Makalausfjellet med gode venner

Dato:

14.07.2023

Distanse:

5,4km

© Ole-Petter Andersen Bursdagsfeiring på toppen.

Kjeldeknatten

Dato:

10.07.2023

Distanse:

3,2km

Makalausfjellet med Anette

Dato:

09.07.2023

Distanse:

5,3km

© Ole-Petter Andersen Formen er fortsatt varierende, men i dag slo det til både med god form og flott vær. Anette ville gjerne være med, ikke minst for å sørge for at jeg ikke holdt for høy fart i forhold til hva jeg tåler. (Forrige tur på Makalaus gikk jeg alene, og selv om jeg prøvde å ta det med ro, fikk jeg en fæl dag etterpå.) Jeg la merke til at bjørkekrattet langs stien tiltar, og det er stor forskjell fra 15-20 år tilbake, slik jeg husker det. Tregrensa kryper merkbart oppover - også på Makalaus. Tok med håndsag, da jeg huska en stor bjørk som var falt over stien. Dermed var jeg sysselsatt underveis, mens Anette foreleste om floraen omkring oss. En del folk og noe fluer, og ganske vått en del steder, men vi hadde fjellstøvler, så vi var godt forberedt. Tok en fin rast på "Steinkjerringa". >>>

Kjeldeknatten

Dato:

28.06.2023

Distanse:

5,0km

© Ole-Petter Andersen Sykla opp. Tok med meg turmålpunkt i kommunens turkarusell også.

Glede på Makalausfjellet

Dato:

26.06.2023

Distanse:

5,6km

© Ole-Petter Andersen Etter gårsdagens tur med pack-raft på Damtjern på Liaåsen, og pølse-steking og kaffe med Anette (som heller ville bade, mens jeg padla), og etter en 25 min lett sykkeltur med el-sykkelen på ettermiddagen, var jeg klar for den første lille fjellturen helt alene på nesten to år. Bare å kjøre bilen opp til Makalaus ga meg stor glede, da jeg knapt har kunne kjøre i den verste sykdomstiden. Nydelig vær, og jeg ruslet rolig innover og nøt det hele. Man vet ikke hva man har, før man har mistet det. Helsa er lett å ta for selvsagt. Jeg var takknemlig hele veien, og sugde inn sanseinntrykkene. Hadde overskudd nok til noen småtopper underveis også! Vindøkningen var påtagelig, men jeg tok meg tid til en lunsj ved Flystøtta, der det er satt ut benker. Spent på om formen vil ta seg videre >>>

Gjensyn med Fjellenden

Dato:

24.06.2023

© Ole-Petter Andersen Vinteren ble overhodet ikke så god helsemessig som jeg trodde i høst, men utover våren har det stadig gått bedre. Noen små stolpejakt-turer med Anette og sykkelturer i juni, gjorde at jeg følte meg klar for å prøve meg litt forsiktig på motbakker igjen. Nesten 2 år siden jeg var på Fjellenden! Tok el-sykkelen fra parkeringa og opp til Fræningen, og ruslet i varmen opp. Hvert steg føltes som en seier, og samtidig så velkjent og naturlig. Var litt spent på den siste bratta, og holdt et svært lavt tempo. Så lavt, at noen amerikanere som var på vei ned fra toppen, følte for å trøste meg, og fortalte at det kun var kort igjen. Jeg svarte at det visste jeg, for jeg har vært over 100 ganger der oppe! Jeg vurderte å si noe om hvor beveget jeg egentlig var over å klare å gå >>>

Gjensyn med Kjeldeknatten

Dato:

14.10.2022

Distanse:

3,3km

© Ole-Petter Andersen Med Anette. Spiste nær toppen.

Makalaus

Dato:

03.10.2022

Distanse:

5,6km

© Ole-Petter Andersen Anette var med til tjernet.

En smak av Makalaus

Dato:

25.09.2022

Distanse:

1,7km

© Ole-Petter Andersen

På vei tilbake til livet

Dato:

21.09.2022

Distanse:

2,3km

© Ole-Petter Andersen Rundt ett år har gått siden jeg var på tur sist. Den gang, på Skåleberget, visste jeg lite hvilket forferdelig år jeg hadde i vente, men kjente på meg at noe var galt, der jeg satt ved bålet og dirret og skalv svakt hele tiden. Fordi mange har fulgt meg i årevis her på peakbook, skal jeg svært kort forklare hva som skjedde meg: Covid-vaksinedose nr 2 trigget noe i immunforsvaret mitt, som gjorde at gamle flåttsymptomer ble vekket til live, og især den fryktelige blodparasitten babesia. Antibiotikaen jeg fikk fra Polen virket dårlig, da hele immunforsvaret lot til å være kraftig svekket. Jeg ble 99% sengeliggende i 4 måneder, men utover seinvinteren/våren kom jeg i alle fall så vidt på beina igjen. Klarte med nød og neppe å komme meg til Gdansk igjen sammen med kona, og >>>