengt for biltrafikk.
Vi fulgte så Kvanndalsvegen ned til Ørskogelva, hvor den krysser elva på ei betongbru (bilde #4). På andre sida av elva klatrer grusveien så en anelse brattere enn elva opp til Kvanndalssætra, og her fulgte vi veien til vi var ca. 200 meter fra Kvanndalssætra, hvor det stod skiltet Giskemonibba på et skilt i veikanten (bilde #6). Her tok vi av fra vegen, og begav oss oppover mot Giskemonibba på en nokså godt synlig sti (bilde #7). Turen videre oppover var helt grei å gå, for stien oppover fjellryggen var god, selv om det var nokså vått, og selv om vi etterhvert også fikk litt regn.
Etterhvert som vi kom opp i høyden, fikk vi ganske god utsikt i retning Fjellstova og Nysæternakken (bilde #10). I retning Høgsvora og Geitenibba hang imidlertid skydekket så lavt at man ikke fikk sett stort av fjellene. Etterhvert kom vi også opp i skydekket selv, og da så vi ikke stort i noen retning (bilde ## 11 & 12). Tåka ble riktig nok aldri så tett at det bød på noe problem å finne fram, men det var på en måte litt synd å stå på toppen av Giskemonibba, og ikke en gang kunne se ned til Sjøholt.
![Bilde #9: Utsikt utover Kvanndalssætra hyttefelt. Fjellet i bakgrunnen er Benkene [642 m.o.h.], en slags nordvestlig rygg på Høgsvora. Hadde skydekket ikke vært så lavt, hadde vi noe lengre til høyre sett rett bort på toppen av Høgsvora [1163 m.o.h.]. Når vi som gymnasiaster tilbake på 80-tallet var på skiutflukt («skolens skidag»), var det passasjen gjennom Kvanndalen vi benyttet på vei over fra Ørskogfjellet til «Vaksvikfjellet».](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20230805_64ce3df02f87f.jpg?p=xtralarge)
Det blåste godt oppe i høyden denne dagen, og været var ganske surt, så vi ble ikke lenge på toppen. Maten vi hadde tatt med oss for å spise på toppen ble med ned igjen, og spist i bilen etterpå. Ned igjen gikk turen langs samme trasé som vi hadde benyttet oppover. Hadde været vært bedre, hadde vi nok på veien tilbake lagt turen innom Dynjafossen, et 12 meter høyt fossefall i Ørskogelva drøyt 100 meter nedenfor Kvanndalsvegbrua, men slik dagen var, syntes vi i grunnen at vi hadde gått langt nok. Vi fulgte derfor bare Kvanndalsvegen tilbake til Postveien, og så fulgte vi Postveien opp den bratte bakken til Nysætra og Fjellstova igjen.
Kommentarer