Makalausfjellet

Dato:

21.08.2012

Bitihorn

Dato:

16.08.2012

"Hviledag" på Tverrbottindene

Dato:

12.08.2012

Turlengde:

6:00t

Distanse:

9,5km

© Ole-Petter Andersen De siste to dagene med langturer og masse høydemeter tvang fram en roligere dag, tross finværet. Jeg hadde igjen noen av Tverrbottindene, som ligger lett tilgjengelig fra vei, så målet for dagen ga seg selv. Fra en p-lomme i Leirdalen var det stø kurs opp lia nordover til Leirløyfte. Noe bratt og løst her, før jeg kom opp i skaret mellom vesttoppene og Store Tverrbottind. Nydelig vær og vindstille! Jeg satte igjen sekken, og gikk greit opp på 2110m . Herfra var egga svært utsatt og bratt, men jeg så tråkk nede i sørflanken. Det ble noen meter tilbake og særlig nedover, før det ble greit (men noe løst) bort til ei renne som ledet opp dit jeg ville. Lett klyving i renna, og bare moro i solsteika. Likevel var det såpass mye klyving at jeg satte igjen stavene. Da jeg etterpå tok ut noen løse steiner i sørrenna og >>>

Store Veotinden mm

Dato:

11.08.2012

Turlengde:

13:00t

Distanse:

45,4km

© Ole-Petter Andersen I flott vær skulle endelig Veotinden til pers! Sykla fra p-plassen ved Grønbu inn mot Glitterheim, før jeg tok beina fatt. På bro over Veo, og så fulgte jeg t-stien mot Memurubu en halv kilometer, før jeg fortsatte i lettgått terreng 4-5 km mot SV, og etter hvert opp bratta med kurs for Nordre Veotinden. Breen ved denne er mye avsmeltet, og jeg fulgte snøen rett ved en morene et stykke, før jeg i løs ur tok meg opp på ryggen. Nordre Veotind og Nordre Styggehøbretind Som forventet var det en bratt hammer her, og jeg søkte ned mot venstre (sør) og fant en renne . Litt klyving her, (et punkt svak toer-klyving) og så var jeg oppe. Egentlig hadde jeg lest turbeskrivelsen litt for overfladisk, for jeg trodde renna var den gule trekanten i "Helgesens bibel" - og utforsket ikke egga engang! Veotinden dominerte utsikten >>>

Sommerens dårligste veivalg

Dato:

10.08.2012

Turlengde:

11:00t

Distanse:

26,6km

© Ole-Petter Andersen Opplett var meldt først ut på ettermiddagen, og i mangel av en full dag med godvær valgte jeg å besøke enkle topper i Trollsteinkvelven. Men bestemmelsen om å ta meg ned via blåisen vest for Grotbreahesten angrer jeg på – det ble egentlig sommerens dårligste veivalg, og turen hadde potensiale i seg til virkelig å bli farlig. Fra p-plassen ved Grønbue fulgte jeg veien inn Veodalen et lite stykke, før jeg etter Bergenusstjønnet tok meg enkelt og behagelig opp lia i nordvest, og gikk nord for Bergenusshaugen, og inn i Trollsteinkvelven. I ettertid tror jeg at jeg burde fulgt sørsiden av elva tettere innover her, og sluppet flere områder med steinur, som i det fuktige været var glatt og sleipt. Opp øst for Grotbreahesten var det ikke så mye snø igjen, og mye løs ur måtte passeres. Jeg fulgte brekanten >>>

Fin sti til Hjelmen

Dato:

04.08.2012

Turtype:

Fottur

Distanse:

3,3km

© Ole-Petter Andersen Sammen med Chris (Christian König) Parkerte ved stistart. Skilting og rødmerket sti helt til topps. Vi passerte Trollstien, Bjønnetrappa m.m, men dessverre foregikk det meste i tåka. Noe opplett i været ble det aldri. Ved gps 32 V 473730 6990732 på 587 m svinger stien mot Hjelmen mot NØ og oppover NV-ryggen på Hjelmen til topps. Går man rett fram i dette krysset (østover) kommer man til Tverrlihytta i følge et skilt. Ganske bratt enkelte partier mot slutten, men helt uproblematisk. Et lite tjern helt på toppen var litt overraskende å møte. Gjemt plastbeholder med bok inni den store steinvarden. Vi spiste i ly av varden, før vi ruslet ned igjen. 3:20 på tur. Stitracket stemmer ikke helt med kartet, det var vår erfaring. Eller stien er kanskje lagt litt om?

Rusletur i fjæra

Dato:

03.08.2012

Turtype:

Fottur

Distanse:

6,5km

© Ole-Petter Andersen Sammen med Chris (Christian König) Vi trengte en rolig dag, og Smølas høydepunkt kunne neppe utgjøre store utfordringen. Parkerte den ene bilen før ferga, og sparte en 100-lapp hver vei på det. Etter ferga var det ikke mange kilometerne før vi parkerte ved en gård. Her var det en urgammel minnestein; Kulisteinen , hvis inskripsjon for første gang bruker ordet Norge, kult! Vi plundret litt med å finne en god sti, og følte starten ble veldig privat, der vi tuslet rundt helt inne på gården. Også tilbake gjorde vi litt research om en bedre vei. Tracksporet vårt er dermed ikke det beste å følge, men jeg legger inn en rute på kartet her på peakbook, som jeg tror må være den beste; lite privat og samtidig en effektiv og rask vei mot toppen. Vi manglet 600 meter på å ha gått hele ruta. Toppen ble «besteget» fra >>>

Verken - ved Innveien på Veiholmen

Dato:

03.08.2012

Freikollen

Dato:

02.08.2012

Turtype:

Fottur

Distanse:

2,3km

© Ole-Petter Andersen Sammen med Chris (Christian König) I dag var værvarselet ypperlig, og etter en solid frokost utenfor en butikk i godværet, kjørte vi til boligfeltet Freiåsen. Etter litt roting her oppe, fant vi endelig et lite unnselig skilt som sa "Freikollen." Jeg hadde en mistanke om at det var flere veier opp hit, og at denne var mest kjent for de lokale. P-lomma var ganske sidebratt, men det gikk ok. På god sti bar det oppover, og snart kom vi inn på en motorveisti, som kom opp fra øst. Der nede er nok den store p-plassen for denne toppen, ja. Snart var vi over vegetasjonen og kleggen, og humøret steg ytterligere. Stien delte seg, og vi tok av opp mot høyre (øst), og fikk litt småklyving her og der opp til toppen. Her er mange ulike tråkk som fører fram! En snau time opp. Varde og bok, og en mindre varde ved siden av, som >>>

Stabben (Innerbergsalen) "extended"

Dato:

02.08.2012

Turtype:

Alpintur

Turlengde:

6:30t

Distanse:

8,7km

© Ole-Petter Andersen Siden været var flott, og dagen fortsatt ung, foreslo jeg en skikkelig ekspedisjon for Chris (Christian König) , som straks syntes forslaget var bra. Da vi fem timer seinere plundret oss ned den store renna fra toppen, er jeg ikke sikker på om han var like enig… Vi satte igjen en bil ved gården Stabben , ved Sålåsundet, (vest for Stabben 827 m) med tanke på returen på kvelden. Nedenfra så renna fra toppen ut til å være grei skuring helt ned igjen – med mulighet for å søke inn på den skogkledte bratte ryggen dersom uforutsette problemer. Så fortsatte vi med bilen min, helt ned til gården Innerberg i sør, og forbi denne. Nå ble veien langt dårligere og smalere, og jammen møtte vi en elektriker i bilen sin her. Passeringen gikk på utrolig vis, og Chris ropte begeistret og høyt av glede for at det var jeg – og ikke han >>>